– Vi er i Genève, og vi er midt i verdenshistorien. Det er 75 år siden Kirkenes Verdensråd ble etablert på bakgrunn av en brutal krigføring som hadde tatt livet av uendelig mange. En verdenskrig som hadde bombet menneskers livsgrunnlag fullstendig i stykker. Ut av ruinene skulle både den fysiske og mentale gjenopp-byggingen skje.
Det sier Møre-biskop Ingeborg Midttømme, som representerer Den norske kirke i sentralkomiteen.
På søndag var det fest og feiring i den reformerte St. Pierre katedralen i Genève og stor kakefest for sentralkomiteen på det økumeniske senteret. Feiringen skjer i skyggen av en dramatisk utvikling i Russland, som en påminning om at kirkene forvalter evangeliet midt i verdens hverdag, i glede og sorg.
Midttømme beskriver sentralkomitemøtet som et konglomerat av språk, kulturer og teologiske tradisjoner både i og på tvers av kirkesamfunnene.
– Det er ikke lett å få alle de ulike perspektivene til å peke i samme retning, men vi lytter – og ler. Vi gråter – og ber.
Et fornyet Kirkenes verdensråd
Kirkenes verdensråd (KV) ble etablert i 1948 og har i dag 352 medlemskirker med til sammen 580 millioner medlemmer i 120 land. KV er det viktigste globale og økumeniske samarbeidsforumet som finnes mellom ortodokse, protestantiske og anglikanske kirker. Den katolske kirke er ikke medlem, men deltar aktivt i arbeidet. Det gjør også andre kirker, regionale og nasjonale kirkeråd, slik som Norges Kristne råd, og en rekke organisasjoner, for eksempel Kirkens Nødhjelp.
Sentralkomiteen var samlet i forrige uke. Den består av 150 medlemmer, i tillegg til presidentene. Sammen med rådgivere og representanter for kirkeråd og samarbeidspartnere, har i alt rundt 250 kirkefolk vært samlet i Genève.
KV har fått et nytt lederskap. Den tyske biskop Heinrich Bedford-Strohm ble valgt som leder av sentralkomiteen på generalforsamlingen sist høst, og sørafrikaneren Jerry Pillay tok over som generalsekretær etter nyttår. Det er verdt å merke seg at den nye sentralkomiteen har flere kvinnelige prester enn tidligere og svært aktive unge. Dette er tegn på at dette globale fellesskapet slipper flere til i viktige beslutningsprosesser.
Sentralkomiteen møtes en hel uke, med ti timers lange arbeidsdager for å følge opp generalforsamlingens vedtak. De skal stake ut kursen og vedta mer konkrete planer for KVs arbeid de neste åtte årene.
Kirker midt i verdens virkelighet
KVs oppgave er å bringe kirkene sammen for å gi et samlet og forsterket kristent vitnesbyrd i verden. Arbeid for kirkens enhet, misjon og diakoni har fulgt rådet gjennom 75 år. Sentralkomitemøtene, som finner sted hvert annet år, er en unik mulighet for kirkene til å drøfte felles utfordringer både for kirken og samfunnet.
– Vi er i Europa og følger nøye med på krigføringen i Ukraina og det som skjer i Russland, sier Midttømme.
– Samtidig tar vi inn over oss brutalitet, konfliktbilder og den ekstreme skjevheten i forbruk og velferd som preger verden i dag. Midt i alt som skjer, gir dette fargerike fellesskapet hvor bønn bærer oss gjennom dagen, håp om en mer rettferdig framtid. Det er ikke noe valg å gi opp håpet.
Professor ved MF, Kjetil Fretheim er Den norske kirkes andre medlem av sentralkomiteen. Han legger til at et slikt møte synliggjør at folk strever med veldig forskjellige ting.
– Det er krig og konflikt noen steder, rasisme og diskriminering andre steder, og klimakrise veldig mange steder. Det er få eller ingen enkle løsninger og veldig mange synspunkter. KV er en arena for samhold og samarbeid, men vi er på ingen måte enige om alt. Noen ganger er avstanden veldig stor. Å jobbe seg sammen og veie hensyn mot hverandre, er hardt arbeid.
Klimakrise og forsoning
Den norske kirke har vært med i Kirkenes verdensråd fra starten av og har i alle år hatt et sterkt internasjonalt og økumenisk engasjement. På sakslisten til dette møtet vil en finne igjen mange av de samme utfordringene som Den norske kirke står overfor. Som kirke i et av verdens rikeste og mest demokratiske land blir vi minnet om at de fleste kristne bor i «det globale sør» og i land preget av fattigdom og urett.
Fretheim peker særlig på klimaendringene:
– Det blir tydelig på dette møtet at klimakrisen er noe veldig mange er opptatt av. Her har vi i Den norske kirke mange å spille sammen med i vårt eget engasjement på dette området. Samtidig oppleves konsekvensene av klimaendringene veldig ulikt, og spørsmålet om klimarettferdighet får flere svar. Her utfordrer kirkene i verden oss i Norge til å tenke nytt og grundig om hva vi mener med klimarettferdighet og hvilke praktiske og politiske konsekvenser det bør få.
Han tar med seg vitnesbyrdet fra kirker i Stillehavet om havet som stiger, drikkevann som blir forurenset, storpolitikk og maktkamp – og om kirker som bryr seg om folk der de bor og livsvilkårene de lever under, tilbake til Den norske kirkes arbeid med klima.
Både Midttømme og Fretheim har merket seg kirkelig arbeid med forsonings-prosesser. På dette møtet ble erfaringen fra Sør-Afrika og Canada presentert.
– Dette oppleves som svært relevant for vårt arbeid med å følge opp rapporten fra Sannhets – og forsoningskommisjonen, forteller Midttømme.
– Her lytter vi til andres erfaringer fra blant andre Canada og Sør-Afrika og ser at vi har en lang og krevende veg å gå. Vegen til forsoning starter med sannhet. Sår åpnes så de kan gro nedenfra og heles.
Fretheim understreker også at forsoningsprosesser er kompliserte og en må regne med mange års krevende arbeid. At kirkene kan møtes og utveksle erfaringer med slike prosesser, er svært verdifullt også for vårt arbeid i Norge.
Han avslutter:
– Å være på KVs sentralkomitemøte er en blanding av stor begeistring og hardt arbeid. Det er fantastisk å møte folk fra hele verden, folk som deler sine sorger og gleder, tro på Gud og mennesker og håp for verden, midt i alt som er.