Kirken ber Norge ta i mot flere flyktninger fra Midtøsten

- Vi må vise medmenneskelighet overfor flyktninger fra Syria og Irak ved å ta i mot et betydelig større antall flyktninger, sier Erling Pettersen, leder for Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og biskop i Stavanger.

Interne flyktninger i det nordlige Irak innkvartert i en skole. (Foto: ankawa.com)

FN har bedt Norge ta i mot flere flyktninger fra Syria, men regjeringen har vegret seg mot å ta i mot mennesker som trenger mye helseoppfølging eller har andre særskilte behov. Kommunene har også sagt nei på grunn av manglende kapasitet.

I en uttalelse vedtatt av Mellomkirkelig råd 11. september er rådet sterkt kritisk til denne holdningen fra norske myndigheter.

- Myndighetenes sortering av nødlidende medmennesker ut fra et kost-nytte-perspektiv er etisk forkastelig og bryter fundamentalt med et kristent og humanistisk menneskesyn. Å omtale medmennesker som utgiftsposter man ikke har råd til, er uverdig. Dette er mennesker som befinner seg i den ytterste nød og står i fare for å miste sine liv, sier Erling Pettersen.

- Nå må regjeringen gi kommunene en ekstraordinær bevilgning, slik at vi i fellesskap kan ta i mot de syriske flyktningene FN ber oss om å ta i mot, sier Pettersen.

Verden står overfor en enorm flyktningkatastrofe som følge av krigen i Syria, hvor halve befolkningen er internt fordrevne eller flyktninger i nabolandene. Krigene i Gaza og Irak har økt lidelsene i Midtøsten. Millioner trenger akutt beskyttelse og hjelp. FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) har bedt Norge ta imot flere flyktninger fra Syria, men kommuner har sagt nei på grunn av manglende kapasitet. Norske myndigheter har også vegret seg mot å ta imot flyktninger som har medfødte handikap, tunge psykiske lidelser, cerebral parese, MS eller er autister.

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke var 9.-11. september samlet i Geneve i Sveits for rådsmøte og kontakt med blant andre Kirkenes verdensråd og Det lutherske verdensforbund.


UTTALELSE

Norge må ta i mot flere flyktninger fra Midtøsten

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke ber regjeringen om:

  • å vise medmenneskelighet overfor flytninger fra Syria og Irak. Norge må ta imot et betydelig større antall flyktninger og ha særlig omsorg for de svakeste.
  • gi kommunene en ekstraordinær bevilgning som setter dem i stand til å ta imot de syriske flyktningene UNCHR ber Norge ta i mot.
  • å yte mer humanitær bistand ved å tilby medisinsk behandling til krigsofre fra Gaza, Syria og Irak.

I år feirer vi en grunnlov som slår fast de kristne og humanistiske verdier som fundament for samfunnet. Likeverd, barmhjertighet og rettferdighet har vært førende for norsk politikk. Norge har lang tradisjon for ikke å begrense disse verdiene til å gjelde våre egne statsborgere og har derfor påtatt seg et stort internasjonalt ansvar gjennom bistand, nødhjelp og fredsarbeid. Dette har vi vært stolte over. 

Verden står nå overfor en enorm flyktningkatastrofe som følge av krigen i Syria, hvor halve befolkningen er internt fordrevne eller flyktninger i nabolandene.  Krigene i Gaza og Irak har økt lidelsene i Midtøsten. Millioner trenger akutt beskyttelse og hjelp. FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) har bedt Norge ta imot flere flyktninger fra Syria, men kommuner har sagt nei på grunn av manglende kapasitet. Norske myndigheter har også vegret seg mot å ta imot flyktninger som har medfødte handikap, tunge psykiske lidelser, cerebral parese, MS eller er autister, altså mennesker som krever institusjonsplasser og/eller koster samfunnet ekstra mye. 

De svakeste trenger den sterkeste beskyttelsen. Myndighetenes sortering av nødlidende medmennesker ut fra et kost-nytte-perspektiv er etisk forkastelig og bryter fundamentalt med et kristent og humanistisk menneskesyn. Å omtale medmennesker som utgiftsposter man ikke har råd til, er uverdig når menneskene befinner seg i den ytterste nød og står i fare for å miste sine liv. 

Flere norske organisasjoner har kritisert myndighetenes håndtering av UNCHRs henvendelse. Mellomkirkelig råd støtter kritikken som har kommet fra bl.a. Amnesty International Norge, Human-Etisk Forbund og Atlasalliansen. Flere partier på Stortinget har også kritisert regjeringen.

Det er vanskelig å forstå at nordmenn, med sitt velordnede samfunn og sin rikdom, ikke kan hjelpe flere i Norge. Det enda mer uforståelig når vi samtidig er vitne til at svenske myndigheter åpner for å ta i mot langt flere flyktninger. Hvorfor klarer ikke Norge å ta imot de få hundre som UNCHR ber om? Norge som et av verdens rikeste land må kunne hjelpe medmennesker i nød.

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke oppfordrer norske myndigheter til å vise anstendighet og medmenneskelighet overfor flyktninger fra Syria og Irak og ta i mot et betydelig antall flyktninger. I tillegg ber Mellomkirkelig råd regjeringen om å gi kommunene en ekstraordinær bevilgning som setter dem i stand til å ta i mot de flyktninger UNCHR ber Norge ta i mot. Norge bør også ta initiativ til å gi medisinsk behandling til krigsofre fra Gaza, Syria og Irak.  Hvis ikke helseinstitusjoner i regionen har kapasitet, må man vurdere å behandle ofre på sykehus i Norge.

Flyktningkriser må finne sin løsning i nærområdene. Men dette må aldri brukes som ansvarsfraskrivelse. Det internasjonale samfunnet kan ikke forvente at nabolandene i regionen skal ta en så stor del av ansvaret for flyktningene som de nå gjør. Tyrkia, Libanon og Jordan har tatt imot flere millioner og blitt påført enorme belastninger. Folk åpner sine hjem, og skoler, sykehus, kirker, moskeer og andre organisasjoner gjør en enorm innsats for å hjelpe. Men kapasiteten for å hjelpe flere er sprengt for lengst, samtidig som vinteren nå er på vei og forverrer forholdene. I Libanon og deler av Jordan er situasjonen nå så prekær at vi frykter en spredning av konflikten til disse landene. At land utenfor regionen tar imot flere flytninger vil også være et forebyggende tiltak i så måte.

Mellomkirkelig råd har forståelse for at ansvarlige myndigheter må holde sine budsjetter, utnytte ressursene best mulig og for at håndtering av flyktninger må skje i tråd med internasjonalt avtaleverk. Men Norge må vise større raushet og medmenneskelighet og gi et betydelig større bidrag til det internasjonale samfunnets felles ansvar for å hjelpe mennesker på flukt fra krig og nød. Norske myndigheter må ikke undergrave de kristne og humanistiske verdiene i møte med krigsofre og flyktninger i Midtøsten.

Hver enkelt av oss har også ansvar for å bidra, å la oss berøre av andres nød og ta vel imot flyktninger i lokalsamfunnene og i våre egne hjem. Gjennom dette kan vi opprettholde vår selvrespekt og de verdiene Grunnloven fastslår at vårt samfunn skal tuftes på.

 

Vedtak:

1. Mellomkirkelig råd  vedtar vedlagte uttalelse.

2. Mellomkirkelig råd utfordrer diakonale helseinstitusjoner til å tilby seg å behandle krigsofre fra Gaza, Syria og Irak.

Vedtatt av Mellomkirkelig råd 11.09.2014

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"