– Kong Harald har gjort Norge til et tryggere land for den samiske befolkningen, sier May Bente Jønsson, leder i Samisk kirkeråd i Den norske kirke.
Jønsson minnes kong Harald som en konge som viste stor respekt for det samiske folk, språk, kultur og tradisjon, og som var veldig til stede i det samiske miljøet.
– Han anerkjente samer som urfolk.
Hun beskriver anerkjennelsen som ektefølt: – Den kom fra kong Haralds hjerte. Han viste at ingen var uten ansvar, verken Kongehuset, staten eller kirken.
Gikk foran
I flere tiår preget kong Harald forholdet mellom kongehuset og det samiske folket.
– Måten kong Harald gikk foran med en beklagelse allerede i 1997 hadde en enorm tyngde. Den betyr fremdeles betyr mye, forteller Jønsson.
Hun mener at kong Haralds beklagelse gjorde at kirken selv ble mer bevisst sitt ansvar. Kirken anerkjente siden sitt ansvar om uretten som var gjort mot den samiske befolkningen.
Også gjennom sine besøk til samiske områder og møte med samiske miljøer viste kong Harald et engasjement som ble lagt merke til.
– Han var til stede i samiske miljøer og besøkte mange samiske områder. Da han deltok på markeringer og jubileer, opplevde mange det som et bevis på at han virkelig brydde seg, sier Jønsson.
Kjemper fortsatt
– Styrken og tryggheten kong Harald viste, ga samer en styrke og trygghet til å kjempe de kampene som fremdeles må kjempes, forteller leder i Samisk kirkeråd.
Hun ser frem til hvordan kong Haakon VIII vil ta fatt på oppgaven, og tror at også han vil fylle rollen på en god måte i møte med den samiske befolkningen.
– Han er en konge som viser empati, omsorg og kjærlighet. Jeg tror og håper at han som konge vil fortsette å være et forbilde både for den samiske og den norske befolkningen.