Begravelse i kirka

Det er stille i kirkerommet. Alle blikk er rettet mot kista som er vakkert pynta, men likevel så naken. Buketter og kranser bærer sterke følelser fra de sørgende: Takk for alt. Umistelig. På gjensyn.

Alt har si tid – også døden. De fleste knytter sterke, men ofte ulike følelser til møtet med døden. Likevel vil mange ha ønske om å ta avskjed og til å ta fram minnene enten for å gjøre eget liv rikere – eller å avslutte ei historie. Gravferden betyr mye for en reell følelsesmessig avskjed med den døde.

Sammen med båreandakten, og eventuelt det å stelle den døde, kan begravelsen gi sørgetiden en god start. Gravferden kan gi sorgen en retning som i sin tid og på en individuell måte omdanner sorgen til ein ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir de som er med mulighet til å markere begravelsen som en viktig hendelse i familien og vennekretsen.