Kirke i Ottestad i mer enn 800 år
«Skaun; det er en stor bygd tett med kirker og gode gårder», forteller Håkon Håkonssons saga om Stange-bygda i 1225.
Middelalderkirken i Ottestad var en av disse kirkene og lå på grunnen til en av Ottestadgårdene, sør for gårdstunet til Nordre Ottestad.
På slutten av 1500-tallet skrev biskop Jens Nilssøn i en visitasberetning at det holdtes gudstjeneste i Stange hovedkirke og i annekskirken i Ottestad. Han la til: «Lindstad kirke, Saastad kirke, Nittels kirke, Huseby kirke, Vike kirke, disse fem er øde.»
Middelalderkirken var en stavkirke og ble erstattet av en ny trekirke bygget på samme sted i 1626. Da var den «forrige kirken ganske forfallen og aldeles forråtnet», forteller kirkeregnskapene for dette året.
Denne nye kirken var i bruk i litt over 100 år og kalles derfor Hundreårskirken.
«Antakelig var kirken bygd med skip og kor jevnhøyt med koråpning i skilleveggen. Klokkene var plassert i en takrytter, men i 1630 fikk den et tårn med 4 småtårn, spir og fløy, i stil med Stange-kirkens. Imidlertid sviktet grunnen, og forråtnelsen tok overhånd. Hele kirken begynte å sige mot syd. Kirken var dessuten blitt for liten etter tidens behov», forteller Arne Arstad i jubileumsheftet til Ottestad kirkes 250-årsjubileum.
Den nye Ottestad kirke ble bygget i 1730 på en ny tomt, rett nord for Nordre Ottestad. Den ble vigslet 19. januar 1731 og fikk navnet Tabor. Hundreårskirken ble revet.
Det eneste av inventaret fra Middelalderkirken som vi vet ble overført - først til Hundreårskirken - og så videre til den nye kirken, var klebersteins-døpefonten fra 1100-tallet. Den ble erstattet av en ny døpefont i 1784. Døpefonten som brukes i dag er i polert granitt og ble gitt til kirken i 1875. Klebersteinsdøpefonten står nå i Hamardomen.
Fra Hundreårskirken ble altertavlen, kirkeklokkene og to bilder overflyttet. Ett av disse bildene kan være fra en eldre altertavle, kanskje fra Middelalderkirken. Det er en utskåret tavle i tre og framstiller syndefallet, med Adam og Eva og en slange i treet. Det andre bildet er et maleri av Jesus på korset med Maria og Johannes på hver side og en tekst nederst med årstallet 1665.
«Ottestad kirkes altertavle er et praktstykke i renessansestil fra første halvpart av 1600-årene. Ved restaureringen i 1961 er tavlen ført tilbake til opprinnelig skikkelse. Opptil 8 fargelag måtte fjernes før tavlen kunne framtre slik Ottestadfolk så den på 1600-tallet», beskriver jubileumsheftet.
Den nye kirken trengte større klokker, så de gamle ble smeltet om. Den eldste først i 1757 og den andre i 1821. Den siste er den største av de to klokkene som brukes i dag.
Søndag 28. juni markeres Hundreårskirkens 400-årsjubileum med plassering av et skilt på det gamle kirkestedet rett sør for tunet på Nordre Ottestad. Da vil vi fortelle mer om hva vi har arvet fra de gamle Ottestad-kirkene.
Søndag 20. september presenteres jubileumsboken «Kirke i Ottestad i mer enn 800 år - Fortellinger om kirker og menighetsliv» i Ottestad kirke kl. 19.00.