Kirkens diakonale oppdrag ble tydelig i forbindelse med flyktningkrisen i 2015. Over hele landet brettet frivillige og ansatte opp ermene og bidro i den store dugnaden for å ønske asylsøkere og flyktninger velkommen.
Kirkerådet gjennomførte høsten 2017 en kartlegging av kirkens arbeid for flyktninger. Alle menigheter ble utfordret til å fortelle om arbeidet de har gjort og gjør for flyktninger i sitt område, de ble blant annet bedt om å fortelle hvem de samarbeider med, hvor stor oppslutning de har og hva slags tilbud de gir til asylsøkere og flyktninger.
Hva forteller menighetene?
Sigrid Flaata er diakon og seniorrådgiver i Kirkerådet. Hun har stått bak kartleggingen og fått inn svar fra 303 menigheter, altså om lag hver fjerde menighet. Halvparten av menighetene som svarte, forteller at de har arbeid for flyktninger, og halvparten av disse igjen hadde arbeid også før 2015.
- Dette har vært veldig spennende lesing, og det er ikke tvil om at det skjer mye bra i menighetene våre! Kartleggingen slår fast at tusenvis av flyktninger har møtt ansatte og frivillige i våre menigheter, og jeg tror helt sikkert at vi som kirke har gjort en forskjell for mange. Disse møtene er jo også til berikelse for menigheten, og en mulighet til å oppleve fornying.
Diakon er avgjørende
Det eneste signifikante funnet i kartleggingen, er at menighetene som har diakon, også er de som mest sannsynlig har et tilbud til flyktninger og asylsøkere.
- Dette er gledelig, men ikke overraskende. Kjernen i diakonens tjeneste, er å legge til rette for inkluderende fellesskap og fremme respekt og verdighet. Diakoner er avgjørende for at kirken er relevant og troverdig i sine lokalsamfunn.
(Rapporten kan lastes ned lenger ned på siden, eller du kan kontakte Sigrid Flaata om du ønsker å få den tilsendt.)
Vellykket konferanse
Kartleggingen ble presentert på Diakonhjemmet fredag 6. april, på den nasjonale erfaringskonferansen Frykt og fellesskap. Ønsket om å høre og dele erfaringer i dette arbeidet er stort, noe konferansen la til rette for gjennom erfaringstorg, seminarer og sofasamtale.
På konferansen deltok Tor B. Jørgensen, Ubah Abdullah Aden, Hilde Kirkebøen, Kjetil Drangsholt og Amir Ftaitah i en sofasamtale med Petter Dille. Tema var frykt og fellesskap. Blant annet snakket samfunnsmedisiner Drangsholt om kirkens rolle i møte med det ukjente.
- Som kirke skal vi ubetinget være på den positive siden. Men vi må også forholde oss til frykten og gjøre noe med den. For hvordan reagerer vi når vi blir redde? Vi må ikke velge en av de tre f-ene; fight, flight eller freeze. Møte mellom mennesker handler om anstendighet, om relasjoner og om å være ordentlige. Vi må være tydelig på at dette er individuelle møter i samfunnet, det handler ikke om genetisk arv.
Ubah Abdullah Aden, samfunnsdebattant, var opptatt av at en del integreringstilbud ikke treffer helt.
- Mange av tilbudene er beregnet på de ressurssterke. Vi må ikke glemme den gruppa som har bodd her i flere år og fortsatt ikke forstår norsk. Og grunnlaget for å skape tillit er felles språk. Jeg har dessuten en utfordring til kirken – vi vil gjerne få en prest på besøk i moskeen! Vi muslimer har en jobb å gjøre selv, for å bedre integreringen, men jeg tror at å få besøk av en prest, vil være positivt og bryte ned barrierer.
Nyskapende erfaringstorg
Menigheter fra nord til sør, fra små bygder og storbyer, deltok på det nyskapende erfaringstorget. Her presenterte 12 inviterte menigheter hvert sitt prosjekt i 12 tilmålte minutter, og deltakerne på konferansen vandret rundt og lyttet til det de syntes virket mest interessant.