Lørdag 30. august feiret Borre prestegård 250 år. Dette ble feiret på prestegården, prestefolkene Carl-Ove Fæster og Monica Bakkelund åpnet dørene og hagen.
I juni 2025 ble 24 prestegårder og andre eiendommer overført fra Allstad AS til Den norske kirke. En av dem er Borre prestebolig, og derfor ble 250 års-jubileet også en markering av at boligen er en av eiendommene som nå er i kirkelig eie.
Kirkerådets leder, Harald Hegstad, deltok på feiringen og klippet snoren.
– Med sin alder og beskaffenhet er Borre prestegård og andre tilsvarende prestegårder viktige kulturminner, av stor betydning for lokalsamfunnet. Det unike med disse kulturminnene er at de ikke er museer, men har vært i bruk som boliger. «Det sku bo folk i husan» heter det i en sang av Ola Bremnes, og det har prestegårdene innfridd.
Hegstad deltok sammen med blant annet ordfører i Horten kommune Christina Bratli, leder i Tunsberg bispedømmeråd Lill Tone Grahl-Jacobsen og eiendomssjef i Dnk Eiendom Trond Hubred.
Vitkige kulturminner
Som siste del av skille mellom kirke og stat, er nå om lag 140 eiendommer overført til kirkelig eie. Se oversikt over alle eiendommene på dnkeiendom.no. Eiendommene eies og forvaltes av Den norske kirkes eiendomsselskap, Dnk eiendom AS
– Det er et eierskap vi har tatt på oss ikke for å tjene penger på det, men for å ta vare på viktige kirkelige kulturminner, og for å kunne bruke dem til det de var bygget for, nemlig som fortsatt bolig for prester og for annen kirkelig bruk, sa Hegstad på markeringen i Borre.
Han understreket at prestegårdene skal tas godt vare på.
– De overtatte prestegårdene skal ikke være lukkede anlegg, men tvert om steder som skal være åpne mot lokalsamfunnet, slik også kirken overalt er tett integrert i lokalsamfunnets liv
Staselige gårder
Presteboligen ligger rett ved Borre kirke og Borrehaugene.
Etter reformasjonen måtte ikke prester lenger leve i sølibat, og den lutherske prestefamilien ble en viktig institusjon i lokalsamfunnene. Da trengtes også solide og romslige hus der presten med kone og barn kunne bo, med de nødvendige tjenestefolk og gårdsarbeidere.
– Prestegårdene var ofte staselige gårder som lå sentralt plassert i bygda, og som inntil moderne tid også var en viktig del av livsoppholdet for presten og hans familie, sa Hegstad.
Les hele hilsenen ved 250 års-jubileet fra Kirkerådets leder her
Borre prestegård 250 år
Hilsen ved kirkerådsleder Harald Hegstad, 30. august 2025
I Norge har vi ikke mange slott og borger slik man har lenger sør i Europa. De fleste av våre gamle og bevaringsverdige bygninger er kirker og andre bygninger med forbindelse til kirken. Med det siste tenker jeg først og fremst på prestegårdene. Dette var ofte staselige gårder som lå sentralt plassert i bygda, og som inntil moderne tid også var en viktig del av livsoppholdet for presten og hans familie. Etter reformasjonen måtte ikke prester lenger leve i sølibat, og den lutherske prestefamilien ble en viktig institusjon i lokalsamfunnene. Da trengtes også solide og romslige hus der presten med kone og barn kunne bo, med de nødvendige tjenestefolk og gårdsarbeidere. En av disse prestegårdene var den staselige prestegården her i Borre, oppført sokneprest Søren Sigvardts tid, for 250 år siden. Og siden den gang har det bodd prester og prestefamilier i denne bygningen helt fram til i dag.
Med sin alder og beskaffenhet er Borre prestegård og andre tilsvarende prestegårder viktige kulturminner, av stor betydning for lokalsamfunnet. Det unike med disse kulturminnene er at de ikke er museer, men har vært i bruk som boliger. «Det sku bo folk i husan» heter det i en sang av Ola Bremnes, og det har prestegårdene innfridd.
Fra begynnelsen av 1800-tallet var prestegårdene eid av det som inntil nylig het Opplysningsvesenets fond. De forvaltet ikke bare selve presteboligene, men også jordbruksland og andre eiendommer. Et mye omdiskutert tema var hvem som egentlig eide fondet: Var det staten eller kirken? Så lenge kirken var en statskirke, var dette mer et teoretisk problem. Men i og med skillet mellom kirke og stat fra 2017 ble dette noe som krevde en avklaring. I en stortingsmelding fra 2019 foreslo regjeringen at verdiene i fondet skulle deles mellom staten og Den norske kirke, slik at kirken overtok boliger og eiendommer av direkte kirkelig verdi, mens resten skulle eies av et statlig aksjeselskap, Allstad, men der også avkastningen skulle brukes til kirkelige formål, nærmere bestemt til kirkebevaring. Dette var en løsning som både Stortinget og Den norske kirke sluttet seg til, og som en konsekvens av det vedtok Kirkerådet i desember 2022 at det skulle opprettes et kirkelig eiendomsselskap, Dnk Eiendom AS. I løpet av 2024 og 2025 er om lag 140 eiendommer overført fra Allstad til Dnk Eiendom, blant dem Borre prestebolig, mens resten av gården beholdes i det statlige selskapet.
Det er derfor en særlig grunn for meg å være her i dag, ikke bare for å markere 250 år for denne prestegården, men også for å markere og feire at denne og andre viktige kirkelige bygg nå er i Den norske kirkes eie. Det er et eierskap vi har tatt på oss ikke for å tjene penger på det, men for å ta vare på viktige kirkelige kulturminner, og for å kunne bruke dem til det de var bygget for, nemlig som fortsatt bolig for prester og for annen kirkelig bruk. Her vil dyktige medarbeidere i i eiendomsselskapet spille en viktig rolle, og jeg er glad for at også selskapet er representert her i dag. Vi lover å ta godt vare på de eiendommene vi har overtatt. De overtatte prestegårdene skal ikke være lukkede anlegg, men tvert om steder som skal være åpne mot lokalsamfunnet, slik også kirken overalt er tett integrert i lokalsamfunnets liv. Derfor er det også fint at lokalsamfunnet er representert ved sin fremste tillitsvalgte, nemlig ordføreren i Horten kommune, Christina Bratli.
Åpne prestegårder blir ikke åpne uten at noen faktisk åpner dem. Derfor vil jeg gjerne takke og berømme dagens beboere i prestegården, prest Carl-Ove Fæster og prestekone Monica Bakkelund for at de åpner prestegården og prestegårdshagen på denne måten.
Takk for initiativet til dere for et aldeles strålende arrangement, og til alle, både i kikre og lokalsamfunn: Gratulerer med dagen og med de 250 år!
