En ung familie i en stall og en nyfødt gutt i en krybbe forteller budskapet som forandret historien. Gud vevet sitt liv sammen med oss. Det har vært vakkert fremstilt gjennom nesten 2000 år.
Håkon Gullvågs billedserie «Den bibelske syklus» har vært utstilt i flere kirker også dette året, sist så jeg den i Oslo domkirke. Flere av bildene har motiv fra den første jul. Ett fanget min oppmerksomhet: Lille, nyfødte Jesus i krybben strekker sine hender mot Maria og Josef. Men de to er fremstilt litt vagt og står i skyggen.
Det som er tydelig, er at barnehendene nesten når opp til dyrene som stod like ved. De gav sikkert varme til den nyfødte. Matfatet deres ble Jesus sin første seng. Han som ble født i stallen, fikk sitt hjem i Guds store skaperverk.
En hellig sannhet kommer frem i bildet: Gud ble menneske og levde på jorden. Slik viste han for all fremtid ethvert menneskes uendelige verdi, helt fra vi er helt avhengige av andre, slik som et nyfødt barn er. Samtidig ble det mangfoldige livet på jorden, alt som lever, løftet opp som uttrykk for Guds skjønnhet, hellighet og skaperglede.
Dette året er vi mange som feirer jul med en klang av sordin. Sterkere enn før tar vi innover oss at verdens fremtid er truet.
Vi kan ikke lenger rømme fra at vi alle må ta vår del av ansvaret for kloden vi bor på. Men julens gode budskap om frelse og fred gir ennå håp, også når vi tynges av vemod, savn og alvor.
Det er løfte om framtid i ordene i Johannesevangeliet: «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»
Den store stjerna som steig i aust med ljos over verda,
tende vår von for framtidsferda i heimsens mørke haust.
Den store stjerna gjer oss fri med sitt bod no ved juletid.
– Trygve Hoff
Velsignet jul!
Helga Haugland Byfuglien