Biskopens visitasforedrag

Fikk du ikke med deg biskop Stig Lægdene sitt visitasforedrag? Her kan du lese i ro og mak!

Publisert:

Biskop Stig Lægdene, foto: Heidi Olsen/Den norske kirke
Biskop Stig Lægdene, foto: Heidi Olsen/Den norske kirke

Kjære alle sammen!
Det har vært en glede å komme hit til 78. grader nord, for å besøke Longyearbyen og Svalbard kirke.
Det har vært mange innholdsrike dager, og som jeg har sagt flere ganger, her skjer det i alle fall ikke for lite i kirkas regi.
Det er 11 år siden forrige visitas, og Svalbard-samfunnet har endret seg mye på denne tida. Gruvedriften er lagt ned. Det har vært ras i og like utenfor byen. Klimaendringene er tydelige, og det er større press på boliger, for å nevne noe. I tillegg er spenningene i verdenssamfunnet økt.

Følget mitt og jeg har besøkt Svalbard fra tirsdag formiddag, og vi returnerer på mandag. Sammen med meg har jeg to rådgivere fra bispekontoret; Jon Marius Kobro Hammer og Silje Johnsen. I tillegg er domprost Birgit Lockertsen med meg.

Når biskopen kommer på visitas synligjøres det at Svalbard kirke står i en større
sammenheng. Svalbard kirke er en del av fellesskapet i Tromsø domprosti som består av menighetene i Tromsø kommune og Karlsøy kommune. Tromsø domprosti igjen er en del av Nord-Hålogaland bispedømme, som består av Troms og Finnmark og Svalbard. Som biskop i Nord-Hålogaland er jeg en av 12 biskoper i Norge. Til sammen er vi i Den Norske kirke en del av et verdensvidt kirkefelleskap.

Samtidig er det nettopp lokalt at kirka arbeider, nært folk, som en del av et samfunn og med ei kirke som har en åpen dør for alle som ønsker å komme. Her i Longyearbyen er dette ekstra synlig da dere har en kirke som er åpen hele døgnet. Her er det rom for alle, til alle tider. Det er en veldig verdi.

Selv om det er lenge siden forrige visitas, har kirkas ledelse vært her forholdsvis ofte, sist forrige høst i vigslingen av diakon Helga Fykse, og ved 100 års jubileet for Svalbardtraktaten i august. Flere av kirkas ansatte og Sysselmester var i vigslingen av meg som ny biskop i Tromsø i desember. Det satt jeg stor pris på.

En visitas innebærer «å se», både de menneskene som bor her, menigheten og samfunnet. Gjennom disse dagene har vi fått møte ulike mennesker, institusjoner og bedrifter. Det har vært mange samtaler, og barnekoret, speiderne, konfirmantene, den videregående skole og folkehøyskoleelevene har kommet med gode og vanskelige spørsmål. Spørsmål som både har vært personlig, politiske, eksistensielle og teologiske. Og jeg må si, jeg er imponert.
Ikke alt er enkelt å svare på som biskop heller.

Jeg har også fått gode tips fra speiderne til hvordan bispemøtene sammen med de andre biskopene kan bli morsommere. Her hadde speiderne en god lek, «morder i mørket» som jeg tar med meg til preses, da møtene kan bli litt lange til tider. Jeg fikk også konkrete tips om hvordan kirka kan bli bedre, blant annet at det ville vært bra om Svalbard kirkes tårn ble litt høyere.

Det har vært mange interessante møter med viktige samfunnsaktører her: frivillige i kirka, Kirkerådet, lokalstyret, Sysselmesteren, Store Norske, Visit Svalbard, UNIS, Longyearbyen sykehus og ungdomsrådet. Alle har med ulike innfallsvinkler tatt opp bekymring for boligsituasjonen, kvaliteten på boligene og at det for noen er svært dyrt å bo her, og dessuten usikkert for noen, fordi en kan risikere å miste boligen. Mange var opptatt av at vektleggingen fra myndighetene på det norske familiesamfunnet har en bakside; at utenlandske beboere kommer i skvis og ikke blir så regnet med som en skulle ønske. Flere stilte spørsmål om en på Svalbard er i ferd med å skape nye klasseskiller og forskjeller basert på hvilket land en
kommer fra og om en har tilgang på rimelig bolig gjennom arbeidsplassen.

Panelsamtalen fredag kveld vil jeg trekke frem som svært god. Den gikk nettopp inn på noen av disse spørsmålene. Samtidig snakket alle om den fantastiske naturen på Svalbard og ikke minst de flotte folkene som bor her. Det berører å høre om både omsorgen og bekymringene for svalbardsamfunnet.

Samtale med ansatte
Visitasen begynte med en samtale med menighetens ansatte om arbeidet her og deres forhold til lokalsamfunnet. Ett spørsmål som ble stilt er: «Gjør vi de rette tingene?» Spørsmålene har fulgt oss gjennom visitasen. Å få biskopen på besøk gir menigheten mulighet til et utenfra-blikk på det arbeidet som gjøres.

Jeg har også hatt tilsynssamtaler med alle tre ansatte i løpet av denne tiden jeg har vært her på Svalbard. Og jeg vil si det, så alle hører det; Dere er skikkelig heldige med deres kirkes ansatte! Dette er virkelig flotte folk! Sokneprest Siv Limstrand, diakon/bestyrer Helga Fykse og trosopplærer/kirkemusiker Anneli Y. Ottem er alle medarbeidere som bidrar til at Svalbard kirke kan være det den er i lokalsamfunnet; en åpen dør, en kirke som bidrar i samfunnet, som møter mennesker med kjærlighet og omsorg, og som engasjerer seg i det daglige liv i og som forkynner evangeliet på ulike måter.

Møte med kirkerådet.
Samtalen med kirkerådet åpnet med medlemmenes motivasjon for å sitte i rådet. Alle uttrykte glede over å være en del av rådet og delta i det kirkelige arbeidet. Kirkas åpenhet, både fysisk ved at døren er åpen hele døgnet, og som en inkluderende fellesskapsbyggende aktør, ble trukket frem som en viktig verdi.

Samfunnsutfordringene i Longyearbyen, som jeg nevnte tidligere, preget også samtalen. Flere pekte på en uro for økende klasseskiller, dyre boliger og større skiller mellom norske og utenlandske borgere.
Kirkerådet hadde også en helt konkret utfordring de valgte å ta opp. En venter fortsatt på at Justisdepartementet skal komme med en forskrift om gravplass på Svalbard. Flere år har gått siden høringsfristen var ute, og det er urner som står på vent. Det er krevende å ikke kunne gravlegge sine nærmeste hvor de bor slik at en får en grav å gå til.

Det ble enighet i løpet av visitasen at biskop, sokneprest og kirkeråd skulle utfordre Sysselmester og Lokalstyre til å signere et felles brev til departementet for samlet å vise vår utålmodighet i denne saken!

Kirkerådet tok også opp en uro om at arbeidsmengden for de kirkelig ansatte er stor. Det ble løftet frem et ønske om en forsterket administrativ ressurs. Jeg hører dette ønsket, jeg forstår det og vil ta det med meg. Det hadde vært bra å få frigjort tid for sokneprest og diakon. Spørsmålet er hvordan dette kunne finansieres.

Kveldsmesse med vaffel og prat
Kvelden ble avsluttet med en tradisjonell tirsdags kveldsmesse med nattverd. Messen ble ledet av sokneprest, og kirkemusiker. I tillegg deltok diakon, leder av kirkerådet og frivillig musiker Marianne Lund på fiolin og fløyte. Frivillige Regina Lorig hadde forberedt vafler og kaffe/te, slik tradisjonen er. Etter kveldsmessen var det servering, og praten gikk godt.

Møte med Sysselmesteren
Onsdag morgen startet med besøk hos sysselmester Lars Fause. Her fikk vi en grundig gjennomgang av sysselmesterens mandat, oppdrag og aktuelle problemstillinger for Svalbard.

Han var inne på hvor stor øygruppen er, og hvor langt nord den ligger med tanke på at det er et levende lokalsamfunn.
Sysselmesteren håndhever norsk lov overfor alle uansett hvem de måtte være av fastboende eller besøkende. Han poengterte at alle skal behandles rettferdig uavhengig av hvem man er, eller hvor man kommer fra.
Også han var inne på at utfordringene med infrastruktur gjør boligsituasjonen krevende på øya.

Svalbardmeldingen poengterer opprettholdelse av et norsk samfunn her. Samtidig er det familiesamfunn og myke verdier som dominerer suverenitetshevdelsen. Det er en verdi, verdt å legge merke til og ganske annerledes enn politikken ovenfor sårbare steder mange andre steder i verden.

Det er viktig å bevare ro og stabilitet. Sysselmesteren er opptatt av å holde god dialog og å være forutsigbar i krevende sikkerhetspolitiske tider. «Man må ikke slutte å snakke med russerne», sa han.

I beredskapsarbeidet er Svalbard kirke en viktig samarbeidspartner, og det er jevnlig og god kontakt mellom kirka og Sysselmesteren.

Det gode forholdet mellom kirke og Sysselmester ble understreket gjennom invitasjon til en bedre middag i sysselmannsgården onsdag kveld med ledelsen hos Sysselmester, ledelsen i Svalbard kirkeråd og vårt følge. Det var svært generøst og hyggelig.

Møte med Store Norske Spitsbergen Kulkompani
Etterpå var det besøk hos Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Direktør Rune Midtgard redegjorde for deres historie, rolle og mandat, og overgang fra gruvedrift til eiendom, boligforvaltning og energiforsyning. Han takket for «takkegudstjenesten for gruvebusen», som var i forbindelse med nedleggingen av gruvevirksomheten og Gruve 7 i juni i år. Han understreket også kirkas viktige rolle i beredskapsarbeidet, og kirkas sentrale rolle som samarbeidspartner for bedriften, helt siden oppstarten i 1921.

141 mennesker har mistet livet i arbeidsulykker i forbindelse med gruvedriften på Svalbard. Ved disse hendelsene har kirka vært svært viktig.

Bedriftens nye arbeidsområder kommer ikke uten utfordringer. På grunn av
vedlikeholdsetterslepet og klimaendringer står de overfor en transformasjon av boligmassen som er helt nødvendig, men som også vil bli kostbar og krevende. En er i full gang med å planlegge for nye boliger og boligområder. Staten vil ikke at antallet boliger økes, og som eier av ca. 40% av boligmassen i Longyearbyen må selskapet prioritere ved boligfordeling.

Samtidig kan nye boliger gjøre at energibruken og Co2 utslipp går ned. Allerede har overgang fra kull til diesel senket utslippene med nesten 50%.

Møte med Visit Svalbard
Ferden gikk videre til Visit Svalbard, hvor Ronny Brunvoll og Marie Lørup Stenshøj tok imot oss. Svalbard kirke er en del av Turistrådet, og Turistrådet eier Visit Svalbard. På den måten er også arbeidet i Svalbard kirke knyttet nært sammen med turistnæringen.

Samtalen tok opp både gleder og utfordringer i møte med turismen. Vi gledet oss over at Visit Svalbard er opptatt av å begrense miljøavtrykket og sikre forutsigbare arbeidsforhold.

Vi snakket også om masseturisme til Svalbard, som utfordrer kapasiteten for lokale arrangementer. Kirkas åpenhet 24/7 trekkes fram som unikt og flott, i møte med besøkende, og samtidig gir dette kirka utfordringer under arrangementer som er ment for de lokale.

Turister kommer til kirka både for å se på det arkitektoniske, kirkerommet og kunsten. Det er også mange som kommer for å utøve trospraksiser som å tenne lys, be og ha samtaler. Kirka og Visit Svalbard må sammen jobbe slik at kirkerommet blir godt å komme til for alle besøkende, om man bare er her for å se, eller også for å praktisere tro.

Et annet tema var Svalbard kirkes innpass i guideforeningens opplæring, for å kvalitetssikre fakta rundt det som formidles om kirka og kirkebygget.

Samtalen gikk så videre til temaet om boligsituasjonen i Longyearbyen. Visit Svalbard forteller at turistnæringen tradisjonelt har ansatte på Svalbard hvor arbeidsgiver ikke stiller med bolig. Boligmarkedet i byen er som nevnt før, krevende. Sesongansatte kan derfor ha utfordringer med bosted. I tillegg kan folk være knyttet til jobb eller partner siden det er denne som stiller med boligen. Dette kan skape ekstra vansker ved samlivsbrudd eller jobbskifte, siden man da kan risikerer å stå uten bolig.

Det var en fin og åpen samtale med en svært viktig aktør i Longyearbyen. Nydelig lunch ble servert, og vi takker for gjestfriheten. 

Jeg kan for øvrig nevne at jeg vil invitere til nettverksmøte for de største turistkirkene i Nord-Hålogaland bispedømme for å diskutere håndteringen av store gruppebesøk, kirkas forhold til turisme og kirkas rolle ovenfor turistene.

Møte med konfirmanter
Jeg fikk møte Svalbards konfirmanter som stilte mange gode og vanskelige spørsmål om Bibelen, tro og tvil og hva en biskop gjør.

Soknepresten ledet en avslutning i kirkerommet, hvor en av perlene i Kristuskransen fikk fokus, bekymringsløshetens perle, og bibelverset fra Matteus 6,36 ble lest: «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» Sammen fikk vi tent lys for hverandre rundt lysgloben.

Møte med polargospel
Rett i etterkant fikk jeg yoghurt og flere spørsmål fra ungene i Polargospel. Spørsmålet om jeg tror på magi, gav meg også mulighet til å vise det ene trylletrikset som jeg kan. Da øvingen startet, sang polargospel to sanger for oss. Sammen med Olaf Storø sang de sangene «En stemme for de stemmeløse» og «Sov i ro min lille venn».

Møte med UNIS
Torsdags morgen møtte vi leder for Arctic Safety Center, professor Gunhild Sætren, avdelingsleder i studieadministrasjonen Ane Hammervold Bjørsvik og direktør Jøran Moen på UNIS.

De ga oss en gjennomgang av deres arbeid på Svalbard og historien til UNIS.
UNIS poengterer at de har ansvar for studentene i ustrakt form, og understreker at de også har ansvar for studentene utenfor studiehverdagen. Samarbeidet med Studentskipnaden er viktig. Psykologisk trygget er et viktig premiss for undervisningen.

Kirka er et møtepunkt ved hendelser, og åpenheten til kirka er viktig, deres posisjon blir som en sjømannskirke. Blant annet trekkes tilbudet Chill&Spill frem som et godt og ønsket tilbud.

UNIS etterspør VIVAT-kurs i selvmordsforebygging, noe som har vært tidligere, og
oppfordrer kirken til å være mer offensiv i promotering av sine tilbud. Kirka vil også være en arena å besøke i UNIS sikkerhetsstudie.

Møte med oppvekst og kultursektoren og leder av lokalstyret
Etter samtalen med ledelsen på UNIS gikk ferden videre til ungdomsklubben UHUs lokaler hvor vi ble møtt av Gunnhild Masterbakk, enhetsleder for barn og unge, Frode Westby Thorstad, seksjonssjef oppvekst og kultur, og lokalstyreleder Terje Aunevik.

Møtet med lokalstyret ble et møte med engasjerte medarbeidere som gav oss en grundig informasjon om arbeidet i Forebyggende forum, Forebyggende plan for psykisk helse og Psykososialt kriseteam. Det var flott å høre at Svalbard kirke er tungt inne i det forebyggende arbeidet på øya.

Det ble tydelig kommentert fra lokalstyret at det er helt avgjørende at kirka er en del av dette, særlig er det viktig at kirka er så tungt inne i Psykososialt team. Lokalstyret poengterer at kirka er gode på sorg, og det er helt nødvendig at kirka bidrar i krisearbeidet. Kirkebygget er også en viktig møteplass etter en krise. En døgnåpen kirke er nødvendig på et sted som dette, ble det framholdt.

Videre poengteres det at kirka er en stabil faktor i byen. Kirka er helt selvstendig, mens mange andre instanser er knyttet til staten. Dette kan potensielt begrense hva de kan uttale seg om. Kirka er uavhengig og har et annet mulighetsrom enn andre aktører i samfunnet til å snakke fritt og være en fri aktør. Det kan også innebærer at den kan kritisere avgjørelser som tas, om det skulle være nødvendig.

Vi hørte også at kirke og skole er historisk uløselig sammenknyttet. Det ble fortalt om et fortsatt tett og naturlig samarbeid mellom kirke og skole. Kirka omtales som en viktig samfunnsaktør uavhengig av religiøs tilhørighet.

Tradisjonen hvor kirka inviterer alle lærerne til jule-karbis i kirka og spiser
karbonadesmørbrød sammen, er høyt verdsatt hos skolens ansatte.

Time sammen med Videregående skole
Videre beveget vi oss til skolen og møtte elevene på videregående i andre- og tredjeklasse, sammen med lærer i religion Ulrik Undahl. På skolen møtte vi ungdommer som hadde utformet godt forberedte spørsmål om kjønn og seksualitet, himmel/helvete, ondskap og tilgivelse. Det ble en svært åpen og god samtale med de reflekterte elevene. Jeg lot meg imponere over dybden og alvoret i spørsmålene. Jeg utfordret også elevene om deres tanker og meninger om noen av disse temaene, og det ble en flott dialog mellom oss.

Samtale med ungdomsrådet
Kjempeengasjerte ungdommer i ungdomsrådet satt av en time for å snakke med meg og kirkas ansatte. De fortalte om et godt miljø for de som bor her, og hadde klare og konkrete behov og ønsker til kirka.

Selv om miljøet beskrives som godt, legger de også vekt på at man er avhengig av å fungere i gruppen. Hvis ikke vil det være vanskelig å trives her på Svalbard.

Faller man utenfor, er det ikke noen alternative steder å dra til, som en annen skole eller fritidstilbud eller nabobyen. Man er den samme gjengen både på skole og fritid. Da vil øya virke liten, siden man ikke kan dra noen andre steder for å oppsøke fellesskap.

Hovedfokuset som ungdomsrådet har hatt i det siste på psykisk helse, er svært viktig. Deres innsats i å arrangere diverse kulturelle og miljøbyggende tiltak er kjempebra!

Ungdommene etterspør middager i kirken for fastlandselevene, og utfordrer til bedre voksenstøtte for elever som bor her uten foreldre. Kirken kan tilby lavterskeltilbud, og Chill&Spill trekkes, også av disse, frem som et godt tilbud.

Kirka må være god til å reklamere for sine tilbud, var også en klar melding fra ungdomsrådet.

Speidermøte
Etter en god pause dro vi til kirka på ettermiddagen og møtte Svalbard speiderne! For en utrolig flott gjeng med barn, unge og dedikerte ledere. Etter at flagget var rullet ut mens flaggsangen ble sunget, overøste speiderne meg med spørsmål og ideer. Særlig de yngste speiderne hadde mange gode ideer!

På spørsmål om de har noen ideer til ting som kunne vært annerledes i kirka, fikk vi høre en tydelig stemme som mente kirkas tårn burde bygges enda høyere! Dette kunne jeg nok ikke love å gå videre med. Det ble også foreslått at jeg skulle invitere mine biskop-venner til å leke Morder i mørket, på neste bispemøte.

Det ble en veldig hyggelig stund sammen med speiderne!

Møte Svalbard sykehus
Sykehusets avdelingsleder Kristin Furu Grøtting møtte oss fredag formiddag på Svalbard sykehus og redegjorde for deres historie, hvordan bemanningen er, og samarbeidet med kirka, både i psykososialt kriseteam og i beredskap rundt dødsfall. Kirka trekkes frem som en av fem viktige samarbeidspartnere.

Etter gjennomgangen ble det en hyggelig samling i sykehusets lunchrom til ukas høydepunkt; vaffel-fredag! Vi fikk ta del i den årelange tradisjonen hvor kirkas folk kommer til sykehuset og spiser vaffel til lunch sammen med de ansatte på sykehuset. Bakgrunnen for dette tette samarbeidet er at det er viktig å kjenne hverandre godt i rolige tider, slik at man kan samarbeide godt i krisetid. Det er en glede å se at dette samarbeidet er så godt og nært.

Panelsamtale
Fredag kveld var vi med på et flott arrangement i Svalbard kirke med stinn brakke i peisestua. Det var en samtalekveld med tittelen «Bare robuste mennesker, i et robust familiesamfunn?». Dette var en panelsamtale hvor flere stemmer fra lokalsamfunnet delte erfaringer, historier og bekymringer rundt det å komme, bo og delta i lokalsamfunnet på Svalbard.

'Samtalen ble innledet av Kirkerådets leder og nestleder. Selve samtalen ble drevet fremover av sokneprest Siv. I panelet møtte vi Arran Laird, Moa-Maria From Kero, Sergei Chernikov, Simen Sjølie, Katrine Boel Gregussen og Vanessa Stefanelli. Jeg fikk også anledning til å si noe. 

Samtalen ble både viktig og ærlig. Mange av spørsmålene rundt boliger, psykisk helse, klasseforskjeller og usikkerhet for utlendinger, nevnt tidligere i rapporten, ble samtalt om. Kaffe og kaker ble fortært, og mange opplevde at de hadde deltatt på en meningsfylt kveld i Svalbard kirke.

Svalbard folkehøgskole
Lørdag formiddag, var vi på folkehøgskolen, og ble godt tatt imot av viserektor Mari Eiken. Dette ble den siste offisielle programposten på visitasen.

Sammen med sokneprest Siv og stipendiat Magnus reflekterte vi rundt temaer som "Hva er
tro for meg? Hva er menneskets verdi? Når får et menneske verdi?"

Å tørre å være et ekte menneske med ekte svar, er viktig for dagens unge, derfor er det et poeng for meg å reflektere sammen med dem om dette, og ikke alltid komme med de rette eller forventede svarene. Jeg prøvde sammen med elevene å komme frem til gode svar på de vanskelige spørsmålene i livet og troen.

Etterpå fulgte en omvisning på skolens ulike faglinjer som ga et godt innblikk i elevenes og lærernes hverdag. For meg ser dette ut til å være en uvanlig flott skole, som trenger støtte og forbønn. Jeg er glad for at kirkas ansatte er en del på skolen, og at en og del elever bruker kirka.

Vi avsluttet med lørdagsgrøt i spisesalen.
***
I kveld kl. 18 Arrangeres "Salmer i polarnatten" her i kirka. Det er Svalbard kirkes faste salmekveld med lokale kor og artister og mye felles sang. Det ser jeg veldig frem til, og håper mange av oss ses igjen der.

Utfordringer videre
Etter alle visitasens besøk og observasjoner har jeg merket meg følgende utfordringer som jeg vil be om at dere følger opp. Her har domprosten et særlig ansvar.

-Når det gjelder etableringen av ny gravlund vil jeg be Sokneprest Siv og Svalbard kirkeråd forfatte et brev til Justisdepartementet for å purre på forskriften om ny gravlund her i Longyearbyen. Denne saken er langt på overtid. Både jeg som biskop, sysselmesteren og lokalstyreleder har stilt oss positive til å signere en slik felles henvendelse.

-Et behov jeg ser i lokalsamfunnet er å fortsette med dialogiske møtepunkt, som
temasamlingen på fredag, eller lignende samlinger med ulike tema. Hvis kirka kan fortsette å bidra, er det kjempeflott. 

-Ungdomsrådet etterlyste flere middager og voksenstøtte for fastlandselevene i kirka. Dessuten ble det ytret at det er ønskelig at kirka blir bedre på å reklamere for sine arrangement på ungdommens sosiale medieplattformer.

-Når det gjelder utfordringene med boligsituasjonen og økende ulikhet ber jeg kirka følge nøye med. Kirka bør være en lyttepost, og kirka kan bruke sin selvstendige stilling til å være en stemme mot urett og inn i sosiale og politiske utfordringer. Kirkas mandat er først og fremst å stille seg sammen med de som har det vanskeligst, og en kirke er aldri bare nasjonal, den er internasjonal i sitt vesen.

-Dere ansatte i Svalbard kirke arbeider mer enn nok. Dere må derfor gjøre avveiinger av tiltak og gjøremål dere skal utføre med de ressursene dere har. Svalbard kirkeråd uttrykker et ønske om økte ressurser innen administrasjon for å frigjøre mer preste- og diakontjeneste i møte med økte sosiale utfordringer i Longyearbyen. Jeg forstår behovet, og tar med meg saken videre, men det er vanskelig å love noe.

-Jeg vil i samarbeid med domprost Birgit arbeide for en styrket beredskap fra fastlandet for å ha vikarprest i beredskap i Tromsø som kan settes inn på kort varsel når det trengs. En slik vikar må kunne tre inn i arbeidsoppgavene fra dag en, når han eller hun ankommer.

-Det er 11 år siden forrige visitas. Det er alt for lenge siden og lenger enn den normale hyppigheten. Jeg vil arbeide for at visitasplanene legger opp til oftere visitas på Svalbard enn i menighetene i bispedømmet ellers, siden Svalbard står i en særstilling geografisk og i forhold til beredskap.

Til slutt vil jeg få takke Svalbard kirkeråd, de ansatte, alle frivillige, lokalsamfunnet og allebedrifter og institusjoner som har tatt så godt imot oss. Takk for varmen og gjestfriheten dere har møtt oss med. Takk for alle samtalene. Det har vært en glede å være sammen med dere disse dagene.

Måtte Gud ta vare på dere, styrke felleskapene deres og velsigne Svalbardsamfunnet i tiden som ligger foran oss.

Stig Lægdene
biskop i Nord-Hålogaland
Longyearbyen 15. November 2026.

Kontaktinformasjon for Svalbard Kirke

Svalbard Kirke ligger på Skjæringa i Longyearbyen.

Pb 533
9171 Longyearbyen


Kontoradresse:  Vei 303

E-post: post.svalbard@kirken.no.
Telefon: 79 02 55 60
Telefon- og kontortid 10-14
Besøkstid i kirka: Svalbard kirke er åpen for besøkende hele døgnet, men ikke for omvisning/guiding under gudstjenester eller andre arrangement.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"