Få dager etter at de norske biskopene hadde vært i audiens hos paven i Roma, uttrykte pave Leo sin medfølelse:
– Det var med sorg jeg mottok budskapet om Deres far, kong Harald Vs, død. Jeg sender mine hjertelige kondolanser til Deres Majestet, medlemmene av kongefamilien og hele det norske folk. Med takknemlighet for hans mangeårige og trofaste tjeneste for landet, som jeg håper fortsatt vil bære frukt, forsikrer jeg om mine bønner for den avdøde kongens evige hvile. Over det norske folk og alle som sørger over tapet, nedkaller jeg Den allmektige Guds velsignelse, trøst og fred.
Pave Leo er en av mange som har sendt sine hilsner, fra land fjern og nær. Den norske kirke uttrykker en varm takk for dem alle, sier Einar Tjelle, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.
– Det varmer å motta disse hilsenene. De viser at fellesskap og omsorg bærer langt utover landegrensene.
Hilsener fra Jerusalem og Norden
Munib Younan, tidligere biskop i Jerusalem og tidligere president i Det lutherske verdensforbund, skriver på Facebook: – Våre kondolanser til det norske folk. Kristus er oppstått.
Også flere representanter for Den norske kirkes søsterkirke ELCJHL i Det hellige land har sendt hilsener.
Erkebiskop Martin Modéus i Svenska kyrkan skriver:
– Vi takker Gud for hans liv og for den trofaste tjenesten han utførte for sitt land og sitt folk. Gjennom mange tiår var han et symbol på stabilitet, ansvar og samhørighet. Den norske kirke hadde i ham en trofast venn, og hans liv vitnet om hvordan tro, ansvar og tjeneste kan bære et samfunn gjennom både glede og prøvelser.
Den svenske erkebiskopen avslutter med å sende sine tanker til dronning Sonja, kongefamilien og hele det norske folk og omslutte dem i forbønn.
Også Mellomkirkelig Råd i Danmark og andre nordiske kolleger har sendt kondolanser.
Fra vennskapsbispedømmet i Newcastle
Møre bispedømme har en vennskapsrelasjon med Den anglikanske kirke og Newcastle bispedømme i England. Derfra kom følgende kondolansen:
– Hvil i fred, kong Harald av Norge – høyt elsket i sitt eget land, en nær venn av Storbritannia og fetter av vår konge. Han deltok alltid ved vigslingen av norske biskoper, selv om det i de senere årene innebar at han måtte gå langsomt med to staver. Sønnen hans, den nye kong Haakon, har store sko å fylle.
Hilsener fra flere verdensdeler
Einar Tjelle, generalsekretær i Mellomkirkelig råd i Den norske kirke har mottatt mange kondolanser.
– De siste dagene har jeg også mottatt personlige kondolanser fra kirkeledere i Latin-Amerika, preses Yehiel Curry i den amerikanske lutherske kirken ELCA og tyske kirkeledere, blant dem biskop Frank Kopania, som også er visepresident i Konferansen av europeiske kirker.
Det har også kommet hilsener til Den norske kirke fra Nepal, India og Pakistan.
James Rehmat i Pakistan, som besøkte Norge tidligere i år, skriver på vegne av en økumenisk samarbeidsorganisasjon:
Vi uttrykker vår dype medfølelse med Den norske kirke og det norske folk etter Hans Majestet kong Harald Vs bortgang. Vi sørger sammen med dere over tapet av en respektert monark som tjente landet sitt i mer enn tre tiår med verdighet, ydmykhet og varme, og med et dypt engasjement for det norske folkets enhet og velferd.
I denne sorgens tid står vi sammen med dere i kristen solidaritet og bønn. Må Gud trøste dronning Sonja, kongefamilien, Den norske kirke og det norske folk, og gi styrke og fred i sorgen over dette store tapet.
Vi takker for kong Harald Vs lange liv og offentlige tjeneste og ber om at arven etter hans medfølelse, hans samlende kraft og trofaste tjeneste fortsatt må inspirere kommende generasjoner.
«Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» (Matteus 5,4)
Må Kristi fred være med dere og med det norske folk i denne vanskelige tiden.
Båret av en verdensvid kirke
– Flere biskoper og lokale menigheter har nok mottatt enda flere hilsener, og det samme har vi i Mellomkirkelig råd. Disse eksemplene over viser at både kongehuset, kirken og folket vårt blir båret av mennesker langt borte i en tid som denne. Det er noe av det fineste ved å tilhøre en verdensvid kirke – i glede og i sorg, avslutter Einar Tjelle.