Temaet ble presentert og belyst av ulike faggrupper både i og utenfor Dnk, som jobber tett på mennesker i sorg.
Det ble et spennende møte med sykehusklovnene, sykehusets lekepedagog og kreftsykepleier som delte av sine erfaringer og kunnskap. Vi fikk høre hvordan sykehusprestene møter mennesker på sitt mest sårbare og jobber for å bryte ned barrieren det er for noen å snakke med en prest, og vi fikk helt konkrete eksempler på hvordan innvolvere barn som pårørende både i forkant og under en minnestund.
"Med sitt fargerike kostyme og skråblikk på verden bidrar klovnene til at rommene fylles med latter, lek og fantasi. Barnet er alltid i sentrum, og leken utvikles med utgangspunkt i hvor barnet er her og nå, og hva som er behovet. En klovnedag handler om å skape positive øyeblikk og mestringsopplevelser for barn og unge som er i behandlingsforløp på sykehus. Gjennom genuin kontakt og improvisasjon skapes et trygt og lekent rom – et avbrekk fra behandling, rutiner og bekymring, både for barn og pårørende."
Det var sterkt å høre menighetspedagog og kapellan i Kråkerøy menighet fortelle deres historie om barnehagen som tok kontakt etter at et barn døde. De ønsket kirkens hjelp for å best ivareta alle barna og deres familier fram i mot og under begravelsen. Grunnet god relasjon var barnehagestyrerens første tanke å kontakte menighetspedagog Hanne. Det var sterkt å høre hvordan menighetspedagog og kapellan møtte denne utfordringen og hvor godt alt ble planlagt, tilrettelagt og gjennomført. Historien ble samtidig en tydelig påminnelse om viktigheten av kontinuerlig relasjonsbygging og et godt skole/barnehage-kirke samarbeid.
Vi mennesker trenger hverandre når vi sørger. Vi trenger fellesskap og omsorg. Husk å inkludere barn, unge og personer med funksjonshemming i fellesskapet og i den gode samtalen. Husk å dele de gode minnene og hjelpe hverandre til å gå videre med dem, oppfordret rådgiver og inkluderingsprest Elisabeth Kristiansen.
"Vi som har ord, er heldige! Mennesker uten språk kan ikke så lett fortelle oss at de trenger trøst. Det gjelder for eksempel barn, nye innbyggere i landet med et annet språk, gamle og personer med ulike funksjonsnedsettelser. Men de trenger det like mye. Vi må finne en måte å sette ord på sorgen deres og hjelpe dem til å finne trøst. Når vi bruker ord, så må vi tenke på hva vi sier. Den som er død har ikke reist eller gått bort? En ansatt som slutter, eller er på en lang ferie kan ha reist bort. Riktige ord til riktig anledning."
Sykehusdirektøren og biskop i Borg holdt innlegg. Det var flott å kunne møtes og samhandle om dette viktige temaet og med det knytte nærmere bånd mellom institusjonsprester og kirkens ansatte i lokalmenighetene.
Både underveis i samlingen og i etterkant har det kommet mange positive tilbakemeldinger på denne dagen. Vi har samlet noen av de her:
- Alltid spennende å møte kollegers erfaringer og kunnskap. Takk for en sterk og lærerik dag.
- Flott fagdag som berørte, det er noe eget med å høre erfaringsbaserte historier.
- Viktig med fellesskap rundt fag og profesjon.
- Dagen ble godt ledet, og det var fint at temaet ble belyst fra forskjellige innfallsvinkler.
- Fortsett med slike samlinger på tvers av profesjonsgrupper.
Takk for godt samarbeid og for at vi fikk komme til Kalnes!
