Dåpsfølget vil som regel være en del av inngangsprosesjonen. Den blir gjerne ledet av en korsbærer. Før dåpsfølget kan også dåpskannen bæres inn og settes den i døpefonten. Dåpsfølget tar plass etter stedets skikk.
Mange steder er det vanlig at faddere og/eller andre representanter for dåpsfølget deltar med skriftlesninger, takkebønnen for barnet og andre mindre liturgiske oppgaver. Har dåpsbarnet eldre søsken kan de mange steder også ha mindre oppgaver, som f.eks. å tørke av barnets hode. Dette blir avtalt med presten i forkant. Dåpsluen tas av før barnet bæres fram til døpefonten. Ved dåpshandlingen nevnes bare barnets fornavn (uten mellomnavn eller slektsnavn), men det fulle navn tas med i kunngjøringene i gudstjenesten.
Ved dåp av ungdommer og voksne, skjer det omtrent som beskrevet over, men dåpskandidaten vil da ofte føres inn i kirken uten ledsagere. Ordningen blir ellers tilpasset lokal skikk og behov i det enkelte tilfelle.
Dåp av voksne
Før dåp av voksne skal presten prøve dåpskandidatens kristne kunnskap og holdning og sørge for at vedkommende får den undervisning og åndelige veiledning som måtte være nødvendig for å bli døpt.
Den som døpes (dåpskandidaten) skal ha minst 2, høyst 6 faddere; de må ha fylt 15 år. Foreldrene kan ikke være faddere. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.
Dåpen forrettes helst i søndagens høymesse, slik at den døpte kan ta del i nattverden, men kan også finne sted i egen dåpsgudstjeneste.
Unge som ønsker å bli døpt i løpet av konfirmasjonstiden, bør vanligvis døpes etter ordningen Dåp av voksne. Dersom de ikke har nådd den religiøse myndighetsalder, anses innmelding til konfirmasjon også å omfatte tillatelse fra foreldrene eller den som har foreldremyndigheten, til at vedkommende døpes.