Moralsk forpliktelse og felles mål
-Fijis statsminister og presidenten for COP23 satte Klimatoppmøtet inn i den store sammenhengen da han sa: «Vi forhandler ikke bare ord i et dokument, men vi presenterer alle mennesker og de stedene som er deres hjem». Jeg har hørt og sett arbeidet med regelverk for å synliggjøre hver nasjons bidrag til det store, felles målet om at jorden fortsatt kan gi et livsgrunnlag for alle, sier biskop Midttømme.
-Samtidig har jeg også sett hvor vanskelig det er å gi tilslutning til den moralske forpliktelsen som er overordnet alt annet. En slik forpliktelse gir en sterk motivasjon til å finne den nødvendige veien videre for realisering av Parisavtalen. Dette gjelder særlig for kompensasjon av tap og skade. Hvilken nasjon kan klare seg på egenhånd et ekstremuvær i løpet av noen timer gjør skader for et beløp tilsvarende 90% av brutto nasjonalprodukt? spør biskop Midttømme.
Se oppdateringer på Møre-biskopens Twitterkonto: @MmeIngeborg
Håp for skaperverket
-Kirkene har en viktig fortelling om håp. Skaperverket omfattes av dette. Verden trenger å høre dette i vår tid. Og den trenger at vi mobiliserer bredt for «en varsom vandring på jorden». Her kan vi gå sammen på tvers av kirkesamfunn og religioner. Det er summen av små og store skritt som teller, sier Einar Tjelle, assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd.
-Viktig arbeid skjedde på det årlige klimatoppmøtet i Bonn, men det går for sakte. Likevel må vi ikke miste håpet på at vi sammen skal klare denne enorme snuoperasjonen vi er midt inne i, sier Tjelle.
-Parisavtalen har bidratt til viktige signaler som er med å skape forandringer langt utenfor selve forhandlingene. Fra kirkens side er det et særlig ansvar å se til hvordan de mest fattige og utsatte kommer ut av forhandlingene, sier Tjelle.
Han er glad for at partene i Bonn ble enig om en egen plattform for urfolks innflytelse i forhandlingene. Dette handler blant annet om anerkjennelse og kunnskapsdeling.
-Bonn-møtet har på mange måter vært et forberedelsesmøte for neste års enda viktigere møte i Polen. Regelverk og grunnlag er i ferd med å komme på plass, og det er bra, uttrykker Tjelle.
Klimautslipp må ned
-På mange områder går det feil vei. Vi er nødt til å se klimagassutslippene falle drastisk innen få år. Og viljen til økt klimafinansiering, ikke minst for fattige land å kunne tilpasse seg en tid med til dels omfattende klimautfordringer, er bare sånn passe til stede. Kurvene må snus, ikke minst for Norges del; utslippene må tydelig ned. Klimafinanisering må tydelig opp, sier Tjelle.
Tjelle berømmer unge lobbyister fra Kirkens Nødhjelp, Changemaker og KFUM-KFUK som sammen med mange andre gjør en viktig påvirkningsjobb som blir lagt merke til.
Se oppdateringer fra Einar Tjelles Twitter-konto: @einartjelle.
Fakta:
FNs 23 Conference of the Parties (COP 23) er det årlige klimatoppmøtet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), og det andre etter Paris-avtalen fra 2015. Avtalen har ambisjon om å holde den globale oppvarmingen «godt under 2 grader og streve mot 1,5 grader».