Landsbyutvikling på Madagaskar

Bakklandet menighet har lenge støttet et utviklingsprosjekt på Madagaskar. Da vi ble med i 2001 hadde prosjektet fokus på ett stammefolk, baraene, som lever sør på Madagaskar. Senere er dette prosjektet slått sammen med flere andre, men for vår menighet gjelder fortsatt det særlig fokuset på barafolket. Prosjektet startet i 1998, og folkeslaget Bara besår av 350 000 mennesker på Madagaskar. De lever tradisjonelt knyttet til kvegdrift, i små landsbyer med lite utbygd veinett og i trange forhold.

Prosjektet arbeider på fire områder:
- Landbruks- og kvegdriftsutvikling
- Helsestell
- Skole og utdanning
- Evangelisering, menighetsbygging og samfunnsorganisering

Særlig vellykket er satsningen på skolereisning og utdanning. Skolene i prosjektet har utviklet en integrert pedagogikk med miljø i fokus. De kaltes lenge Grønne Skoler. Nå er pedagogikken utviklet videre, og det pedagogiske opplegget er blant de beste på Madagaskar. Den offentlige skolen på øya har kopiert mye av prosjektets pedagogiske grep. Gjennom skolearbeidet utvikles barnas lese- og skriveferdigheter parallelt med identitetsarbeid knyttet til miljøutfordringer i nærmiljøet.

En god ordning for vaksinering av kveg er i gang. Det er også viktig å motivere til bruk av nye dyrkingsmetoder for å forbedre jordsmonnet.

Bakklandet menighets engasjement i Baraprosjektet omfatter både informasjon og økonomisk støtte. Flere i menigheten har besøkt prosjektet. Årlig samle menigheten inn mellom 25 og 30 000 kroner til prosjektet, og i alt er det siden starten overført mer enn kr. 350 000,- fra vår menighet til dette spennende utviklingsprosjektet i en av de fattigste folkeslagene på Madagaskar. Som land rangerer Madagaskar blant de 15 fattigste nasjoner i verden. Så behovet for bistand er stort.

I tillegg til Baraområdet, er også områdene Ambovombe og Ifanadiana med i landsbyutviklingsprosjektet. I Ambovombe er jordbruk, fiske, biavl, lese- og skriveopplæring og helse fokusområder for utviklingen i de to landsbykommunene. I fiskerlandsbyen Ampapaika er det kjøpt inn piroger til en enkel "fiskeriskole", og det planlegges et fiskemottak.
I Ifanadiana omfatter prosjektet alfabetiseringskurs, helse, landbruk og miljø. Det er opprettet en mobil klinikk, samt demonstrasjonsfelt og planteskoler for nye vekster og dyrkingsmetoder.

Fire ganger i året har vi ofring til prosjektet. Det gjennomføres også andre aktiviteter som lyssalg og informasjonsmøter for å skaffe penger. En gruppe mennesker har også meldt seg som personlige givere til prosjektet, og gir 300 kroner måneden. Den som er interessert i dette, kan kontakte menighetskontoret.

Gjennom besøk i prosjektområdet både i 2003, 2010 og 2012 har vi ved selvsyn sett at midlene kommer fram. De formidles via den gassisk lutherske kirken direkte til prosjektet. Administrasjonen lokalt har bare gassiske medarbeidere som alle er godt utdannet og svært motiverte for arbeidet.

I 2010 tok Bakklandet menighet et ekstra tak for en av landsbyene i prosjektet. Der hadde befolkningen gått sammen om et stort vanningsprosjekt. De hadde gravd flere kilometer med vanningskanaler, slik at de kunne doble jordbruksarealet sitt, og ved jevn vanning få flere innhøstninger i året. Men demningen i elva var av jord og stein, og forsvant hver gang det var regntid. Bakklandet menighet finansierte sement til byggingen av en betongdam over elva. Alt arbeidet ble utført av lokalbefolkningen, og nå er elva varig oppdemmet, og dammen sikrer vanningen. Dammen er konstruert slik at elva i regntida, når den vokser seg svært stor, renner over demningen uten å skede den. Med et bidrag på 20 000 kroner har vi vært med på å sikre 500 mennesker varig løftet levestandard. Nå produserer de mer mat enn de trenger selv, og lagrer den ektra risen til prisen på markedet er best. Dermed har landsbyen faste inntekter til annet som de må kjøpe inn.