– For folk som har synet i behold er punktskrift nærmest usynlig, både fysisk og som skriftspråk, sier Øyvind Woie som er generalsekretær i KABB, Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte.
– Derfor er 4. januar viktig. Dagen minner oss om at for mange synshemmede er punktskrift noe en trenger hver eneste dag, hele året – enten det handler om merking av medisiner eller mat, eller mulighet å være med i sangen på søndagens gudstjeneste, Woie.
Skrifttegn med opphøyde punkter
Punktskrift, blindeskrift eller braille – kjært barn har mange navn – er først og fremst et alfabet med skrifttegn som gjengis som opphøyde punkter i et litt tykt papir eller ved hjelp av en digital lese-list. Hvert punktskrifttegn består av 6 punkter som plasseres i ulike kombinasjoner. Tegnet kan bety en bokstav, et tall eller en note.
På en leselist koblet til en PC eller mobil vises punktene som små, myke nåler. Punktbokstavene leses med fingertuppene. Å lære punkt tar mye tid og krever god opplæring. Mange eldre som mister synet klarer aldri å lære seg punktskrift på grunn av svekket følsomhet i fingrene.
– Norske kirker er svært dårlig utstyrt med tilrettelagte salmebøker. Kirkegjengere som leser punktskrift, må vanligvis ta med seg sin egen. Det lar seg sjelden gjøre hvis gudstjenesten og salmene ikke er godt planlagt. Punktskrift tar plass, å dra med seg opptil 70 hefter for å kunne slå opp i dagens salmer er så godt som umulig.
Derfor jobber KABB nå med å få på plass flere utgaver, både digitale som er lett bær- og søkbare, og trykte varianter som kan tilpasses gudstjenesten.
Salmebøker og bibler i punktskrift
– En stor ulempe med å ikke kunne se er at du ikke får tilgang på informasjon eller innhold som er avgjørende for å kunne delta på lik linje med andre. Mange synshemmede synes det er ekskluderende å ikke kunne delta i de samme tingene som de andre i menigheten, sier Woie.
KABB kan hjelpe med å skaffe salmebøker og bibler i punktskrift. I tillegg tilrettelegger KABB informasjonsmateriell som brukes i kirkelige handlinger og aktiviteter. Ta kontakt med KABB via nettsiden kabb.no.
– Alle norske kirker burde vel egentlig hatt ei salmebok i punktskrift og kanskje en bibel. Det finnes om lag 250.000 medlemmer i norske trossamfunn som lever med ulike synstap. De fleste av dem leser ikke punktskrift. Det ville i alle fall blitt en god synliggjøring, en punktbibel trenger 2,5 meter bokhylle. Det som er viktig er at punktilretteleggingen er på plass når blinde som leser punkt kommer til kirken, sier Woie.
Det finnes ingen statistikk på antall punktlesere i Norge. Men en regner med at om lag 10.000 personer er blinde.