Kjære Hamar menighet.
Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle.
Denne hilsenen oppsummerer på mange måter pinsas budskap til oss: Vår Herre Jesu Kristi nåde. Guds kjærlighet. Og den hellige ånds samfunn være med dere alle. Det er pinse. Pinse er nådens, og kjærlighetens og den kristne kirkens fest.
Trekk inn pusten – og pust ut. I dag handler det om åndedrett og livspust og åndskrefter. Bankende hjerter og frie luftveier. Inspirasjon, frihet og nyskapelse. «Kom hellig ånd med skapermakt! Opprett hva synd har ødelagt, og glede i hvert hjerte giv, som du har født til evig liv!»
I fjor sommer var jeg på Gålå og så Peer Gynt for første gang. Jeg leste Henriks Ibsens dramatiske dikt da jeg gikk på videregående, og jeg har sett et par oppsetninger senere på teater. Men ikke Peer Gynt på Gålå. Den oppfinnsomme eventyreren Peer Gynt blir ikke framstilt særlig sympatisk. Men han bærer også i seg mange av menneskets ulike egenskaper, drømmer, lengsler og håp. Det vekkes også en godhet gjennom stykket, til tross for alt. Til tross for egoisme, dumskap, svik, fyll og begjær.
Peer Gynt er Ibsens store pinsedrama, fordi Ibsen gjør pinsen til Peers store håp. Etter mange veier utenom, berges Peer til slutt – på pinsedagsmorgen av Solveig som viser han at i hennes tro, hennes håp og i hennes kjærlighet har selv løgneren Peer vært hel og sann. Her møter Peer Den hellige ånd. Her møter Peer Guds store og uendelige nåde gjennom et helt vanlig medmenneske. Det er ikke rettferdig. Det er ikke fortjent. Det er bare nåde og kjærlighet.
Det er pinse-evangeliet – da som nå.
For hva mener vi med evangeliet? Evangeliet er Guds løfte om ubetinget aksept av det ufullkomne mennesket. Slik svarer teologen Halvard Johannessen i en nylig utkommet bok. Evangeliet er Guds løfte om ubetinget aksept av det ufullkomne mennesket, av deg og meg.
I vår kirke settes ofte evangeliet opp mot et kontrastbegrep, nemlig Loven. Lov og evangelium er på mange måter teologiens nerve.
Loven er uttrykk for Guds vilje med menneskene, for eksempel slik vi finner det i de ti bud, eller i Jesu forkynnelse. Der oppsummeres loven som nestekjærlighet. Men Guds lov er ikke bare åpenbart til mennesket gjennom Skriftene. Loven ligger også nedfelt i skaperverket. Der er loven tilgjengelig for alle mennesker gjennom samvittigheten. Dette er altså noe allmenn-menneskelig. Ofte bruker vi begrepet slik. Vi forstår loven som en rettesnor for moralsk handling og etisk tenkning.
Men det finnes også en mørkere side ved loven. Lovens bokstav slår i hjel, sier Paulus. Mennesket er ikke i stand til å leve opp til lovens uendelige krav. Loven lærer mennesket synden å kjenne, og at det er et aspekt ved alle menneskers eksistens. Loven setter ikke bare en positiv standard for god handling. Loven anklager, dømmer og fordømmer den som ikke lever opp til dens krav. Det handler ikke bare om etikk og om å handle rett og galt. Det handler dypest sett om det å være menneske. Og det handler om menneskets ufrakommelige behov for å gjøre seg selv «rettferdig», det vil si akseptert, anerkjent, elsket, gjennom sine egne, aktive gjerninger. Synden er i denne sammenhengen ingen definert handling, men det faktum at mennesket stadig kretser om seg selv og streber etter uoppnåelige idealer, uten å være i stand til å frelse seg selv.
Vi lever i en kontinuerlig streben etter anerkjennelse og aksept i relasjon til oss selv, til andre, til verden og til Gud. Relasjoner som aldri blir fullkomne. Vi svikter gang på gang. Dette kaller vi å leve i syndens og dødens makt. I dette jerngrepet tar Lovens krav form av menneskets spørsmål til seg selv: «Menneske, hvor er du?».
Dette er også Guds spørsmål til Adam og Eva mens de er på flukt fra ham i Edens hage. Og det er dette spørsmålet Peer Gynt kretser om. Menneske, hvor er du? Spørsmålet er også høyst aktuelt og levende blant dagens mennesker.
Men hva er da evangeliet – når dette er loven? Selve ordet sier noe om hva som ligger i det. Siste del av ordet betyr budskap. Og forstavelsen ‘eu’ – betyr gledelig. Evangeliet er et budskap som har en bestemt innvirkning på den som hører det: gledelig, frigjørende, trøstende og godt. Noen ganger fjerner det en engstelse eller uro. Andre ganger kommer det som en bekreftelse på at man gis noe man lengter etter eller håper på. Evangeliet kan beskrives som et betingelsesløst løfte. Et løfte uten krav om gjenytelse. Og evangeliet er noe som skjer, en hendelse, noe som kommer til oss utenfra.
Det var dette evangeliet Martin Luther ble så grepet av i sin fortvilelse og kamp for å rettferdiggjøre seg selv. Luther skriver: Guds rettferdighet blir åpenbart i evangeliet, som skrevet står: «den rettferdige skal leve ved troen». Her begynte jeg nå å begripe at Guds rettferdighet er den rettferdighet som gjør at mennesket kan leve som rettferdig alene som en Guds gave, nemlig ved troen.
Det frigjørende er ikke bare at Gud skjenker sin fullkomne rettferdighet til det ufullkomne mennesket, men at det skjer ubetinget. Mennesket loves en fullkommenhet, samtidig som mennesket i seg selv er ufullkomment. Rettferdiggjørelsen er evangeliets svar på det universelle spørsmålet: «Hvem er jeg?» Ufullkommen i egne og i verdens øyne. Fullkommen i Guds øyne.
Løftets betingelse er ikke mennesket selv, men Kristus. Aksepten er ikke avhengig av mine handlinger, kognitive forestillinger og overbevisninger, eller mitt trosliv. Aksepten er knyttet til Guds kjærlighet i Jesus Kristus. «Menneske, hvor er du?» I Kristus!
Og da er vi kommet fram til dagens evangeliefortelling – der Jesus står midt i rommet.
Johannes tar oss med til oppstandelsesdagen. Jesus ble for få dager siden tatt til fange, torturert og drept på et kors. Disiplene hadde sovnet, flyktet, fornektet, sviktet – og har nå gjemt seg. I stengte rom blant forskremte disipler er Jesus plutselig midt iblant dem med sitt ord og din ånd. Evangeliet som en hendelse. Han kommer med loven, ikke med anklager eller fordømmelse. Han kommer med nåde og fred. Ord og nærvær som skaper trøst, håp og glede. Evangeliet. Det som frigjør og frelser mennesket.
Evangeliet har gang på gang vist seg å ha kraft til å skape tro og forvandle menneskets eksistens, selvforståelse og menneskesyn. Fri fra å skulle rettferdiggjøre oss selv. Frihet til å elske vår neste. Oppdraget blir gitt. Disiplene sendes ut.
«Som Far har sendt meg, sender jeg dere», sier Jesus. Og disiplene får et oppdrag. Å tilgi synder er å tilby nåden. Forkynne evangeliet: Guds løfte om ubetinget aksept av det ufullkomne mennesket.
I Johannes-evangeliet er det påfallende hvordan synd omtales. Her går ikke Jesus rundt og tilgir folk syndene deres. Her bærer han dem bort. Synd er ikke her først og fremst feiltrinn og ugjerninger, det handler om den grunnleggende vantro, mistillit, å være bortvendt fra Gud og nesten, innkrøkt i seg selv. Egoisme.
I Grundtvigs kjente pinsesalme synger vi: «I all sin glans nu stråler solen, livslyset over nådestolen.» Så vil jeg si noe til slutt om nådestolen. Uttrykket stammer fra 2. Mosebok der paktskisten blir beskrevet. Den kista hvor de skulle oppbevare steintavlene med de 10 bud. Her skulle altså loven oppbevares. Og på den kista var det et lokk, kanskje formet som en slags tronstol – Guds trone. Dette var soningsstedet. Man ofret dyr og stenket blodet over nådestolen – for å sone folkets synder.
Det er dette motivet Paulus spiller på i Romerbrevet når han omtaler Kristus som nådestolen. «Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet – eller nådestolen – for dem som tror.»
«Ta imot Den hellige ånd». Det er ingen befaling, det er et løfte. Grundtvig skriver i 4. vers:
«Alt skapes av den Ånd som daler, alt
virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.»
Pinse er glede og gave. Gud sender ut sin Ånd, og vi blir skapt. Pinse er naturen som vekkes til livet. Det er dåp og nytt liv i verden. Det er takknemlighet, håp og noen som blir sanne og hele gjennom en annens tro, håp og kjærlighet, slik Ibsen skrev om Peer og Solveig. Pinse er vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn som er med oss alle. Det er tilgivelse og nytt liv. Ta imot Den hellige ånd. Det er vårt kall å bringe dette videre til alle vi møter som evangelium. Livslyset over nådestolen.
God pinse!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen