Kirken har allerede denne ordningen på plass for diakoner og kateket/menighetspedagog, og nå omfatter altså ordningen også kantorer. Midlene bevilges av Kirkerådet, men fordeles av KA. Stipendet gis til personer som er ansatt som kirkemusiker i kirkelig fellesråd, og i minst 50 prosent stilling.
En av de som nå skal bli kantor, er Sjur Hjeltnes. Han er ansatt i Bergen kirkelige fellesråd, og jobber 50 prosent i Nygård menighet. Men det han nok er mest kjent for, er rollen som kapellmester i Eides Språksjov på NRK 1. Nå videreutdanner han seg til å bli kantor, og vil få muligheten til å bli ansatt i kirken som kantor og vigslet medarbeider.
Full stopp med korona
Hjeltnes har et halvfullendt kirkemusikkstudium fra 90-tallet på CV'en før showbiz overtok. Musikeren hadde gode dager som frilanser inntil koronaen kom, og alt av oppdrag tok slutt omtrent på timen. Etter to uker uten spillejobber og publikum, begynte han i 70 prosent vikariat i Nygård kirke, og fikk mulighet til å være utøvende musiker - i begravelser.
– Jeg sa ja til jobben på flekken! Det er jo ikke noe særlig for en musiker å ikke få spille for folk, så å bare sitte der og vente på at restriksjonene skulle oppheves, var ikke et alternativ. Denne muligheten til å jobbe som organist i en kirke kom derfor som bestilt for meg, når det var tørke på alle andre fronter.
Klar for kantor-kompetanse
Jobbing i kirken ga mersmak, og Nygård kirke stilte med nydelig flygel og et litt slitent orgel. Hjeltnes var klar for mer forpliktende og langsiktig arbeid i kirken. Musikeren erfarte at han ikke fikk fast jobb når han "bare" var en halvstudert musiker. Kantorer som søkte fikk jobb før han. Det var da han undersøkte muligheten for å fullføre kantorstudiet fra 90-tallet.
– I samarbeid med fellesrådet, fikk jeg muligheten til å gå ned fra 70 til 50 prosent stilling, og jeg fikk utdanningsmidler slik at jeg fikk dekket reise og opphold når jeg hadde samlingsbaserte studier på Norges musikkhøgskole i Oslo. Uten denne ordningen, tror jeg nok ikke det hadde vært mulig å gjennomføre dette for meg.
Tilrettelegging for folk i jobb
Søknad om stipend skal anbefales av arbeidsgiver, da dette er et tiltak som arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeider om. De som får utdanningsstipend, får dekket opp til 15 000 i semesteret, dette går vanligvis til studiemateriell og reise og overnatting til samlinger på høgskolen eller universitetet. Studenten får som oftest fri med lønn for å kvalifisere seg til profesjonen, og det er forventning til at vedkommende blir i kirkelig stilling framover. Søknad om stipend sendes inn av kirkevergen.
Berit Bakke er områdeleder i Bergen kirkelige fellesråd, og på vegne av kirkevergen har hun sendt og fått innvilget 10 stipendsøknader til KA, to diakoner, sju pedagoger og en kantor. Sjur Hjeltnes er den første som blir kantor på denne måten. Bakke synes ordningen er fantastisk.
– Her gir vi erfarne mennesker mulighet til å kvalifisere seg, komme på nivå med andre kirkefaglige kolleger, og hos oss vil de også gå opp i lønn. Ofte er dette engasjerte mennesker som blir en ressurs på studiet med sin praksis og bakgrunn fra menighetsarbeid.
Bergen har hatt et sted mellom 8-10 personer inne på kvalifiseringsmidler til kateket/menighetspedagog eller diakon, de fleste er mellom 30-40 år. Hun har savnet en ordning for kantorer. At dette nå har kommet på plass i år, er hun begeistret for.
– Dette sørger for en likebehandling av de tre yrkesgruppene kateket, diakon og kantor, og et bedre fagmiljø for alle. Jeg vet ikke om det er mulighetene for økt lønn eller bedre kvalifikasjoner som gjør at de er med på ordningen, men her blir de likestilt med andre med profesjonsutdanning, og det er viktig, avslutter områdelederen.
Viktig likebehandling
Kirkemøtet vedtok i november i sak KM 24/21 justerte kvalifikasjonskrav for kirkelige stillinger. Det er en kjent sak at mange dyktige musikere jobber i Den norske kirke uten å være kvalifisert som kantor. Nå legges det til rette for at de som jobber i kirken kan oppfylle kvalifikasjonskravene.
Kirkerådets avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk, Jan Christian Kielland, kaller det en milepæl for kirken at det er etablert stipender for kvalifisering til både kateket, menighetspedagog, diakon og kantor. Kompetanseheving tror han vil gjøre kirken til et bedre sted for både menighet og ansatte.
– For Den norske kirke er det avgjørende med kompetanse innen kirkemusikkfeltet. Dette blir tydelig i gudstjenestelivet, i kirkelige handlinger, i lokalkirkens kulturaktiviteter og i andre sammenhenger hvor kirkemusikere bidrar. Når ansatte får økt kompetanse, vil det jevnt over heve kvaliteten på kirkens tjenester, fortsetter direktøren.
På sokkelesten – enn så lenge
Sjur Hjeltnes ser for seg ei framtid med en god blanding av fast kantorjobb i kirken og oppdrag på andre scener og arenaer på kveldstid og i helger. Han har fortsatt sine gamle orgelsko fra da han testet ut orgelbenken på Voss på nittitallet, men noe har skjedd med forholdet mellom sko og føtter.
– De har rett og slett blitt for små og må blokkes ut. Så nå spiller jeg med solide, hjemmestrikkede ullsokker – og det går, det også!
Søknadsfrist for kvalifiseringsstipend er 1. mai. Utlysningstekster og søknadsportal finner du i lenker under: