Tekst: Fengselsprest ved Romerike fengsel Hildigunn Hauger-Dalsgard
Sammen med mange andre har han fylt benkeradene for å lytte til kantoren Wollert Krohn-Hansen. I 30 minutter har vakre toner fått fylle kirkerommet, etterfulgt av lunsj, kake og lavmælt prat i menighetssalen. Men nå venter hverdagen igjen. To timers frihet er over.
Til tross for at turen går tilbake til cella, sitter smilet løst hos Vir.
– Dette var en velkommen forandring i hverdagen og en ren fornøyelse, sier han før han lukker bildøren og går inn bak de høye murene på Ullersmo.
En lunsjpause for sjelen
I Ullensaker kirke i Øvre Romerike prosti er den første onsdagen i måneden hellig. Klokken 11.30 inviteres det til lunsjkonsert – et konsept som har vokst seg uventet stort.
– Vi begynte i 2019, forteller kantor Wollert.
– Til å begynne med kom det rundt 20 personer. Det tallet holdt seg gjennom pandemien, men etter en økning i 2024, mangedoblet det seg i fjor. Nå er vi i snitt mellom 80 og 100 gjester per konsert.
Konsertene er en videreføring av det tradisjonelle hyggetreffet for pensjonister, men i dag er dørene åpne for alle som har anledning midt på dagen. Her serveres alt fra jazz og pop til klassisk orgelmusikk og salmeimprovisasjoner.
– Vi ønsker at kirken skal være et uformelt møtepunkt. Her kan folk høre god musikk i et vakkert rom, spise lunsj og treffe andre mennesker, sier Wollert.
Kirken som brobygger
Ullensaker kirke er nærmeste nabo til Romerike fengsel. Hver søndag kimer kirkeklokkene inn over både Ullersmo (høysikkerhet) og Kroksrud (lavsikkerhet). Det siste året har fengselsprestene Hildigunn Hauger-Dalsgard og Eirik Rice Mills, sammen med kantoren og kirkekoret, gjort naboskapet til noe mer enn bare geografi.
I tillegg til lunsjkonsertene, arrangeres det nå felles kveldsgudstjenester fire ganger i året. Her møtes innsatte fra Kroksrud og den vanlige menigheten til felles messe.
– Kriminalomsorgen ønsker flere samarbeidsaktører som kan bygge bro mellom soning og samfunn, forklarer Hildigunn.
Hun understreker at behovet for meningsfull menneskelig kontakt er stor.
– Mange kjenner på isolasjon under soning. Her har kirken en ypperlig mulighet til å åpne dører, ønske velkommen og være med på samfunnsoppdraget ved å skape inkluderende fellesskap.
Bilde 1 fra venstre: Ullensaker kirke Bilde 2: Kantor i Ullensaker, Wollert Krohn Hansen ved orgelet
Frihet på innsiden
Takknemligheten blant de innsatte er stor, særlig over den uformelle kirkekaffen etterpå. «Dette var så hyggelig, nesten så jeg følte meg normal», sa en av de innsatte etter en gudstjeneste.
For Vir har kirken blitt et fast holdepunkt under soningen.
– Kirken er et sted hvor jeg kan takke for alt jeg er velsignet med. Her fokuserer jeg på de små, positive tingene i hverdagen i stedet for å syte over det jeg ikke har. I kirken har jeg fått frihet på innsiden, forteller han.
Rundt bordene på kirkekaffen viskes skillene ut. Innsatte, kormedlemmer og lokalbefolkning spiser, prater og ler sammen.
– Vi kjenner på en utvikling for hver gang, avslutter Wollert.
– Vi begynner å bli kjent med hverandre. De innsatte gir mye ros til koret, og det gjør inntrykk på oss alle. Det skaper en glede som sitter i lenge etter at musikken har stilnet.
Porten på Ullersmo lukket seg kanskje bak Vir denne formiddagen, men etter en halvtime i kirken var det hjertet som ble stående på gløtt.