– Kirkebyggene representerer kulturbevaring og tradisjon, de representerer tilhørighet i et lokalsamfunn og de representerer troens tilstedeværelse på stedet, sier Raaum.
Kirkemøtet har for første gang vedtatt en strategi for å bevare den materielle kulturarven som Den norske kirken forvalter. Over hele Europa har den kirkelige kulturarven vært bærende. Kirketårnene markerer fremdeles mindre og større steder, gir tilhørighet og tydeliggjør lokal historie og kontinuitet.
Strategien gir en rekke føringer for kirkens arbeid med kulturarven. Kirkerådet skal følge opp strategien med en konkret handlingsplan.
– Det er beregnet at kirker i Norge har et vedlikeholdsetterslep på 10 milliarder kroner, sier kirkerådslederen.
Kirkebyggene trenger vedlikehold
Hun påpeker at Stortinget vil ta et medansvar for å sikre at de store kirkelige kulturminneverdiene blir bedre vedlikehold. Dette skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene, de skal fortsatt har det grunnleggende ansvar for å finansiere vedlikehold av kirkebygg.
– Det offentlige Norge må bidra til at kirken makter den store jobben på vegne av fellesskapet. Vi har store forventninger til samarbeidet med stat og kommune for å holde kirkene godt i stand, og denne strategien er én del av den jobben vi skal gjøre i dette samarbeidet, sier Raaum.
Åpne og tilgjengelige kirkesteder
Utredningen som ligger til grunn for den nylig vedtatte strategien peker på betydningen av åpenhet: Kirkesteder med kirkebygg og kirkegårder og landskapet rundt skal være åpne, tilgjengelige og i aktiv bruk. Den forutsetter at Den norske kirkes kulturminner skal ha et juridisk vern som reflekterer deres nasjonale verdi og at de skal ha en offentlig finansiering som gjør det mulig å forvalte kulturminneverdiene på en langsiktig og god måte. Kirkemøtet har vedtatt at disse prinsippene må ligge til grunn for arbeidet med kulturarven.
Strategien sier også at kirken skal styrke og organisere sitt kulturarvsarbeid på en måte som sikrer høy kompetanse, enhetlig vernepolitikk, gode prosesser og godt samspill mellom kirkelige organer og offentlige kulturminnemyndigheter.
– Kirkebyggene er landets og folkets monumenter med kontinuitet tilbake til ellevehundretallet. Denne historien forblir helt uavhengig av forholdet mellom stat og kirke, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.