Historie
1200-tallet var en storhetstid i Norge. Landet var selvstendig og ble stadig bedre organisert.
Kirken fikk inntekter fra eiendommer, handel og gaver. Den ble godt organisert. Den vesteuropeiske kirken hang sammen, og kirken i Stavanger hadde forbindelser med paven i Roma.
Katedralskolen i Stavanger gav presteutdannelse.
På denne tiden bestemte også Kongen at Stavanger skulle være en kirkelig styrt by. Inntektene fra kongens eiendommer og andre skatteinntekter skulle gis til kirken. Dette såkalte «Stavangerprivilegiet» varte til 1425.
I 1272 brant Domkirken. Paven i Roma engasjerte seg og lovte belønning til de som besøkte kirkeruinene. På slutten av 1200-tallet ble bispekapellet bygd, av den første biskopen som var rogalending, biskop Arne. Kongsgård ble biskopens bolig.
I denne perioden ble det bygget flotte steinkirker på Avaldsnes, Hesby, Ogna og Utstein.
I 1327 måtte paven sende en pavelig skatteinnkrever fra Roma for å få det han skulle ha av kirkeskatt fra Stavanger bispedømme. Biskop Eirik Ogmundsson prøvde å holde tilbake penger. En av stormennene fra Finnøy forhindret at bispedømmet ble bannlyst, ved å garantere for de pengene biskopen ikke ville eller kunne betale.
I 1349 begynte svartedauden. Mange døde, og dødeligheten blant prester, som besøkte syke, var ekstra høy. Etter svartedauden ble folk mer religiøse, for å beskytte seg mot nye pestbølger.
I løpet av 1400-tallet blir kirken og samfunnet bygget opp igjen. Biskop Hoskold fikk brakt mange nye relikvier til Domkirken, blant annet en bit av Jesu kors.
Tro
Middelalderen er ritualene, relikviene og reglenes tid.
Troen uttrykker seg i seremonier og ritualer. Kirken er et symbol på Guds nærvær og kraft i byen. De som besøker kirken får del i velsignelsen.
Trosregler preger hverdagslivet. Det fastes og feires. Det skriftes og synges. Kirken er en mektig organisasjon. Den former dette livet og forvalter det neste. Den som deltar i seremoniene og følger reglene gir seg selv og sine en kortere vei til Paradiset. Den som bryter med kirken risikerer sin sjel.
I middelalderen var det mange synlige uttrykk for mysteriene.
Hvor viktig er synlige symboler og tradisjoner for tro i dag?