Stemmerettspioneren Gina Krogh beskriver begivenheten slik: Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, men at seieren skulle komme så stor og fullkommen, så stille og så skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om.
Krogh hadde da kjempet for saken i 28 år. Stortinget tok opp saken for første gang i 1890, men saken falt med 44 mot 77 stemmer.
Gina Krogh og Venstre-politikeren Hagbart Berner var initiativtakerne bak stiftelsen av Norsk Kvindesagsforening i 1884. Mellom dem skulle det likevel gå en skillelinje i spørsmålet om kvinners stemmerett. Krogh var en kompromissløs kvinne i denne saken, men ville ikke splitte Norsk Kvindesagsforening. Derfor tok hun initivativ til å stifte Norsk Kvinnestemmerettsforening og ble dens første formann i 1885.
Da det sommern 1905 ble kjent at det skulle holdes folkeavstemning om Norges union med Sverige, sendte Fredrikke Qvam i Landskvindestemmeretsforeningen et telegram til Stortinget hvor hun ba om at kvinnene må tas med i denne beslutningen. Stortinget mente at avstemningen i så fall ville bli forsinket. Derfor tok hun initiativet den 2. august til en underskriftskampanje til støtte for unionsoppløsningen. De fikk inn 279 878 stemmer uten hjelp fra statens administrative apparat. Disse ble overrakt regjerningen og Stortinget få dager etter folkeavstemning, som var søndag 13. august, hvor kun menn var stemmeberettiget; 368 208 av dem stemte ja mens 184 stemte nei.
Hvordan gikk det så da valgdagen kom? Det kunne man blant annet lese om på avisen Socialdemokratens forside i 1913: «En arbeiderhustru har tat sine smaa med sig til valglokalet.» Kvinnen var Aagot Berentsen. Hun ble den første kvinne som avla sin stemme ved Stortingsvalget 2. desember 1913. Det skjedde i valglokalet på Grünerløkka skole i Oslo. Hun var egentlig på vei til sydamen og hadde slett ikke tenkt å stemme, men hun ble stoppet og forsøkt overtalt til å være den første fordi de andre ikke torde.
Stemmerettsjubileet 2013 vil markere at det er 100 år siden dette fant sted. Det skjer blant annet ved å la fire fremragende kvinner fra den tiden bli trukket særskilt frem: Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krogh og Fernanda Nissen.