Men vi er ikke de eneste:
Det er 31 land i verden som har flagg i rødt, hvitt og blått (husk det til neste quiz eller prøve)
For frihet, likhet og brorskap – som de sa under den franske revolusjonen, da folket reiste seg, ville ut av ufrihet og fattigdom.
Frihetens farger – våre farger som vi deler med mange andre.
Fra øst til vest, nord og sør: – som New Zealand, Thailand, Nepal, Liberia, Storbritannia, Chile, Puerto Rico, USA - og Russland.
Frihetens farger, som vi samler oss under, vi som er folket.
Fordi «vi kan» – som Polargospel sang.
For rødt er ikke bare som den rødmalte stuen vi skal synge om når vi går ut, eller kveldssolens glans. Og det er ikke bare for kjærlighet til fedrelandet.
Men rødt står for mot og tapperhet.
For vi vet at frihet koster.
I alle familier, er det noen som kan fortelle ei historie om at frihet koster.
Det er lenge siden 2. verdenskrig, men historiene sitter i. I mange land rundt om i verden. Og hver dag skapes det nye historier, og friheten kjennes langt unna, som i Palestina, der barna jeg møtte i flyktningeleirene for mange år sia, nå er blitt besteforeldre. Om de lever. Frihet koster.
Men frihet er så mye mer enn fred fra krig og konflikt, det er også retten til å være et fritt menneske, ytre seg fritt, altså si hva du mener uten å være redd for å bli straffa, bevege seg fritt, elske den du vil, arbeide med det du vil.
Når rødt er for kjærlighet, som blod, er det fordi frihet koster.
Og hvitt – hvitt er ikke bare som sneen eller en hvitstammet bjerk oppi lien.
Hvitt symboliserer ikke bare renhet, en også edle idealer.
Som frihet, likhet og brorskap – eller demokrati, fellesskap, solidaritet. Alt dette som ikke kommer av seg selv.
Klart vi kan! Vi kan si det høyt.
Små som store - at en slik verden vil vi ha:
Vi vil ha det slik her i Longyearbyen, her på Svalbard, i Norge, i verden.
Frihet, likhet, brorskap!
Klart vi kan! Så hvitt er også for håp – håp om at det nytter.
Og det blå, som breen minner oss om i sangen.
Det blå - står for årvåkenhet, utholdenhet og rettferdighet
Og også ærlighet:
Når vi ser at jorda lider, breene smelter, som i Polargospels sang:
«Jordskjelv og flom – tørke og storm.
Jorda vil mer – hva er det som skjer?
Ja vi kan, kan redde verden sammen,
La deg engasjere, lag den gode rammen.
Klart vi kan!»
For rettferdighet er ikke bare for folk, for mennesker, det er også for kloden
«Jorda er god å ha – alle skal ha det bra.
Mennesker, dyr og trær – alle lever her.»
Takk, Polargospel, for at dere synger det så høyt
Klart vi kan!
For den blå farga står også for tro, tro på at det nytter:
Bibelteksten som vi hørte i dag, er henta fra det som kalles Marias lovsang: Da hun fikk budskapet, beskjeden om at hun skulle bli mor til Guds sønn, vår bror, Kristus – brøt hun ut i en gammel trosbekjennelse: «Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.»
Marias farge er den blå, himmelfargen, hun er himmeldronningen – som fødte Kristus, vår bror. Hun turte det, denne unge jenta – fordi hun så at akkurat hun kunne, hun som var ei fattig jente, langt borte fra herskere på tronen.
Jeg veit ikke om hun sa – klart jeg kan! Men hun gjorde det. Hun fødte Guds tro, håp og kjærlighet til jord. Sånn at vi kan tro, håpe og leve i kjærlighet – og arbeide for frihet, likhet og fellesskap. Her og nå. For vår verden trenger det. Stadig. Uansett hvem vi er:
«Klart vi kan – bygge oss en fremtid.
Åpne dine øyne, din stemme er viktig.
Ja vi kan, redde verden sammen.
La deg engasjere, lag den gode rammen.
Klart vi kan.»
Så – hva passer vel bedre enn at vi synger «Til ungdommen» - vi synger oss inn i vår tid, unge, voksne og gamle - for frihet, likhet og solidaritet, i tro, håp og kjærlighet. Amen
