Kirkerommet

Kirken er stor og rommelig. Den VAR byens største etter Domkirken og hadde opprinnelig rom for 1054 sitteplasser, nå maksimalt "bare" 480. Bare ved særlige gudstjenester og spesielle arrangementer er den i dag fullsatt, ved vanlige gudstjenester er det god plass til andre. Kirkerommet er vakkert og besøkende forteller gjerne at de synes det er fint å komme inn i det. Den som kaster blikket rett opp vil se et praktfullt tak i mørkt tre. En stor reparasjon av taket i 1966 la inn isolasjon. I 1986 ble det gjort store endringer med interiøret. Det ble lagt nytt gulv. De gamle elektriske rørovnene under benkene ble fjernet. I stedet ble det lagt inn gulvvarme. De gamle, lange kirkebenkene med harde treseter ble byttet ut med behagelige og pene stoler med tekstiltrekk.

Interiøret er assymmetrisk utformet. Særlig merkes det på de to tverrskip som har ulik lengde. Sydskipet som er lengst er delvis tettet til av kontorene som er bygd både under og på sidegalleriet. Nordskipet har ikke galleri.

Bakerste del av kirkerommet er nå møblert med bord og stoler i samme stil som utstyret for øvrig. Der serveres kirkekaffe og avholdes møter. Vedlikeholdet av bygningen står tilbake for ønske. Det har den til felles med skoler og andre offentlige bygninger i Trondheim. Midlene blir stadig for små til jevnlig og nødvendig vedlikehold som kan forebygge de store skadene. Se videre under punktet om vedlikehold. I sydvestre hjørne er det avsatt en enkel lekeplass for små barn.

Orgelet som benyttes både til gudstjenester og ved konserter er plassert midt på nordre langside, på galleriet, bak i kirka. Kororgelet fra 1985 er plassert i nordre tverrskip.

Kirken regnes som et godt konsertlokale og har gjennom årene blitt flittig benyttet av ulike arrangører enten fra menigheten eller fra annet hold. Det hadde vært å ønske at lokalet kunne bli mer i bruk både til musikalske og andre tilstelninger. Det er trist at et så velegnet rom så ofte skal stå tomt og unyttet. Av og til kalles Lademoen kirke for Lademoens storstue. Det er en drøm at det skal bli mer realitet i dette uttrykket, nemlig at bydelens befolkning fikk flere tilbud om tilstelninger her og at tilbudene kunne friste folk til å møte opp.