Hva skal kirken bry seg med?
Forord av biskop Helga Haugland Byfuglien, Bispemøtets preses
Året 2015 har vært preget av to utfordringer som har skapt stort engasjement i kirker både i vårt eget land og i det verdensvide økumeniske fellesskapet.
For det første: Tusener av mennesker i vår nære omgivelse har flyktet fra krig og nød, og båret av håpet om en trygg fremtid har de søkt tilflukt hos oss. For Europa har det blitt en test på våre felles kristne og humanistiske verdier. Det har utfordret vår gjestfrihet, vår godhet og vår forpliktelse på menneskerettighetene og andre internasjonale konvensjoner.
Biskopene har samlet og hver for seg løftet opp hva som hviler på vårt samfunn i denne situasjonen: Vårt verdigrunnlag og vår kristne arv tilsier at vi må gi flyktninger og asylsøkere en behandling som er forsvarlig og rettferdig, samtidig som vi erkjenner at mange av dem som kommer hit, ikke har behov for beskyttelse. Videre har den lokale kirke engasjert seg i betydelig grad for å inkludere nye landsmenn gjennom ulike tiltak, blant annet språk-kafeer. Som del av det økumeniske fellesskapet bidrar vår kirke i stor grad i nærområdene, og det er i nærområdene den største jobben gjøres.
Kirkens synspunkt og deltakelse i den offentlige debatt om denne krevende situasjonen har vekket irritasjon og motforestillinger. Kirken har blitt anklaget for å bli politisk uten å ha ansvar.
For det andre: Klimasaken som fikk stor oppmerksomhet knyttet til klimatoppmøtet i Paris, bekreftet kirkenes og andre religioners store engasjement for å bevare skaperverket og sikre livsvilkår for mennesker som er truet fordi den globale oppvarmingen alt har fått store følger. Håpet om at endring er mulig, er en kraft og inspirasjon som henter sin næring i troen på den treenige Gud.
Biskopene har på ulike vis løftet frem klimasaken, og vandret etapper av klimapilegrimsmarsjen gjennom Europa.
Hva skal kirken bry seg med? Både flyktningsituasjonen og klimakrisen kaller på felles innsats og samarbeid. Små og store tiltak kan bedre livssituasjonen og holde oppe motet for dem som er i en fortvilet situasjon. Her gjør kirkene sammen med andre gode krefter en betydelig tjeneste.
Men kirken har også en forpliktelse til å utfordre våre ansvarlige politikere, gjennom debatter og høringsuttalelser, og slik løfte frem det store ansvar Norge har som et av verdens rikeste land.
Mennesker som lider nød kan kirken aldri slutte å bry seg om.
Vår tids store etiske utfordringer kan kirken aldri slutte å bry seg med.