Utfordrende økonomisk risiko for kirken

- Det blir krevende å måtte sette av midler til å bygge egenkapital. Dette skjer i en tid hvor behovet for ressurser til å være kirke lokalt er stort, sier Kirkerådets direktør i en kommentar Revidert nasjonalbudsjett 2017 som Regjeringen la fram 11. mai.

Fra årsskriftet ble myndighet og arbeidsoppgaver overført fra staten til kirken. Drøyt 1600 prester og andre kirkelige medarbeidere som var statsansatte, fikk fra 1. januar 2017 kirken som arbeidsgiver. Kirkerådet og bispedømmerådene er ikke lenger statlige forvaltningsorganer. Kirkemøtet har overtatt mye av den myndigheten som tidligere lå i statsforvaltningen, og er det øverste representative organet for det nye rettssubjektet Den norske kirke. Ved opprettingen av Den norske kirke som eget rettssubjekt har Kirkerådet utarbeidet en oversikt over dette rettssubjektets eiendeler, egenkapital og gjeld. Dette kalles en åpningsbalanse. Kirkerådet er tilfreds med at arbeidet med åpningsbalanse har landet på en god måte.

- Det har vært et krevende arbeid og vi er glad for at Kulturdepartementet gir sin støtte vår fremstilling. Dette gir et godt utgangspunkt for å stå på egne ben, sier Jens-Petter Johnsen.

Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med «en oppdatering av situasjonen og vurdering av egenkapitalbehovet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017». På nyåret 2017 ba Kulturdepartementet om at Kirkerådet ga sin vurdering av den økonomiske situasjonen for det nye rettsubjektet og av egenkapitalspørsmålet.
Kirkerådet mener at statsbudsjettets egenkapitaltilskudd på 100 mill. kroner burde økes til 400 mill. kroner. Dette har Kulturdepartementet ikke etterkommet i Prop. 129 S (2016 – 2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2017).