Dagen startet med en felles strategisamling med bispedømmerådet og administrasjonen, altså de ansatte ved bispedømmekontoret.
Sokneprest i Slagen, Harald Hauge (bildet), innledet om Den norske kirkes selvforståelse og rolle i det livssynsåpne samfunn (lenke). Hauge har vært medlem i utvalget som utarbeidet rapporten og ga folkevalgte og ansatte viktige utfordringer å jobbe videre med, som hvilke nye muligheter og handlingsrom det livssynsåpne samfunnet gir Den norske kirke.
Rapporten oppsummerer hvert kapittel med spørsmål til refleskjon og samtale. Dette gjør rapporten til et levende dokument som vi også anbefaler andre å bruke aktivt.
Revidering av handlingsplan
Videre ble det jobbet grundig med bispedømmest egen handlingsplan Fra mål til delmål, som bygger på den nasjonale strategiplanen for Den norske kirke. Handlingplanen strekker seg fra 2023-2029, og arbeidet med å revidere planen ble nå igangsatt.
Noen delmål er innfridd, andre er underveis, og nye tillegg kom inn i det videre arbeidet.
– Sammen fortsetter vi arbeidet for at kirken i Tunsberg skal åpne rom for tro, være der livet leves og være mer for flere, sier Lill Tone Grahl-Jacobsen, leder i bispedømmerådet.
Det ble jobbet i grupper med å revidere bispedømmets handlingplan frem mot 2029. Her ser vi fra venstre Tore Dvergastein, kulturrådgiver, Sveinung Hansen, domprost, Frode Magnar Andersen, medlem i bispedømmerådet og sokneprest i Horten, Lill Tone Grahl-Jacobsen, bispedømmerådsleder, og Michael Onsrud, kirkefagsjef.
Bispedømmerådets saker
På bispedømmerådsmøte var det to viktige saker på agendaen. Bispedømmerådet har tidligere bedt stiftsdirektøren utrede framtidig prostistruktur med sikte på å redusere antall prostier, men utredningsarbeidet har vært utsatt i påvente av føringer fra Kirkerådet. Bispedømmerådet ba nå stiftsdirektøren igangsette dette utredningsarbeidet umiddelbart.
Videre vil bispedømmerådet sende brev til alle menighetsråd hvor vi oppfordrer til samtale og diskusjon om sammenslåing av menighetsråd eller tettere samarbeid.
– Dette handler om å lette rekruttering til rådene, bidra til en organisering som muliggjør administrativ støtte, og tydeliggjøre menighetsrådets ansvar som et "styre" for soknet, sier Grahl-Jacobsen.
Den andre viktige saken var regnskap. Den gode økonomistyringen har gitt kontroll, og bispedømmerådet retter en stor takk til stiftsdirektør, biskop og prostene for godt lederskap på dette området.