Det er Ranveig Bredesen (34) som spør. Hun er født blind og har i samarbeid med KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) og Oslo bispedømme skrevet en utførlig veileder om hvordan man bør tenke om kirkens trosopplæring i møte med synshemmede barn og familiene deres.
- Jeg brenner for at synshemmede barn skal få de aller beste opplevelsene i trosopplæringen. Som barn og ungdom møtte jeg mange flotte medarbeidere i kirken. De så sammen med meg og lot meg oppleve et sterkt møte med Gud og med kirken, forteller Ranveig Bredesen.
Hun forteller om gode minner der hun følte at hun ble sett, men også det motsatte da hun som blind ble fullstendig tilsidesatt.
- Jeg er redd foreldre kan velge bort arrangementer på grunn av behov for tilrettelegging. Derfor er dialog bærebjelken i all tilrettelegging. Det viktigste er å møte synshemmede og deres familier med respekt. Ikke tenk at alt må være perfekt, oppfordrer hun.
Fikk kjenne på alteret
Veiledningen "Se sammen, snakk sammen" tar for seg en rekke områder, alt fra hvordan en blind forestiller seg farger til hvordan en synshemmet trenger hjelp til å orientere seg i et rom. Det gis også gode råd om utforming av informasjonsmateriell.
- Jeg var nesten tretti år før jeg forstod hva et alter var. Presten viste meg dekorasjonene på alterkledet slik at jeg fikk kjenne på det, og først da innså jeg at alteret var det høye bordet hvor bibel og lys gjerne var plassert under gudstjenesten. Jeg hadde kjent på alterringen og regnet da med at alteret også kanskje var rundt som formen på ringen omkring, sier Bredesen.
Ranveig Bredesen har skrevet veiledningen Se sammen, snakk sammen. (Foto: Kari Undeland)