I dag kunngjorde Kongehuset at kong Harald Vs gravferd skal skje onsdag 9. september kl 13.00 i Oslo domkirke, etter Den norske kirkes gravferdsliturgi.
Detaljene om gravferden er enda ikke kjent.
I denne saken kan du lese om rammene som ligger i Den norske kirkes gravferdsliturgi. Dette er utgangspunktet for alle gravferder i Den norske kirke – også den kongelige gravferden.
Hva er gravferdsliturgi?
Gravferdsseremoniens faste ramme kalles liturgi, og angir struktur og rekkefølge i seremonien. Innenfor denne rammen er det også stor mulighet for variasjon. Hvem avdøde var og pårørendes ønsker, er med på å forme den enkelte gravferd.
Det faste innholdet i liturgien uttrykker Den norske kirkes lære om Gud.
Hva skjer i en kirkelig gravferd?
I gravferdsliturgien sier presten innledningsvis:
Vi er samlet her for å ta avskjed med ___. Sammen vil vi overgi ___ i Guds hender.
I gravferden følger vi den avdøde så langt vi kan, til det siste hvilested.
Noe av det første som skjer i en gravferd i Den norske kirke, er en minnedel hvor avdødes liv og relasjoner får spesiell plass. Dette kan være minnetaler, musikkinnslag, symbolhandlinger, med mer. Slik gir seremonien rom for å dele minner vi kan leve videre med.
Den kristne troen er at vi ikke overlates alene i døden. Gud er også der, fordi Jesus døde og stod opp. Vi kan tro at døden ikke har siste ordet, fordi Jesus har vist oss at kjærligheten er sterkere enn døden. I gravferden uttrykkes denne troen gjennom bønn, bibeltekster, en tale, musikk og salmer. Jordpåkastelsen reflekterer også dette, når jord kastes på kisten tre ganger, og presten sier:
Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jorden skal du igjen oppstå.