Nasjonal minoritet – med eget språk og nasjonale symboler
Kvener/norskfinner fikk status som nasjonal minoritet i Norge i 1998, men har en lang historie også før dette. Kvensk ble anerkjent som nasjonalt minoritetsspråk i Norge i 2005, mens kvenflagget ble først tatt i bruk i 2009. Nå markeres kvenfolkets dag 16. mars hvert år.
Les mer om hvordan kvenfolkets dag markeres i kirken her.
Kvener eller norskfinner?
I mange offisielle tekster brukes sammenstillingen «kvener/norskfinner»? Bakgrunnen er ulike syn på egenbenevnelsen innenfor minoriteten selv. Noen oppfatter «kven» som et negativt ladet begrep og vil heller kalle seg «norskfinne» eller «finskættet».
«Kven» er i dag mest brukt og også en mer entydig benevnelse. Grunnen er at «norskfinner» også kan brukes av eller om personer som har sin identitet knyttet til riksfinsk kultur. Mange av disse oppfatter seg ikke som del av den nasjonale minoriteten. Den norske kirkes arbeid med kvensk/norskfinsk kirkeliv er til for den nasjonale minoriteten.
Kvensk kirkeliv i Den norske kirke
Kvensk kirkeliv har lenge hatt dårlige eksistensvilkår i Den norske kirke. Nå er det et mål at kvensk identitet og kvenske språk- og kulturfellesskap skal gis rom og eksistensmulighet i kirken. Den norske kirke vil støtte revitaliseringen av det kvenske språket og bidra til at mennesker får møte sitt hjertespråk i kirken. Kvener/norskfinner skal gis anledning til selvrepresentasjon i Den norske kirke og forme utviklingen i eget kirkeliv. Ansvaret for kvensk kirkeliv er et nasjonalt ansvar som ligger på Kirkerådet.
Arbeidet med styrket organisering i kirken
Det arbeides i dag med å forberede en permanent organisering av kvensk kirkeliv for å styrke kvenenes selvrepresentasjon og medbestemmelse i Den norske kirke. Et midlertidig utvalg for kvensk kirkeliv ivaretar denne funksjonen fra 2026 og fram til de endelige beslutningene er fattet.
Les mer om tidligere og forventede milepæler i dette arbeidet lenger nede på siden.
Sannhet og forsoning
Den norske kirke deltok aktivt i fornorskingen av kvenene. Sannhets- og forsoningskommisjonen (2023) slo fast at fornorskingspolitikken fikk store negative konsekvenser for kvenene. Mange kvener bærer fortsatt sår overfor kirken.
I 2024 erkjente Kirkemøtet Den norske kirkes medvirkning i fornorskingspolitikken overfor kvener/norskfinner. Kirkemøtet sa da at «Kirken vil ta ansvar for å bidra til forsoning, tillitsbygging og gjenopprettelse av den uretten kirken har påført mennesker.»
Arbeid med å styrke kvensk kirkeliv i dag inngår i en forsoningsprosess med kvenene.
Kvenenes historie
Kvenene er en gammel folkegruppe, med lang historie. Her følger et riss av historikken i kirke og samfunn.
Starten: Et folk på Nordkalotten
Kvenene er en gammel folkegruppe på Nordkalotten. Området rundt Bottenviken regnes som det historiske kjerneområdet. Kvenenes historie i dagens Norge antas gå tilbake til 1500-tallet. Fra slutten av 1600-tallet og på 1700-tallet etablerte mange kvener seg i skogrike elvedaler i Nord-Norge. Innvandringen på 1800-tallet var mer omfattende og rettet seg særlig mot industri og fiske i kystområdene i Finnmark.
1800-tallet til 1990-tallet: Fornorskningspolitikk
Fornorskningspolitikken tar til
Dansk-norske og norske myndigheter så lenge positivt på at kvenene slo seg ned i Nord-Norge med sin jordbrukskultur. Skiftet kom rundt 1870 da fornorskingspolitikken slo inn overfor kvenene. Foranledningen var en ny kvensk innvandringsbølge, og begrunnelsen var sikkerhetspolitisk. Myndighetene fryktet at kvenene ikke ville forbli lojale mot Norge ved eventuell konflikt med Russland/Finland. Kvenene måtte fornorskes og bli gode nordmenn.
Kirken og fornorskingen av kvenene
Bruk av kvensk eller finsk språk i kirken hadde lenge støtte på 1800-tallet. Selv etter at myndighetene skiftet holdning og fornorskingspolitikken ble trappet opp i skolen, fortsatte biskopene i nord å støtte bruken av kvensk. Endringen kom på 1900-tallet. I mellomkrigstiden forsvant sympatien for kvensk/finsk språk helt, selv om støtten til kirkelig betjening på nordsamisk i visse områder fortsatte. Biskop Berggrav trakk nå kirken aktivt inn i fornorskingen av kvenene. Kulturkontakten mot Finland ble forsøkt demmet opp, og kirken deltok i overvåking av kvenske læstadianske miljøer.
Kvensk motstandskraft
Noen kvener tok til motmæle mot fornorskingstiltakene i skolen på slutten av 1800-tallet. Den kvenske presten Johan Beronka ble en kritiker av fornorskingspolitikken i mellomkrigstiden. Viktigst for kvenene ble likevel den læstadianske bevegelsen der kvensk eller finsk forble et sakralt språk i forkynnelse og salmesang gjennom hele fornorskingstiden. En egen etnopolitiske organisering blant kvenene fant sted først på 1980-tallet. Den første kvenforeningen ble etablert i 1984 og Norske kveners forbund i 1987.
Minoritetspolitisk passivitet
Den eksplisitte assimilasjonspolitikken som rammet kvenene før krigen, ble etter 2. verdenskrig erstattet med minoritetspolitisk passivitet. Kvenene ble nå usynlige i det offentlige ordskiftet. Til forskjell fra samene ble ingen positive minoritetspolitiske tiltak satt inn overfor kvenene i tiårene som fulgte. Sannhets- og forsoningskommisjonen har derfor konkludert med at fornorskingspolitikken overfor kvenene ble avviklet formelt først med anerkjennelsen av kvenene som nasjonal minoritet på 1990-tallet.
Fra 2000-tallet: Mot kvensk vår – Sannhet og forsoning
Forståelsen for og støtten til kvensk språk og kultur fortsatte å være svak inn på 2000-tallet. Det har imidlertid funnet sted en revitalisering av kvensk kultur og identitet i minoriteten selv parallelt med Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid (2018-2023). Den såkalte «kvenske våren». Sannhets- og forsoningskommisjonen rapport har skapt en forventning om et taktskifte i kulturpolitikken overfor kvenene.
Nå: Styrking av kvensk kirkeliv
Arbeid med å styrke kvensk kirkeliv inngår i dag i en forsoningsprosess med kvenene.
Det arbeides i dag med å forberede en permanent organisering av kvensk kirkeliv for å styrke kvenenes selvrepresentasjon og medbestemmelse i Den norske kirke. Et midlertidig utvalg for kvensk kirkeliv ivaretar denne funksjonen fra 2026 og fram til de endelige beslutningene er fattet.
Tidligere milepæler
- Som en del av arbeidet med kirkens organisering, vedtok Kirkemøtet i 2022 at kvensk kirkeliv skal styrkes. Les vedtaket her.
- En arbeidsgruppe nedsatt av Kirkerådet foreslo i 2024 endringer i organiseringen av kvensk kirkeliv i form av opprettelsen av et kvensk kirkeråd og en kategorialmenighet. Les innstillingen her.
Videre arbeid
Kirkemøtet behandler i mars 2026 prinsippsak om opprettelse av et permanent nasjonalt råd/utvalg for kvensk kirkeliv. Les sakspapiret her. Etter et vedtak om å opprette et slikt organ vil forslag til konkret organisering og andre sider ved kvensk kirkeliv sendes på bred høring, trolig i 2026/27.