Hun vokste opp på Bjølsen i Oslo, med en kirke som lå midt på en slags øy med trikkeskinner rundt, en fontene og butikker og hus rundt. – Jeg var alltid fascinert av dette annerledeshuset med tårn som lå der, midt i alt livet, sier Anita Dalehavn. Kirken har aldri sluttet å fascinere den kommende prosten i Toten prosti. Nå gleder hun seg til å lede kirken i Toten inn i framtida og mot et nasjonaljubileum i 2030.
- Å være leder er å samle tråder, sier Dalehavn, lytte og fange opp både det som ropes høyt, men også det som til og med kan være vanskelig å sette ord på, det som rører noe dypt i oss og som vi kommer i berøring med en eller annen gang i livet. I Gjøvik og på Toten ligger kirkene som symboler på dette. Hun ser sin rolle som et bindeledd mellom biskop, bispedømmeråd og lokalmenighetene.
Bli kjent med våre sist tilsatte
Hun har hatt mesteparten av prestelivet sitt i Hamar bispedømme. – Her har jeg trivdes veldig godt og kjent meg hjemme både teologisk, men også med den lokale kulturen og samfunnet. Tidligere har hun gjort seg kjent i Solør, Valdres og Gudbrandsdalen. Nå gleder hun seg til å møte Gjøvik og Toten. – Det har vært sju lærerike år som sjømannsprest i Torrevieja i Spania, men nå er det på tide å vende hjem igjen til to voksne sønner og to barnebarn.
Hun er ikke redd for å ta i et tak, og er glad i praktisk arbeid. Foto: Privat
Etter planen begynner Anita Dalehavn medio januar 2027. Med seg har hun en setning fra Sjømannskirken om å gi mennesker mot til tro, håp og engasjement innenfor Hamar bispedømmes visjon om å skape hellige rom for alminnelige liv. – Jeg vil gjerne utforske hva dette betyr i praksis, sier hun, og sier at kirken må være åpen for alle som ønsker å finne sin plass i fellesskapet.
Først vil hun bli kjent. Det er mye å sette seg inn i; Tre ulike kommuner med hvert sitt særpreg, by og bygd, NTNU, næringsliv og industri, kulturliv, medarbeider og frivillige, men hun gleder seg. – Jeg håper at jeg har noe å bidra med, og at vi kan få til ting i fellesskap, sier Anita Dalehavn.
Kirkebygget gjorde inntrykk i barndommen, og kirkebygget er fortsatt spennende. Hun er fascinert med å se bakover hvordan kirken har forandret seg gjennom historien, i forskjellige kulturer rundt om i verden og en levende tro. Nå skal hun være med på å bære kirken videre. – Vi må se på hvordan vi skal være kirke i 2027 og framover, sier hun, se på hvordan kirken ser ut nå og se hva som kan være kirkens bidrag til samfunnet og i enkeltmenneskers liv. Dette er noe vi må gjøre sammen, sier hun.
Hun sier at kirken og troen oppleves forskjellig alt etter hva vi har med oss av historie og livserfaring. Det vil være mange syn på hvordan kirken skal være og det er mange involverte både fagansatte og frivillige som skal virke sammen med hensyn til arbeidstid, gudstjenester og annet kulturliv. Hun ser sin rolle i å samle trådene og så finne en balanse mellom å tenke litt lengre tanker og samtidig gjøre kirke i hverdagen.
Hun er glad i praktiske ting som å strikke, liker prosjekter og lar seg inspirere av TV-serier som The great british bakeoff, Symesterskapet eller Tid for oppussing, – da kan jeg drømme om alt jeg kunne ha gjort, ler hun. Lade gjør hun på tur med bobilen, ved å gå turer, lese, høre levende musikk eller bare sitte og la tankene suse, - og så liker jeg å synge i kor.
I januar flytter hun til Gjøvik, men først blir det julefeiring i Spania med både gudstjenester og julemiddag for rundt 100 gjester i Sjømannskirka.
Velkommen til oss, Anita!