Livet var tungt etter å ha oppholdt seg ved ektemannens sykeseng i flere år. Hun hadde vært pleier for en mann som var sterkt preget av slaget som hadde rammet han så hardt. Else Blom orket ikke forholde seg så mye til andre.
- Etter min manns slag, fulgte mange sykehusinnleggelser og tilslutt sykehjemsopphold før han døde etter to og et halvt år. Da ble sorg, savn og fortvilelse over å føle at jeg ikke hadde fått gjort nok for ham mens han var syk, veldig vondt. Jeg var heldig og hadde en stor venneflokk, men jeg følte meg likevel alene. Jeg trengte nok også tiden til å hente meg inn igjen, så jeg isolerte meg for å få tilbake krefter. Helt til Åshild tok kontakt, forteller 85-åringen.
Avgjørende invitasjon til en prat
Åshild Stordrange Storheim er diakon i Nordberg menighet. Hun ringte Else og sa: jeg ser at du har blitt alene, vil du at jeg kommer og prater litt med deg?
Heldigvis takket Else ja til besøket. Da Åshild inviterte henne inn i sorggruppe, kjente Else at hun ikke var helt klar for det. Men i løpet av samtalen forandret det seg, og hun tok mot til seg og meldte seg på. Det er hun glad for nå.
- Her møtte jeg mennesker hvor vi alle satt igjen med sorg og fortvilelser hver på vår måte, men vi kunne dele, bearbeide og hjelpe hverandre i våre situasjoner med hjelp av diakonen som en god støttespiller og leder. Selv om vi var forskjellige både i våre liv og i vårt forhold til kirken og tro, var det godt å kunne dele med hverandre vår sorg – vi kunne både gråte og le sammen – og snakke om livet videre.
Et annerledes liv nå
I dag, fire år etter at Else fikk ny sivilstatus, er kun klar på at livet ikke hadde vært det samme om ikke hun hadde fått dette tilbudet
- Møtet med diakonen og sorggruppa ble en veldig god hjelp for meg til å bearbeide mine tanker og følelser. Personlig fikk jeg en meget god hjelp for å takle livet videre.
Alle kan gi "førstehjelp" ved sorg
I «Førstehjelp ved sorg» ønsker kirken nettopp å gjøre det lettere for alle å være til stede for noen som er i sorg. For eksempel er det viktig å ta kontakt med den som er i sorg, og ikke være redd for at det blir feil. Det blir det så å si aldri.
Nå som det er allehelgen søndag 4. november, kan du som kjenner noen som har mistet noen, kanskje tilby å være med til minnegudstjeneste, til å ta turen sammen med den sørgende til gravstedet. Eller invitere til en konsert. Det er godt å være sammen.
Se linker til flere artikler og ressurser nederst på siden.