Det er noen men. Cornelius Wreesvijk synger i en sang: Du kan ingen ting ta med deg ditt du går....
Nei, ved veiens ende er det ingen ting av alt det vi har bygget opp av verdier og kapital vi kan ta med oss. Tomhendt kom vi til jorden, tomhendte går vi herfra. Alt vi eier og har er til låns. Så gjelder det å bruke det riktig. Selv livet er på en måte til låns. Vi har fått det, vi skal leve det, og så en dag går vi tilbake til utgangspunktet.
Hva står vi igjen med.
Jesus ber oss om å satse på de evige verdier. De verdier som ikke ruster opp eller kan bli tatt fra oss. Mammon sier han (Mammon betyr de jordiske verdier som penger og hus og eiendom og lignende), er ikke noe å satse på. Vi vet alle at de er viktige og nyttige til mye. Men livet selv er langt mere verd. Det finnes verdier i livet som gir langt større avkastning enn kapital og eiendom.
Vi oppdager det ikke før vi setter det viktigste først. Det er noen himmelske skatter. Skatter som gir livet dybde og høyde. Skatter som gir innsikt i noe mer og større enn skattene på jorden kan. Det er verdier som får os til å se videre og klarere enn om vi bare har som mål å samle oss skatter og rikdommer på jorden..
Bak ordene i teksten vi leser på søndag ligger noen eldgamle oppfordringer: Du skal elske Herren din Gud og din neste som deg selv. Kjærligheten som bringer oss til en verden som er større enn oss selv, åpner for dype verdier. Å elske Gud og nesten gir visjoner og oppgaver som gir langt mer avkastning enn noe aksjefond eller noe eiendomsmarked kan gi.
Egentlig handler det hele om to forskjellige verdener. Ikke slik å forstå at vi ikke skal leve og virke i verden, eller sikre oss økonomisk og gi oss og de rundt oss trygghet. Men det er alltid et spørsmål om hvilke verdier som er drivkraften.
Jesus sier: drivkraften skal være kjærligheten: kjærligheten til vår himmelske Far og kjærligheten til nesten. Det er verdier som aldri ruster eller blir borte. Det er verdier som bærer evigheten i seg.
Ole Elias Holck
8. søndag i treenighetstiden
19.7.2026
Evangelietekst
Matteus 6,19–24
Det udelte hjertet
19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og makk ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller makk ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.
22 Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. 23 Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!
24 Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
