42-åringen fra Kautokeino begynner som avdelingsleder i Sametingets språkavdeling til høsten. Hun har jobbet der tidligere, og samisk språk er noe hun brenner for, både i lederjobben i Samisk kirkeråd og i Sametinget.
– Det har skjedd en revitalisering i samisk språk de siste årene, og det er så fantastisk! Det er fortsatt mange samer som har sårhet på at de har mistet sitt eget språk, men nå har mange selvtillit på å kreve at barna deres skal lære det. Mange samer i dag er blitt mer bevisst sin arv og egen historie og er stolte over den.
To topper, to utfordringer
Fem år i lederstolen har gitt mange opplevelser, men det er spesielt to begivenheter hun vil trekke fram som høydepunkt.
– For to år siden hadde vi samisk kirkelivs valgmøte, i forbindelse med kirkevalget. Det var et stort engasjement, vi hadde to gode lederkandidater å velge mellom, og de ble valgt fram av sine egne. Samene har fått både medbestemmelse og selvbestemmelse gjennom dette.
– Det andre jeg vil trekke fram er revisjonen av strategiplan for samisk kirkeliv. Her ser vi tydelig at kirken er en foregangsinstitusjon, hvor det norske og samiske står side om side. Joda, det er uenigheter, men god dialog og stort rom for det samiske også her.
Mye har skjedd i Ristens tid i Tromsø, men det er også store oppgaver som gjenstår.
– Vi må få mer samisk inn i skolene, og da tenker jeg særlig på høyere utdanning. Når det samiske nå er i vekst, er det behov for at kirkens ansatte også behersker samisk, i alle fall på et visst nivå. Rekruttering til kirkelige stillinger er en annen utfordring, og dette henger jo delvis sammen med å ha nødvendig språkkompetanse.
Rein språkrøkter
Risten, som også er reineier, var altså ikke på utkikk etter en ny jobb, men ble tipset om den spennende avdelingslederjobben som var ledig. Hun ble tent på nye utfordringer, søkte, og fikk tillit. I Sametinget er de klar over at kirken er en viktig språkaktør, og Risten forteller hvor viktig oversettelsen av Bibelen er – langt utover de troende og bibellesende sine rekker.
– I dag finnes hele Bibelen på nordsamisk, på lulesamisk er Det nye testamentet på plass, mens sørsamisk kun har tekstrekkene så langt. Det jobbes med å få alt på plass på alle språk, og dette er møysommelig arbeid som tar tid. Nettopp dette svært grundige arbeidet med bibeltekster gjør at oversetterne blir godt kvalifiserte, vi får et oversettermiljø som rekker langt ut over oversetting av religiøse tekster. I Samisk kirkeråd har vi hatt årlige møter med Sametinget, og de er allerede veldig klar over at kirken er en viktig språkarena – den kontakten skal vi selvfølgelig ha videre, også.