Av de viktigste miljøendringene som får konsekvenser for jordens geologi, nevnes tap av biodiversitet (artsutrydning), stor økning av menneskelig arealbruk, forurensning, utslipp av drivhusgasser som fører til klimaendringer, ozonnedbrytning, økt surhetsnivået i havet, globalt vannforbruk, samt forstyrrelse av det geokjemiske kretsløpet til fosfor og nitrogen.
Jordas ressurser er ikke ubegrenset. Derfor lanserte Stockholm Resilience Centre i 2009 konseptet «planetary boundaries» som ble brukt i FNs toppmøte i Rio 2012. I Norge ble begrepet oversatt til «naturens tålegrense» i stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk.
Man mener at menneskelig aktivitet allerede har overskredet tålegrensen for klimaendringer, tapt biologisk mangfold, og for endringer i det globale nitrogenkretsløpet. Menneskeheten nærmer seg raskt tålegrensen for det globale fosforkretsløpet, globalt vannforbruk, forsuring av havet, og global endring i arealbruk. Erkjennelsen av endelige grenser gjør for kirkene spørsmålet om rettferdig fordeling ekstra aktuell, og den forklarer hvorfor engasjement for bærekraft og bærekraftsmålene er svært viktig.
FN's 17 bærekraftsmål kan forstås som verdens samlede politiske og sosiale svar på hvordan menneskeheten skal håndtere og ta ansvar for den ubalanse som Antropocen er et uttrykk for.