Bakklandet menighet

Bakke kirke
Bakke kirke er den eldste bygningen i vår bydel, og den første menighetskirken som ble bygd i Trondheim etter reformasjonen. Kirken er en tømret, åttekantet trekirke fra 1715 med tilføyd kor og våpenhus. I en side fløy bygd da kirken ble flyttet i 1938 er det innredet dåpsventerom og sakristi. Lokalbefolkningen har søkt til gudstjenester og kirkelige handlinger i Bakke kirke i glede og sorg i over 300 år.

Bakke kirke er soknekirke for områdene Bakklandet, Møllenberg, Rosenborg og Nedre Elvehavn, og grenser mot Vår Frue sokn i sør. I nord ligger Lademoen sokn, som ble skilt ut fra Bakklandet i 1908. I øst grenser Bakklandet mot Strindheim sokn. Omkring 25 000 barn er døpt her, alle i samme dåpsfat. Nå gleder vi oss over at du besøker kirken vår. Det er vårt ønske at du finner den verd å ta nærmere i øyesyn, at du kjenner på kirkerommets ro og at du gir deg tid så besøket ditt her blir en fin avveksling i en kanskje travel hverdag. Vi har lagt til rette for at du skal få både informasjon og hvile her hos oss, og for at du kan be og meditere i et rom hvor mange mennesker før deg har søkt både Gud og stillheten.

Historisk tilbakeblikk
Det gamle Trondheim lå i sin helhet vest for Nidelva. Fra midten av 1600-tallet bosatte en del arbeidere, sjøfolk og håndverkere seg langs Nidelvas østbredd. Denne utviklingen skjøt fart etter bybrannen i 1681, da alle brannfarlige aktiviteter ble forbudt på bysiden av elva. Mye håndverksvirksomhet knyttet til skipsfarten, og etter hvert handel og skjenkesteder, vokste dermed fram på Bakklandet, som også var innfallsporten for all trafikk østfra inn mot den eneste brua over Nidelva, den vi nå kaller Gamle Bybro. Selv om de bodde utenfor byen, regnet befolkningen på Bakklandet seg som trondhjemmere og søkte til kirke i Domkirken eller Vår Frue.

Etter en ny bybrann i 1708 ble befolkningen underlagt Strinda, og skulle søke til Lade kirke, som da var hovedkirken for landområdene rundt byen. Striden omkring dette førte til at biskopen i Nidaros Peder Krogh, som også var sokneprest i Strinda, fikk reist kirke på gården Bakke hvor han bodde og fikk den vigslet i 1715, så befolkningen skulle slippe den lange kirkeveien til Lade. Kirken ble bygd etter de samme tegningene som Hospitalskirken, men i større målestokk. Befolkningens kjærlighet til kirken var liten de første årene. De forbandt den mest med den stridbare biskopen som hadde vært frimodig nk til å gi kirken navn etter sin hustru Anna Dorothea. Men med de rystende begivenhetene under den svenske general Armfeldts beleiring av Trondheim i 1718 endret dette seg. Svenskene slo leir ved elvemunningen nord for kirken, der kjøpesenteret Solsiden nå ligger, og for at de ikke skulle finne ly i området mot festningen og byen, brant festningens kommandant ned hele bebyggelsen på Bakklandet. Bare kirken ble spart, og den ble etter dette et samlingssted for befolkningen. Da Karl 12. falt ved Halden i november 1718, avsluttet svenskene beleiringen, og i årene etter ble bebyggelsen på Bakklandet gjenreist og området utviklet seg videre. Alt i 1726 var det gjenreist over 100 hus, og befolkningen passert 500.

Flytting og restaurering
Kirken sto opprinnelig nærmere Nidelva. Etter hvert som Innherredsveien ble opprustet, kom den til å bli liggende midt i gateløpet. En lengre diskusjon om kirkens framtid endte med at kirken ble flyttet og grundig restaurert 1938-41. Ved flyttingen ble kirken sastt på en ny underetasje utformet som et tilfluktsrom. I dag er det lagerrom og toaletter i kjelleren, og menigheten ønsker å sette den i stand til mer aktivt bruk.

Inne i Bakke kirke
Kirkens inventar er enkelt, og preget av at menigheten fra begynnelsen av besto av arbeidsfolk og håndverkere. Kirken har likevel flere verdifulle gjenstander: Fra 1715 har kirken prekestol samt en døpefont i tre med dåpsfat i messing. De to store messing lysestakene er fra 1717. Både dåpsfat og staker er gaver til kirken. Det gjelder også de to store lysekronene, den større fra 1725, den mindre fra 1770. Den eldste delen av altersølvet er en oblateske fra 1753, Inskripsjoner på gjenstandene forteller om giverne. Framme til venstre i koret henger et stort krusifiks. Alterbilde m figurerDet er fra kirkens første tid, før 1770, og var sannsynligvis opprinnelig altermotiv. Altertavlen er malt av presten og kunstneren Gustav Adolf Lammers i 1833 og har som motiv "Jesus i Getsemane". I våpenhuset over inngangsdøren henger en nyere utskjæring av den trønderske treskjæreren Oscar Lynum fra 1941, med tema "Den rike unge mannen".

Skipsmodellen som henger i midtgangen er en kopi av den gamle skipsmodellen "Immanuel". Originalen finnes i kirkesamlingen i Videnskabsselskabet i Trondheim. Kopien ble laget av Knut-Erik Aalberg til kirkejubileet i 1990.

Bakke kirkes tårn er laget av blikkenslager Peder Lydersen Kroppe i 1715, med vindfløy formet som en blåsende basunengel. Nåværende vindfløy er en kopi fra 1985, etter at den gamle forsvant i en storm. I tårnet henger to kirkeklokker. Den eldste ble omstøpt i 1766 etter at den ble skadet ved sørgeringingen da kong Fredrik 5. døde. Den andre klokken er fra 1771.

Bakke kirke har et tsjekkisk Rieger-Kloss-orgel med 16 stemmer. Det ble innviet i 1971, og er det fjerde orgelet i kirken. Orgelet er plassert over alteret, med spillepult på østre galleri.

Høsten 2001 fikk kirken sin nyeste utsmykning, et ikon av Olav den Hellige, som henger på høyre sidevegg. Ikonet er laget i bysantinsk ortodoks tradisjon i Iasi i Romania og gitt som gave til res. kap. Berit Lånke som takk for hennes økumeniske engasjement.

I den siste tida er de to bakerste benkene i kirken fjernet. Til høyre for inngangen finner du vår lysglobe, som alle fritt kan benytte seg av. Til venstre for inngangen er det avsatt plass for barn. Her finner du også salmebøker og informasjonsmateriell. Det er gjort en betydelig rehabilitering av kirken de siste årene. Utvendig er kirken nylig drenert, og det blir laget nye trapper og ny kirkebakke foran kirken, med enklere atkomst for bevegelseshemmede. Det elektriske varmeanlegget er fornyet, og innvendig tak og vegger er malt og stelt. Alle vinduer er restaurert.

Bakklandet menighet
Bakklandet menighet vokste jevnt lenge, men fikk en stor befolkningsøkning sist i det 19. århundre, da Møllenbergområdet ble bygd ut. Først på 1900-tallet var menigheten landets største. Etter siste krig var folketallet lenge synkende. Nå preges området av ny vitalitet og en forholdsvis ung befolkning. Kampen for å bevare Bakklandet og forhindre motorvei langs elvebredden preget tida fra 1960-årene til 1984 da vedtaket omveibygging ble omgjort. Siden da er store deler av bygningsmassen rehabilitert og fornyet. Bydelen er blitt en attraktiv del av Trondheim med Trondheim med mange spisesteder, kafeer og butikker. Verftsområdene langs Nedre Elvehavn er omgjort til boliger, næringsbygg, spisesteder, hotell og Solsiden kjøpesenter. Menigheten møter store utfordringer i disse endringene, og arbeider med å synliggjøre Bakke kirke som et aktivt møtested for mennesker i vår del av Trondheim. Vel vitende om at Nidarosdomen står mest sentralt i oppmerksomheten når det er snakk om kirkelivet i Trondheim, ønsker vi å utvikle det som er Bakke kirkes særpreg: intimitet, nærhet og en folkelig historie. Menigheten ønsker å ha lav terskel, være åpen og inkluderende med rom for både tro og undring og med en høy himmel over menneskenes liv.