- Vi lever lenge på dette, jeg er aldeles overveldet og rikelig velsigna, etter en times mottakelse hjemme hos Desmond Tutu og Mama Leah. Bønn, klok samtale om håp og hva som står spill nå. Mimring, blant annet fra desemberdagen i 1984 da han som Nobels fredsprismottaker stod på balkongen på Grand Hotel og vi gikk forbi med lysende fakler, forteller Oslos biskop Kari Veiteberg.
Hun var med på besøket hos Tutu, som tross alderen på 87 har bevart humoren, latteren og engasjementet for rettferdighet. Et av de temaene som ble tatt opp i samtalen var den økende fremmedfrykten vi ser rundt om i verden, også i Sør-Afrika og Norge.
Norsk kirke-delegasjon
Sammen med leder i Mellomkirkelig råd, Kristine Sandmæl, var biskop Veiteberg nylig på en ukes besøk til Sør-Afrika. I delegasjonen fra Den norske kirke deltok også generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, assisterende generalsekretær Einar Tjelle og seniorrådgiver Guro Almås. Hensikten med besøket var å opprettholde kontakten med vår lutherske søsterkirke, Det sør-afrikanske kirkerådet (SACC) og andre partnere.
Den norske kirke har en lang og sterk relasjon til Sør-Afrika gjennom mer enn 150 år med norsk misjon. Fra 1970-tallet støttet Mellomkirkelig råd kirkenes kamp mot apartheid, noe senere kom Kirkens Nødhjelp med, og har helt fram til i dag støttet kirker og andre partnere i Sør-Afrika. I 2005 inngikk Den norske kirke, Det norske misjonsselskap og Kirkens Nødhjelp en samarbeidsavtale med Det lutherske kirken i Det sørlige Afrika (ELCSA).
Kirkene mobiliserer til samfunnsengasjement
- Det er oppløftende å se hvordan SACC nå revitaliseres, etter at arbeidet lå nede i årene etter at apartheid ble avskaffet i 1994. Vi møtte et kirkeråd med ambisjoner om å mobilisere medlemskirker og lokale menigheter til et aktivt samfunnsengasjement i forkant av valget i Sør-Afrika i 2019. Etter år med vanstyre under president Jacob Zuma, så vi tegn til optimisme og håp etter at Cyril Ramaphosa har tatt over som landets president, forteller Sandmæl.
- Jeg synes også det er interessant å merke hvor selvsagt det er for sør-afrikanske kirkeledere at kirken må engasjere seg i politiske debatter om demokrati, fordelingspolitikk og menneskerettigheter. Vi utfordres som kirke i Norge til å støtte den fortsatte kampen for rettferdighet i Sør-Afrika, som er det land i verden med størst økonomisk ulikhet, men også til å løfte fram den uretten som finnes i vårt eget norske samfunn.
Sandmæl legger til at besøket i Sør-Afrika inspirerer oss til å bidra til at Den norske kirkes er tydelig tilstede i samfunnets verdidebatter.
- Da vi besøkte Robben Island, øya hvor de politiske fangene satt fengslet under apartheid-tiden, ble oppfordret til å fortsette kampen for demokrati, frihet og rettferdighet - og aldri slutte å kjempe mot alle former for rasisme. Det er sterke ord fra guiden vår, som selv var fange her på 1980-tallet, fortsetter lederen i Mellomkirkelig råd.
Arven etter apartheid
Gruppa fra Den norske kirke besøkte også flere av partnerorganisasjonene til Kirkens Nødhjelp og fikk blant annet et innblikk i hvordan organisasjonen Bench Marks Foundation arbeider med miljøødeleggelser i gruveindustrien. Hagen Agøy reflekterer over hva hun opplevde.
- Snake Park ligger i utkanten av Soweto og her bor de fattigste av de fattige. Vinden blåser fint gult uranstøv fra gruvene et steinkast unna, inn i hus og lunger. Støvet dreper. De ville dyrene er døde, blader og trær deformerte, husdyrene blinde og forkrøplete. Barna fødes med store fysiske og mentale misdannelser. Ingen bør spise frukten på trærne her. Men de fattige har ingen sted de kan flytte, barna bader i regnvannet som samler seg i dumper fulle av livsfarlige hull ned til gruvegangene under. Det finnes ingen svømmebasseng og lekeplasser i Snake Park. Ingen rydder opp etter gruvevirksomheten, vi så ingen varselskilt om at området er radioaktivt. Vi målte 17,89 målenheter. I Tsjernobyl var det 15. Uran, kobber og bly ligger åpent i terrenget og hustakene er av asbest.
Håp i giftpølen
Generalsekretæren fortsetter engasjert.
- Internasjonale gruveselskaper utvinner fortsatt uran og andre metaller her, uten lovlige tillatelser. Myndighetene lukker øynene. Fortjeneste er viktigere enn menneskeliv. Men noen bryr seg. Vi besøkte et barnehjem for barn med store skader. Det var så enkelt som en kan forestille seg rent materielt, men her traff vi en kvinne med varmt hjerte, som tok seg av disse svakeste ofrene for en kynisk gruveindustri, hun praktiserte dette med å ta vare på "mine minste små".
Organisasjonen Bench Marks Foundation jobber med å dokumentere ødeleggelsene og holde gruveindustrien og myndighetene ansvarlige. Dette gjøres bl.a. gjennom å bruke rettssystemet. Nylig vant man en sak - det nytter! Organisasjonen gjør et viktig og fantastisk godt arbeid for å avsløre gruveindustriens menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser.
- Turister som drar til Soweto kommer aldri i nærheten av Snake Park. Men vi er glad for at våre kirkepartnere tar oss med og viser oss realitetene. "Apartheid finnes fortsatt", sa følgesvennen vår. Fattige svarte utbyttes og ødelegges fremdeles av internasjonal kapitalisme og profitt. Vi kunne gå i dusjen etter besøket i Snake Park og vanske av oss det radioaktive støvet, men møtet med barna som fortsatt må puste inn giftig støv gjorde vondt, avslutter Berit Hagen Agøy.