Bispevisitas i Østre Toten
2. - 4. mars 2026
Visitasforedrag 15. mars 2026
Innledning
Etter visitasfestgudstjenesten i ærverdige Kolbu kirke, vil jeg vil gjerne innlede dette visitasforedraget, her i den flotte bygdestua, med en hyllest til Toten i form av et dikt av Anders Hovden, forfatteren, målmannen og presten som var sokneprest akkurat her på stedet for 100 år siden.
Sjå desse bygder bjarte
ved Mjøsens fagre strand!
Ja, det er Noregs hjarte
og kjernen av vårt land.
På milevide vollar
i djup og villig jord
den gode grøda follar
og raust og rikt det gror.
Under dagene jeg har vært her i Østre Toten har jeg fått oppleve et levende og godt fungerende samfunn med gode boforhold, velferd og oppvekstsvilkår. For å lykkes med å skape levedyktige lokalsamfunn er vi avhengig av at alle trekker sammen. Folkekirka er, og skal være, en viktig del av denne helheten, dette samvirket. Kirka er alltid kirke på et sted, tett forbundet med de omgivelsene og det folket som deler og tar del i kirka si.
Salmekveld i Balke kirke, avrundet første visitasdag i Østre Toten. Foto: Eystein Elde.
Å være kirke i dag, enten det er i Balke, Hoff, Kapp, Kolbu eller Nordlia, eller i Gjøvik eller i Oslo for den del, handler om å være i djup kontakt med samtida, være relevant og til stede der livet leves. Gjennom møter med ansatte, folkevalgte, frivillige, eldre, barn og ungdom har jeg fått se ei mangfoldig og levende folkekirke som ønsker å være del av lokalsamfunnet. Visitasdagene har vist oss med all tydelighet at kirka er viktig for folk – det har blitt bekreftet igjen og igjen, både i ord og handling.
Gjennom visitasprogrammet har vi fått gjennomført det visitasen har som hovedmålsetning; å støtte, inspirere og skape engasjement for videre arbeid. Dette foredraget vil handle om det jeg har fått møte og se disse dagene, og hva jeg tenker er områder som trenger særskilt oppmerksomhet i årene som kommer. Foredraget vil derfor være todelt. Første del er et tilbakeblikk på programmet med søkelys på temaer vi har berørt i møtepunktene disse dagene. I andre del av visitasforedraget vil jeg tillate meg å gi noen utfordringer å arbeide videre med.
Del 1
Tirsdag 2. mars
Snøen dekker fortsatt flatbygdene og isen ligger på Mjøsa, men dagene har blitt mye lengre og det er ingen tvil om at det nærmer seg vår på Toten denne første tirsdagen i mars. Årstidenes syklus får meg til å reflektere over jordas evige vandring rundt sola, og den fantastisk sinnrike orden som inngår i Guds skaperverk. Våren er håpets tid, og varsler om lys, varme og grøde.
Jeg har under visitasen trukket fram flere dikt av Hans Børli, og i Børlis diktsamling med tittelen «Men støtt kom nye vårer» fra 1949, fant jeg diktet «Ord til meg sjøl»
Du har reist deg murer
for å leve fritt.
Men som fange sturer
arme hjertet ditt.
Bryt i muren veg for
fremmed sorg og sang.
Fri ditt eget jeg for
enecellens tvang!
Slipp de mange andre
i ditt hjerte inn.
La dem tollfritt vandre
i ditt åpne sinn.
Du og Jeg er ikke
rette ord å si. –
Verdens håp er dette
vesle ordet Vi.
Håpet kan vi mennesker alltid ha med oss, og vi trenger det i møtet med våre største utfordringer, og disse utfordringene kan vi best løse i fellesskap.
Sola skinner og flagget er tatt fram når vi tirsdag morgen går til samling i særegne og vakkert beliggende Nordlien kirke. Gjennom tankevekkende og gode ord fra soknepresten, og vakre tonefølger fra kantor, fikk vi en god og stemningsfull start på denne visitasferden. I forlengelsen av morgensamlinga fikk vi et interessant foredrag av historiker Trond Nygård over Nordlien kirkes tilblivelse, med påfølgende omvisning i den nylig oppussende kirkestua.
Den kirkelige staben på Østre Toten samlet i Nordlien kirke første dag av visitasen. Foto: Eystein Elde.
I bygdestua på Hoffsvangen var det så møte med den kirkelige staben. Et viktig grunnlag for enhver bispevisitas er de samtaler biskopen holder i forkant av visitasen med de ansatte. Plenumsmøtet med alle de kirkelig ansatte under visitasen følger opp disse formøtene og bereder grunnlag for videre arbeid. For å skape kirkelig virksomhet trengs det et arbeidslag med kompetanse, engasjement og hjerte, slik som her i Østre Toten. Arbeidet som gjøres hver eneste dag skaper tillit i befolkningen. Og da tenker jeg både på det synlige, og det usynlige arbeidet som kirkas tilsatte gjør i det daglige.
Vi fokuserte på hvilke muligheter de kirkelige ansatte har for i fellesskap å utvikle kirka videre for å imøtekomme innbyggernes behov, og særlig da knyttet til det pågående arbeidet med å samlokalisere administrasjonen i hele kirkekommunen til Hoffsvangen. Hvordan kan en samlokalisering styrke lokalkirka i de 5 sokna i kommunen? Hvordan kan det ytterligere styrke tjenesten med ord og sakrament, og videreutvikle den gode kvaliteten på utøvelse av gudstjenester og kirkelige handlinger; dåp, vielse, konfirmasjon og gravferd? Kan samlokaliseringen også bidra til å styrke oppdragene innenfor diakoni, kultur/kirkemusikk og kirkelig undervisning? Det var blant spørsmålene som ble drøftet. Vi fikk videre anledning til dialog knyttet til planen for kirkelig undervisning og læring, som er vedtatt av Kirkemøtet og som skal følges opp med vedtak av mer konkrete rammeplaner i 2027.
Neste post på programmet var møte med Østre Toten kirkelige fellesråd. Vi samtalte med utgangspunkt i de rapportene som var innsendt på forhånd, blant annet om ressurser og mulige prioriterte satsningsområder framover, herunder viktige temaer som diakoni, ønske om navnede minnelunder, vedlikeholdsbehov på kirkebyggene, kirka som beredskapsaktør og hvordan man kan sørge for enda mer åpne og tilgjengelige kirker. En viktig del av denne samlingen er også å gjøre forberedelser inn mot møtet med kommunen senere i visitasen.
Første visitasdag ble avsluttet i intime, ærverdige og vakre Balke kirke med salmekveld. Det ble en oppløftende og stemningsfull aften under ledelse av soknepresten, hvor menigheten kunne falle til ro med ord til ettertanke, og vakker og variert sang og musikk.
Onsdag 3. mars
Dagen startet på rådhuset på Lena, med møte med den politiske- og administrative ledelsen i Østre Toten kommune, ordfører Bror Helgestad og kommunedirektør Ole Magnus Stensrud. Det ble trukket fram at kommunens hovedoppgave er å ivareta innbyggerne i kommunen – i hele livsløpet. Den grunnlovsforankrede folkekirka har sin naturlige plass i dette bildet, og vi samtalte om hva kirka betyr i et lokalsamfunn.
Samarbeidet mellom kommune og kirke er godt ivaretatt i Østre Toten. Foto: Øyvind Skogli/Østre Toten kommune.
Det legges til rette for at kirka får rammevilkår som gjør at en kan holde i hevd de flotte kirkebyggene og gravplassene som finnes her i kommunen. Vi samtalte mye om hvordan kirka kan bidra inn i det sivile beredskapsarbeidet på kommunalt nivå, både ved store hendelser og kriser, men kanskje særlig i vanskelige situasjoner for enkeltmennesker, og ikke minst hvordan forskjellige samfunnsaktører, også kirka, kan bidra til å forebygge utenforskap og andre ulike utfordringer et moderne samfunn møter.
Kirka kan også være en viktig aktør og samarbeidspartner for formidling av kultur, sang- og musikkliv, historie og kulturarv. Dette kan også settes i sammenheng med temaet samarbeid skole-kirke og barnehage-kirke, med vekt på at kirka skal bidra til å gjennomføre læringsmålene i skolen. Gode relasjoner mellom skole og kirke, og kjennskap til den lokale kirka, vil også være en styrke i skolens beredskapsplaner. De kirkelige tilsattes kompetanse og selve kirkerommet vil være ressurser som kan støtte opp om ivaretakelsen av barn og unge i sorg og kriser. Likeverd og livssynsåpenhet er gode verdier også for kirka. Det vil fortsatt være slik at skoleelever skal få kunnskap om nasjonale og lokale tradisjoner, og det vil fremdeles være rom for at det kan gjennomføres barnehage- og skolegudstjenester og besøk i kirker og på gravplasser. Barnehage, skole og kirke har et felles mål om å bidra til å styrke livskompetansen for barn og unge, herunder forberede til å møte de eksistensielle og krevende utfordringer vi alle møter i løpet av livet.
Etter samtalene på rådhuset reiste vi til Krabyskogen for bedriftsbesøk til kistefabrikken Trosterud Freno, der vi fikk en omvisning inne i produksjonslokalene og lærerike samtaler med ansatte og ledelse. Trosterud har en dominerende markedsandel for kister i Norge, og min opplevelse er at bedriften har en respektfull, profesjonell og verdig tilnærming til sin produksjon og hva som er sluttbruken for produktene.
Ferden gikk deretter tilbake til bygdestua i Hoff for det diakonale tilbudet «Onsdagskafeen», der en fast gjeng med mennesker samles for et måltidsfelleskap, og deler av sine gleder og utfordringer i hverdagen. Dette er helt åpenbart et tilbud som gir et ankerfeste i tilværelsen for deltakerne, med uvurderlig betydning for de som møtes.
Sjuende trinn ved Kapp skole hadde mange spørsmål til biskopen. Foto: Anny Holien.
Ett av mange høydepunkt under visitasen var besøket på Kapp skole. Der møtte jeg elever på 7. trinn, som hadde forberedt mange gode spørsmål til biskopen om ulike temaer, blant annet om tro og tvil, og om jeg har håp om framtida. Jeg svarte etter beste evne, og synes jeg fikk en god dialog med ungdommene. Jeg fikk også overvære «bibelrunden på 3 minutter», der man med ord og tegnspråk går igjennom høydepunkter fra både Det gamle og Det nye testamentet på meget kort tid. Det var meget imponerende!
Etter klassebesøket møtte vi rektorene og skolesjefen i kommunen. Målet for dette møtet var å drøfte hvordan kirka kan være en ressurs for skolene på Østre Toten, og se på muligheten for en prosess for videre arbeid med en avtale om planmessig bistand fra kirke til skole. Kirka besitter en særskilt kompetanse om tradisjoner og kultur, og det er mange muligheter for overføringsverdi til fag i skolen, tenk bare på hva kirkene rommer av historie, arkitektur, kunst og håndverk. Det ble en god samtale om at kirka kan bidra til å oppfylle læringsmålene i skolens planverk, og i Den norske kirkes nylig vedtatte plan for kirkelig undervisning og læring. Med det gode grunnarbeidet som er gjort her, ligger alt til rette for en betydelig styrking av samarbeidet mellom kirke og skole, noe som jeg er trygg på at vil være til gagn for elevene.
De folkevalgte er de som besitter førstehåndskompetanse til det lokale livet og er valgt for å ivareta det menighetsmessige virksomhetsansvaret i soknet.
I Balke menighetshus på Skreia møtte vi Balke menighetsråd. Vi samtalte om potensiale for enda mer samarbeid på tvers av soknegrensene innad i kirkekommunen. Temaet åpen kirke ble berørt, og jeg opplever et offensivt menighetsråd som er klar for nyvinninger på flere områder.
På Hoffsvangen møtte vi Kolbu menighetsråd. Samarbeid mellom soknene og endringer i organiseringen av det kirkelige arbeidet var også temaer som ble berørt i dette møtet. I omstillingsfaser er det viktig å gi rom for det enkelte sokn sitt særpreg, og målet må alltid være å styrke den lokale kirke. Kulturarven lokalt, og spørsmål knytta til liv, død, kjærlighet og fellesskap ivaretas lokalt i soknet. Det er dette som gjør tjeneste som folkevalgt, og prest, i menighetsråd så viktig.
Vi fortsatte kvelden i Bygdestua, der det var duket til frivillighetsfest. Jeg har forstått at det er minst 300 mennesker som er knyttet til frivillig arbeid i kirkelig sammenheng, og halvparten av disse kom til Bygdestua denne kvelden. Jeg er imponert over det frivillige arbeidet som legges ned lokalt, og den omsorg som vises for kirkebyggene, gravplassene og folket i soknene. Et lokalsamfunn kan ikke fungere uten frivillighet, noe som ordføreren også trakk fram i sin hilsen til forsamlingen. Det er all grunn til å markere takknemlighet til denne innsatsen!
Torsdag 4. mars
I vårsola tidlig torsdag trakk vi inn i Hoff kapell, som er stedet for den tradisjonsrike ottesangen så lenge Hoff kirke er under oppussing. Denne samlingen ble ledet av soknepresten. En slik liturgisk samling på morgenen bidrar til den særegne rytmen på et så sentralt kirkested som Hoffsvangen, og det trekkes linjer langt tilbake i historien. Samtidig gir det anledning til et pusterom i hverdagen for de som benytter seg av tilbudet.
Hoff kirke i ferd med å framstå i ny, og enda vakrere, skrud, noe som vi fikk se gjennom en omvisnings- og informasjonsrunde i det vernede bygget. Kirkelig fellesråd har forbilledlig benyttet seg av mulighetene som ligger i det statlige kirkebevaringsprogrammet, og et godt samarbeid med kommunen. Dette gir synlig effekt på byggene og bidrar til ivaretakelse av kulturarven. Det samme kan sies om det frivillige arbeidet som gjøres med verning av gravsteder på gravplassene her i kommunen. Bevaring av graver fra ulike tidsperioder, fra alle sosiale lag og historiefortellinger knytta til disse, blir gjort tilgjengelig for allmennheten og for ettertida.
Vi reiste så til den nye flotte Nordli barnehage, der jeg fikk delta i leken og samtale med barna. Å møte de minste blant oss er alltid en glede; nysgjerrighet, sprell og lopper i blodet gir energi til både små og store.
Vi hadde også et godt og konstruktivt møte med styreren i barnehagen og kommunens barnehagesjef med fokus på hva kirka kan bidra med overfor barnehagene. Det er enighet om å arbeide videre for å formalisere samarbeidet barnehage/kirke for å skape en større forutsigbarhet i det tilbudet kirka kan gi barnehagene, særlig i forbindelse med de store høgtidene jul og påske.
I Kirkestua i Kolbu, som var min neste destinasjon, er det tradisjon med vaffellunsj, forberedt og satt i stand av soknets diakoniutvalg og diakonen. Dette er en god sosial arena, men også en arena for musikalske, kulturelle og faglige inntrykk med faste programposter som dikt og primstav og andakt til ettertanke fra soknepresten.
En særs viktig og sentral institusjon i lokalsamfunnet her i Østre Toten er LABO. Dette flotte stedet var vårt neste reisemål under visitasen. Institusjonen gir god omsorg til pasienter med varig helsesvikt og omfattende pleiebehov som ikke kan dekkes i hjemmet. De ansatte på institusjonen hadde lagt godt til rette for at biskop, prest og kantor kunne holde tradisjonell andakt for brukere og pårørende. Jeg er takknemlig for at livssynsbetjening på institusjoner anses som en viktig del av et helhetlig tilbud.
Jeg får gleden av å møte alle aldersgrupper under en visitas. Neste programpost var å oppleve det flotte tilbudet som gis til 4. og 5. klassetrinn etter skoletid med navnet «Heng att» under ledelse av leder for kirkelig undervisning. I noen uker nå gjennomføres dette i lyse og intime Kapp kirke, tilbudet flyttes rundt i alle soknene, slik at alle får muligheten i løpet av året. Barna får et varmt måltid mat, bibelundervisning og det gis rom for lek og aktiviteter.
Jeg brenner for at barn og ungdom skal synge fra vår felles sangskatt og lære de sentrale bibelfortellingene. Derfor er jeg også veldig takknemlig og glad for at det gis slike tilbud i lokalsamfunnene.
Lokalhistoriker Olaf Nøkleby fortalte om restaureringsarbeidene i Hoff kirke. Foto: Rannveig Theisen.
Det ble på ettermiddagen avholdt et felles møte med menighetsrådene i soknene Hoff, Kapp og Nordlia i Bygdestua. Rådsmedlemmene har et stort engasjement for unge og unge voksne, og det oppleves som utfordrende å gi et attraktivt kirkelig tilbud etter at ungdom er ferdig med konfirmanttida. Jeg tenker at dette resonnerer godt med både bispedømmerådets og Kirkemøtets strategiske fokus og særskilte satsninger på nettopp aldersgruppa 15 – 30 år. Min erfaring er at mange unge mennesker er nysgjerrige på kirka og budskapet som formidles, tilnærmingen og åpenheten er mye større enn for bare noen år siden. Dette er også noe av bakgrunnen for at jeg retter så vidt mye oppmerksomhet på at kirkebyggene skal være mest mulig åpne og tilgjengelige. Vi må holde søkelys på det vi lykkes med, og folk kommer til gudstjeneste når det berører livene deres.
Totenviken kirke i Balke sokn, med den fantastiske beliggenheten ut mot Mjøsa, var siste stoppested under disse innholdsrike dagene. Der var det undervisningssamling for soknets konfirmanter med sokneprest og kateket. Det er meget god oppslutning om konfirmasjonen blant ungdom i Østre Toten. I lys av den nye overordnede planen for kirkelig undervisning og læring og de nye rammeplanene som er under utarbeidelse, er det naturlig at man tar en gjennomgang av det helhetlige tilbudet som gis konfirmantene.
Jeg reiste hjem fra Østre Toten med mange og sterke opplevelser, gode menneskemøter og entusiasme og glød fra gode og fine dager.
Del 2
Etter å ha opplevd disse dagene her i Østre Toten, sitter jeg igjen med mange inntrykk. Det er stor aktivitet i soknene her i kommunen, det skjer utrolig mye bra, og jeg har fått kjenne på stort engasjement hos folkevalgte, frivillige og ansatte, som alle ønsker å bidra til det beste for innbyggerne. Gjennom møter, dialog og deltakelse har jeg gjort meg noen tanker om hva som kunne være fruktbart å se på framover. Mitt innsteg er hele tida å ruste oss for det som vi vet kommer, men kanskje også for det vi ikke vet om kommer. Jeg har landet på å gi dere noen utfordringer å arbeide med videre. Flere av dem er naturlig å se i sammenheng, selv om utfordringene er delt inn i totalt fem hovedområder.
Det første hovedområdet er:
I Gudstjenester og kirkelige handlinger
I møte med ansatte samtalte vi om ulike måter lokalkirka kan være åpen, både fysisk med åpne kirker, men også imøtekommende og samarbeidsorientert– og viktigheten av dette i møte med framtidas behov. Jeg har løfta fram viktigheten av det gode arbeidet med gudstjenester, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser – det å gjøre «basic bra» som jeg kaller det. Her samhandler kirka med alle i lokalsamfunnet. Gjennom visitasdagene har vi fått delta på mange ulike arrangementer i de nevnte kirkebyggene– og i dag visitasgudstjenesten i Kolbu kirke. Både i møte med staben og menighetsrådene har jeg blitt presentert hvordan dere planmessig arbeider med gudstjenestene gjennom årshjul som angir tema og anledning. Erfaring viser at godt samarbeid med ulike aktører i lokalsamfunnet, involvering av barn og unge og tverrfaglig arbeid gir god kirkesøkning. Men planlegging er et kontinuerlig arbeid hvor man må spørre etter hva som skal bevares, hva som skal etableres, og hva man eventuelt skal avvikle. Samtalene om hvordan vi er kirke på vårt sted er diskusjoner det er naturlig å gjennomføre i en dialog mellom råd og stab. Ett av mine perspektiver er at innbyggerne søker til kirka når det som skjer der berører livet vårt helt konkret. Det kan være gjennom direkte involvering av enkeltpersoner eller samarbeid med grupper, men også indirekte gjennom deltakelse av andre og/eller temaer som berører menneskers liv. Dette er i tråd med Den norske kirkes strategi, som utfordrer oss til å være ei kirke som åpner rom for tro, ei kirke som er der livet leves, og ei kirke som er mer for flere.
Så mine første utfordringer er å:
-
1. Videreutvikle årshjulet for gudstjenester og samarbeid med andre aktører i det enkelte sokn, knytta til den enkelte kirke. I tillegg til arbeidet med dette, bør man evaluere eksisterende tiltak.
Og,
-
2. At råd og stab sammen ser gjennom det totale aktivitetsnivået i menighetene for å være omforent om hva som vil være viktig å satse på i tida framover. I det årlige møtet mellom de kirkelige råd og de ansatte er det en forventning om et strategisk perspektiv og fokus. Det digitale verktøyet «Kirka vår – samlet plan for arbeidet i soknet» er allerede tatt i bruk i sokna her, og er en viktig ressurs i det videre strategiske arbeidet.
Dere har lange og gode tradisjoner, og et bredt samarbeid med det lokale kulturlivet i Østre Toten. Kirke, kultur og lokalsamfunn er godt integrert i hverandre. Det har jeg opplevd mange eksempler på under disse dagene. Jeg har lyst til å løfte fram viktigheten av dette arbeidet, fordi det berører livet vårt på så mange måter. Vi møter sang og musikk i gudstjenester og kirkelige handlinger, og i egne konserter og kulturaktiviteter. Men det kan også på en særskilt måte involvere barn og unge, kor og korps, enkeltpersoner og grupper. Det kirkemusikalske arbeidet er en viktig bærebjelke for det kulturelle livet i et lokalsamfunn, og jeg ønsker også å løfte fram betydningen salmer og salmesang har for vår felles kulturarv. Derfor vil jeg utfordre dere til å:
-
3. Videreutvikle arbeidet med kultur, musikk og ulike kunstuttrykk, i samarbeid med lokale kulturkrefter. Fortsatt kople det lokale gudstjenestelivet tett sammen med det kirkemusikalske, for eksempel gjennom medvirkning av enkeltpersoner, kor eller andre musikalske grupperinger. Dette kan gjerne tydeliggjøres som del av årshjulet.
II Omsorg og solidaritet
Vi har gjennom denne uka fått sett mye av det diakonale arbeidet som kirka driver. Det handler blant annet om besøk på institusjoner, gjennom enkelt-samtaler og med grundig sorgarbeid, men også særlig tilrettelagte tiltak for grupper av mennesker.
Biskopen fikk være med på fest for de mange som er engasjert som frivillige i kirka i Østre Toten. Foto: Karsten Nyborg / Totens Blad.
Diakonien er en hjørnesten i kirkas identitet og virke, og jeg vil understreke betydningen dette har i lokalsamfunnet. Jeg ønsker å berømme arbeidet som frivillige gjør i sorggrupper. Jeg ønsker også å løfte fram betydningen av stillingen som diakon, både direkte gjennom det flotte arbeidet diakonen gjør, men også hvilke betydelige ringvirkninger denne funksjonen skaper i form av frivillig innsats. Diakoni er et aspekt ved alt kirkas arbeid. I tillegg til å være del av kirkas omsorgstjeneste, bidrar dette til å avlaste og styrke arbeidet som hører til det offentliges omsorgsansvar. Jeg vil derfor utfordre til å:
-
4. Videreføre og styrke samhandlingen mellom kirke og kommune, og frivillige organisasjoner, på det diakonale området. Et bidrag til dette kan være en gjennomgang av plan for diakoni som del av helhetlig plan for soknet (Kirka vår) i alle soknene.
III Barn og unge
Det er et stort engasjement for barn og unge blant både ansatte og folkevalgte, og dette ble tematisert ved flere anledninger under visitasen. Det har blitt påbegynt gode samtaler, og blitt tatt noen steg i spennende retninger. Også Hamar bispedømmeråd har en særlig satsning på ungdom, som gjenspeiles i den vedtatte strategien. Bispedømmerådet ønsker blant annet å prioritere arbeid med konfirmanttida og møteplasser på tvers av generasjoner. Jeg vil utfordre soknene til å fortsette samtalen, og:
5. Videreutvikle arbeidet med ungdom og unge voksne, herunder også berede grunnen for ytterligere samarbeid med ulike lag og foreninger i lokalsamfunnet som allerede gir mange gode tilbud til ungdom.
Ny plan for kirkelig undervisning og læring utfordrer oss til å tenke videre og bredere enn det vi har gjort i forbindelse med trosopplæringa. Den overordnede planen vil bli ytterligere konkretisert med rammeplaner som er varslet at kommer i 2027. Nå skal vi ikke bare henvende oss til de som er døpt, men også til alle interesserte – og som jeg pleier å si, også de “uinteresserte”. De sentrale innholdsdimensjonene i planen er 1) Bibel, tekst og tolkning 2) Kirkens kultur og tradisjon 3) Kristen tro i praksis. Til sammen skal dette gi barna forsterka mulighet til livstolkning og livsmestring. I dette planverket utfordres vi til å tenke på alle som bor i soknet – og ikke bare at “de får tilbud om”, men at de faktisk får “ta del i" kirkas undervisning og læring. Det krever en omstilling, blant annet gjør det noe med hvordan vi tenker kommunikasjon og læringsarenaer. Min sjette utfordring til dere er å
-
6. Arbeide videre med å implementere ny overordnet plan for kirkelig undervisning og læring, og de rammeplanene som er under arbeid, med søkelys på bredde og kvalitet i det arbeidet som gjøres.
Vi har fått høre gjennom uka at det er gode relasjoner mellom kirka og skoler og barnehager. Man treffer for eksempel mange barn gjennom skolegudstjenester og barnehagegudstjeneste. Vi har et særlig ansvar for å gi kunnskap og kjennskap til kristne tradisjoner og den felles kulturarven. Det er mange berøringspunkter mellom læringsplanene i skolene og det kirka kan tilby av kompetanse og ulike læringsarenaer. Dette er noe som bør nedfelles i en samarbeidsplan mellom skole/kommune og kirke, slik at det ikke blir for tilknyttet enkeltpersoners relasjoner.
Jeg mener også dette er viktig i et beredskapsperspektiv, at barn og unge er kjent med kirkerommet før man eventuelt oppsøker kirka ved kriser og ulykker. Det vil framover være naturlig å se dette i en sammenheng med innføring av ny plan for kirkelig undervisning og læring, selv om en samarbeidsavtale må bygge på skolens læreplanverk. Arbeidet med en formalisering av samarbeidet kirke / skole og kirke / barnehage er allerede godt i gang, og min utfordring blir derfor bare en understrekning av det som er i god prosess:
7. Sammen med kommune, skole og barnehage se på hvilket faglig innsteg man har for samarbeid, og hvilke arbeidsmetoder det er mulig å bruke, og formalisere samarbeidet i egne avtaler.
IV Kirka i lokalsamfunnet
Dere har vakre og monumentale kirker dere kan være stolte av i Østre Toten. De flotte kirkebyggene ligger som juveler, eller for ikke å si slott, utover på flatbygdene, og kirkene Balke, Hoff, Kapp, Kolbu, Nordlien og Totenviken er både viktige markører i kulturlandskapet, men også sterke identitetsbærere. Dette er kirker som gir rom for livet. Jeg er opptatt av at kirkene skal være tilgjengelige og åpne, helst alltid.
Et vakkert syn for den som er oppe til ottesang kl. 07.00. Foto: Hamar bispedømmeråd.
Åpne kirker har flere dimensjoner, også i beredskapssammenheng. Teologen Svein Aage Christoffersen sier det slik: «I kirkebygget skal den kristne menigheten åpne seg for denne verdens mennesker. Derfor er åpenheten ingen trussel mot kirkens egenart. Det er tvert imot åpenheten som er egenarten. I prinsippet burde kirkedørene våre stå åpne døgnet rundt, hele året.» Dette tenker jeg bør være utgangspunktet vårt, kirkedørene burde stå åpne. Så kan vi praktisk diskutere og argumentere for når vi bør og må stenge dem, og ikke omvendt. De kirkelige ansatte i bispedømmet var i september invitert til en Stiftsdag med nettopp dette som et sentralt tema, og vi samtalte også om dette i møte med menighetsrådene under visitasen. Hamar bispedømmeråd har hatt saken på bordet, og tidligere i år gikk utfordringen derfra til alle menighetsråd og fellesråd i bispedømmet om å løfte denne saken. Jeg vil utfordre til at dere:
8. ser på mulighetsrom for å videreutvikle åpne kirker i Østre Toten.
Som nevnt tidligere i foredraget er det et godt forhold her mellom kommune og kirke. Det er jeg veldig glad for, og oppmuntrer til å fortsette det gode samarbeidet. Derfor vil jeg utfordre til:
9. At Østre Toten kommune og Østre Toten kirkelige fellesråd formaliserer møtepunkter for kirkas deltakelse i kommunens budsjettprosesser. Det er ønskelig at kirkas representanter inviteres til å delta på budsjettkonferanser som legger grunnlag for politiske prioriteringer. I tillegg kan det gjerne avholdes minimum et evaluerings- og oppfølgingsmøte i tillegg.
2026 er Totalforsvarsåret. Det er et år som gir oss en god anledning til å reflektere, planlegge og samsnakke om hva som skal være kirkas beredskap i kriser, og til og med i en krigssituasjon. Slik har verden dessverre blitt, at vi også må våge å tenke beredskap i de verste scenarier. Dette gjør ikke kirka alene, men sammen med hele samfunnet ellers. Blant annet skal det nå være beredskapsråd i alle kommuner, og jeg er tilfreds med at kommunen her allerede har involvert kirka i dette rådet. Totalforsvarsåret har flere øvelser som det går an å slutte seg til. Særlig vil jeg peke på øvelsen “Norge Øver”, der også kommunene skal delta. Her mener jeg helt klart at kirka også skal medvirke. Så jeg vil utfordre til at dere:
10. Benytter Totalforsvarsåret 2026 til å vurdere og videreutvikle kirkas beredskapsarbeid i samarbeid med Østre Toten kommune. I tillegg til deltakelse i kommunens beredskapsråd, bør medvirkning i aktuelle øvelser være et særlig innsteg.
V Medarbeiderskap og organisering
Den kirkelige virksomhet er stor, og vi jobber på et mangfold av arenaer. Det har lenge vært en utfordring for menighetsrådene å ha et oversiktsbilde over alt som skjer, og dermed kunne være det strategiske organet som setter retning. Derfor har vi fått på plass verktøyet “Kirka vår- samlet plan for arbeid i soknet”. Dette er både et verktøy for å samle planverket og å kunne se ting i sammenheng, men det ligger også en metodikk her som skal hjelpe oss med å gjøre strategiske satsninger bygd på god kunnskap om samfunnet rundt oss. «Kirka vår» er nå også gjort obligatorisk i sammenheng med rapportering av anvendelsen av tilskudd til kirkelig undervisning og læring og til diakoni. Jeg vil i denne sammenheng særskilt utfordre til å videreføre det gode arbeidet med å:
11. Anvende og utvikle den strategiske metodikken i «Kirka vår» i menighetsråd og stab.
Det er fatta vedtak om fysisk samlokalisering av den kirkelige administrasjonen til Hoffsvangen. Dette gir noen utfordringer, men det åpnes også noen mulighetsrom. En daglig, tettere, samhandling kan gi anledning til økt samarbeid, utveksling av ideer og tanker og bidra til enda mer kreativitet. Min tolvte og siste utfordring er derfor at dere:
12. I prosessen med samlokalisering, bibeholder en særlig oppmerksomhet til hvordan samlokaliseringa kan styrke oppdragene innenfor diakoni, kultur og kirkemusikk, kirkelig undervisning og læring og tjenesten med ord og sakrament i det enkelte sokn.
Avslutning
Så er tida kommet for å takke for visitasen. Hjertelig takk til alle som har vært involvert i planlegging og tilrettelegging. Takk for alle de gode rapportene som ble sendt inn på forhånd. Takk for tillit, gjestfrihet og hyggelige bordfellesskap.
Takk for gode møter med mennesker i alle aldre. Jeg tar alle disse møtene med meg, alle hilsener, smil og meningsutvekslinger, ja, alt jeg har fått være del av under visitasen. Hjertelig takk.
Gud velsigne Balke, Hoff, Kapp, Kolbu og Nordlien sokn!
Gud velsigne Østre Toten kommune!
Ole Kristian Bonden
Hamar biskop