- Årsrapport for Den norske kirke 2017 (pdf)
- Menighetenes årsstatistikk presentert i SSBs statistikkbank
- 15 709 trosopplæringstiltak - Antall frivillige medarbeidere øker - Pensjonister redder situasjonen - 44% av nytilsatte prester er kvinner
- Vi følger nøye med på utviklingen og ser at en del tall går nedover. Særlig utfordrende er det at kirkemedlemmer i minkende grad velger å døpe sine barn. Det finnes ikke enkle løsninger, men jeg tror vi alle må jobbe hardt for å vise at vi fortsatt er en relevant kirke og at det gjennom dåpen spennes en himmel over barnets liv, sier lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.
Det ble døpt 30 268 i Den norske kirke i fjor. Andelen døpte 1-åringer blant barn av medlemmer og tilhørige bosatt i Norge var 76 % i 2017. Det er en nedgang på 0,7 prosentpoeng fra 2016.
I årsrapportene fra alle de elleve bispedømmene fortelles det om styrket innsats for å invitere kirkens medlemmer til å døpe sine barn.
- Vi ser at ulike faktorer i samfunnsutviklingen generelt endrer folks holdninger og vaner når det gjelder oppslutning om kirkens tjenester. Likevel skal vi ikke stirre oss blinde på negative trender. Vi skal være tydelige, offensive og frimodige på evangeliets vegne, sier Gunleiksrud Raaum.
Fortsatt har Den norske kirke en bred kontaktflate. I løpet av 2017 var 5,4 millioner gudstjenestebesøk, 1,8 millioner deltok på konserter og kulturarrangement i kirkene og nesten 100.000 er engasjert i frivillig arbeid rundt om i menighetene.
Et positivt trekk er at antallet 14- og 15-åringer som blir døpt i forbindelse med konfirmasjon, økte fra 979 i 2016 til 992 i 2017. Ressurser for dåp av konfirmanter og ungdom som søker dåp er utviklet, og i 2018 vil det bli utviklet tilsvarende for unge voksne og voksne som søker dåp.
Den totale gudstjenestedeltakelsen gikk tilbake fra 5 685 461 deltakere i 2016 til 5 419 665 deltakere i 2017. Det er gudstjenester på søn- og helligdager som utgjør tilnærmet hele denne nedgangen, med omkring 250 000 færre deltakere. Antall deltakere på gudstjenester utenom søn- og helligdager har hatt en liten nedgang i de foreløpige tallene, med 12 000. Dette vil kunne endres når de siste tallene kommer inn.
Det gjennomsnittlige frammøte ved gudstjenesten gikk ned fra 92 i 2016 til 90 i 2017. Gudstjenester utenom søn- og helligdager har imidlertid økt det gjennomsnittlige deltakerantallet per gudstjeneste fra 79 til 81,5.
71 % av befolkningen er medlemmer eller tilhørende av Den norske kirke. Ved utgangen av 2017 utgjorde dette 3 740 920 personer. I tillegg kommer medlemmer bosatt i utlandet. I 2017 valgte 15 582 å melde seg ut av kirken, mens 2 466 meldte seg inn (i tillegg til de 30 268 døpte). Tilsvarende tall for 2016 var 41 077 utmeldte og 3 147 innmeldte.
15 709 trosopplæringstiltak
I menighetenes ble det gjennomført 15 709 trosopplæringstiltak i 2017. Til sammen har 252 820 barn og unge vært deltakere på et tiltak i trosopplæringen.
Et stort antall barn og unge og deres familier deltar i kirkens fellesskap gjennom trosopplæring og annet barne- og ungdomsarbeid. Gjennomsnittlig oppslutning om samtlige gjennomførte trosopplæringstiltak i 2017 tilsvarte ca. 31 % av målgruppen.
Dåpssamtalen med foreldrene/dåpskandidatene er innarbeidet i alle menigheter. Mer enn halvparten av de 1204 menighetene rapporterer at de har tilbud om babysang i de første leveårene.
35 281 unge ble konfirmert i Den norske kirke i 2017. Oppslutningen om konfirmasjon blant 15-åringer som er medlemmer i Den norske kirke, har sunket noe de siste to årene, etter å ha ligget stabilt rundt 87 % i flere år, - til 85,0 % i 2016 og 83,2 % i 2017.
Møre bispedømme har høyest oppslutning om konfirmasjon. Med en økning i konfirmasjonsprosenten på 6 prosent fra 2016 til 2017, er den nå oppe på 97 prosent. I Oslo bispedømme blir syv av ti 15-åringer som er kirkemedlemmer konfirmert. Dette er bispedømmet med lavest andel konfirmerte.
- Når menighetene systematisk inviterer alle barn og unge i aldersgruppen 0 til 18 år, opprettes det verdifull kontakt med kirkens medlemmer gjennom oppveksten. Alle 14-åringer som hører til i Den norske kirke, mottar en brosjyre i posten med invitasjon til konfirmasjon. Sammen med kommunikasjonstiltak i sosiale medier og positiv omtale av kirkens mangfoldige virksomhet for barn og unge, bidrar dette til å synliggjøre kirken som aktiv bidragsyter i barn og unges oppvekst, sier lederen Kirkerådets seksjon for barn, unge og trosopplæring, Kristine Aksøy.
Hun er opptatt av at det nå bygges broer mellom trosopplæringens tidsavgrensede tiltak og det kontinuerlige arbeidet som drives i regi av menighetene og de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene.
Antall frivillige medarbeidere øker
Kirken har et stort antall frivillige medarbeidere, og tallet øker fra år til år. Neste fire tusen flere frivillige er registrert fra 2016 til 2017.
I Årsrapport for Den norske kirke 2017 oppgis at 97 392 frivillige medarbeidere deltok i menighetsarbeidet i fjor. Den største økningen finner vi innen gjennomføring av gudstjenester og i menighetenes kultur- og konsertvirksomhet.
Godt over 17 000 er engasjert i frivillige i diakonalt arbeid i menighetene. 25 956 ulønnende medarbeidere var involvert i trosopplæringsarbeidet, det vil si gjennomsnittlig 21,5 ulønnende barne- og ungdomsarbeidere per menighet.
Pensjonister redder situasjonen
Vikartjenesten for prester blir ofte dekket opp av pensjonister. Pensjonistene gjorde vikartjeneste tilsvarende hele 35,4 årsverk i 2017.
Dette går fram av Årsrapport for Den norske kirke 2017. Det er i Bjørgvin og Sør-Hålogaland bispedømmer pensjonistene dekker flest vikartimer.
30 % av presteskapet er over 60 år og 29 % befinner seg i aldersgruppen 50-59 år. Det vil si at 59 % av presteskapet er over 50 år. De yngste prestene arbeider i Møre bispedømme der hele 32 % er under 39 år.
44% av nytilsatte prester er kvinner
Kvinneandelen i tilsettinger i prestestillinger var 44 % i 2017. Andelen kvinnelige søkere på ledigeprestestillinger var også på 44 %.
Dette går fram av Årsrapport for Den norske kirke 2017. Rapporten viser også at 2017 var det første året med kvinnelige proster i alle bispedømmer.
Kvinneandelen totalt blant biskoper og proster er svakt økende fra 28 % i 2015 til 32 % i 2017. Sør-Hålogaland utmerker seg med 62 % kvinneandel, etterfulgt av Borg med 44 % og Tunsberg med 40%. Lavest ligger Bjørgvin med 18 %, og Stavanger og Agder og Telemark med 22 %.