Første del av denne artikkelsen står på trykk i menighetsbladet nr.6, 2015
JULESANGENE VÅRE
Går dere ofte rundt juletreet hjemme hos dere? Er dere på juletrefester? Jeg har inntrykk av at det ikke lenger er så vanlig å gå rundt juletreet i de tusen hjem, og heller ikke juletrefestene er en like årviss tradisjon som de var i min oppvekst på 1950-tallet. Den gang var det en selvfølge å synge Deilig er den himmel blå, O jul med din glede, Jeg er så glad hver julekveld, Du grønne, glitrende tre goddag, Deilig er jorden, Kimer, I klokker, osv. Alle versene! For ikke å snakke om Så går vi rundt om en enerbærbusk, Reven rasker over isen og Napoleon med sin hær – sangleker med et utall av vers og snirklete bevegelser, fra hvordan damene gikk og stod og hvordan man vasket tøy. De siste lekte man rundt treet i romjulen, de første hørte den høytidelige delen til. Men vi kunne alle versene, for dette var bokstavelig talt barnelærdom. Nå ser det ut til at to vers av hver sang er maks – så mye annet fyller våre moderne hjerner at det visst ikke helt blir plass. Derfor har jeg lyst til å ta en titt på noen av de mest tradisjonsrike julesangene våre.
Marie Wexelsen ble født i 11793 og vokste opp på Østre Toten som den yngste av i alt ni barn. Hun kom fra en kulturinteressert familie, med mange prester og lærere. Hun giftet seg aldri, men bodde periodevis hos en eller annen av sine søsken, slik livet ofte var for ugifte kvinner på denne tiden. Som 26-åring debuterte hun med romanen Vesle-Kari og de foreldreløse, som ble fulgt av to romaner og tre barnebøker. Det er en av disse barnebøkene , Ketil, en julegave for de små, som gjør at hun huskes. Der stod nemlig den sangen som skulle gjøre henne landskjent for mange senere generasjoner: JEG ER SÅ GLAD HVER JULEKVELD. ÅlesundorganistenPeder Knutsen laget melodien få år senere, og dermed hadde Norge fått det som for så mange av oss er selve innbegrepet av julen.
En annen julesang som vi heller aldri blir lei av er DU GRØNNE GLITRENDE TRE . Denne sangen er egentlig dansk og skrevet av Joseph Krohn. Også den så dagens lys i en barnebok, nemlig Peders jul , utgitt første gang i 1866. Til Norge kom den gjennom Nordahl Rolfsens lesebok , hvor den ble trykt i 1892 med tittelen Sang til juletræet. Tyskeren Christopher Ernst Friedrich Weyse satte melodi til den, mens Edvard Grieg i 1894 tonesatte syv dikt fra Rolfsens lesebok, blant dem Du grønne glitrende tre. Disse ble utgitt i et eget notehefte, Barnlige Sange, samme år. Vi brukte i mange år danskenes tyske melodi, men særlig i tiden etter krigen har Griegs melodi vunnet stadig mer innpass, ikke minst i korsammenheng.
Vi må nesten ta med O JUL MED DIN GLEDE. Den ble skrevet av Gustava Kielland (1800-1889), gift med en fjern slektning av Alexander Kielland. Hun stiftet den første misjonskvinneforening i Norge i 1844 og ble en søyle innnen misjonskvinneforeningsbevegelsen. Hun var levende opptatt av litteratur og musikk og språk og skrev blant annet dikt. O jul med din glede skrev hun som en sanglek til bruk rundt juletreet, og melodien er en litt bearbeidet svensk folkevise.
Hvor mange har DEILIG ER JORDEN som julesang nummer én? Jeg tror vi er en stor flokk. I gamle Mads Berg-skolesangbøker kalles den Gammel Korsfarersang, fordi den visstnok ble sunget av tyske korsfarere på vei til Det Hellige Land. Imidlertid mener en William Jensen Reynolds at sangen stammer fra jesuitterne, som jo var en orden som ble stiftet en god stund etter korstogsperioden. Melodien kan heller ikke stadfestes før den dukker opp i en samling av schlesiske folketoner i 1842. Den opprinnelige teksten er en lang hyllest til skaperverket, men først og fremst til Skaperen selv og hans sønn Jesus Kristus. Vå r norske tekst er skrevet av B. S. Ingemann(1789-1862), dansk salmedikter som står bak en rekke av salmene som fremdeles er i bruk i dagens norske salmebok(faktisk hele syv stykker!), blant annet Glade jul og Lover Herren, han er nær.Den siste avsluttet min skoledag hver dag i hele første klasse.
Som dere ser har julesangene en lang historie, og det er synd at så mange av versene ikke brukes lenger. Jeg tror det er galt å ta fra barn undringen som mange av versene førte med seg, undring som gjorde at vi lagde våre egne bilder og slik fikk oppmuntret og stimulert både fantasi og tanke. Personlig hadde jeg litt problemer med at ” en fattig jomfru satt i lønn”, siden den eneste lønnen jeg visste om var det store, vakre treet utenfor sveitserboligen på nabogården. Men da verset fortsetter med at hun ”fødte himlens kongesønn”, ble det hele klarere. Det var klart hun måtte være høyt oppe når barnet kom fra himmelen! Først da frøken i første klasse forklarte hva som mentes med ”å gå inn i sitt lønnkammer,” gikk det et lys opp for meg.
Med dette ønsker jeg at vi tar vare på de gamle julesangene og i tillegg tar inn over oss de nye – det er plass til begge deler!
I.Th.
NB! De rent biografiske opplysningene er hentet fra Wikipedia.