Audiens hos paven
Det var en aldri så liten kirkehistorisk begivenhet da biskop Finn Wagle sammen med sine proster i Nidaros fikk audiens hos paven lørdag 16. november. Vår prost Birger Foseide samt kommende prost Bertel Aasen var også med.
Prost Birger Foseide hilser på paven. I midten ser vi biskop Finn Wagle.
Betel Aasen hilser på paven. I midten ser vi biskop Finn Wagle.
CD-slipp
Søndag 17. november var det CD-slipp.
Orkdal barnegospel har i samarbeid med Rennebu barnegospel gitt ut CD'n: Begge deler er sant. Nedenfor kan du lese hva biskop Finn Wagle skriver i forordet samt bestille CD'n.
VERDENS VIKTIGSTE ORD
Verdens viktigste ord er OG sier en russisk vismann. Og så føyer han til: Den som har forstått OG har forstått alt! Det handler om å snakke sant om livet. Livet som handler om glede - og sorg. Om lys - og mørke. Om latter - og gråt. Om jord - og himmel. Vi har et helt liv til å øve oss på å forstå OG - verdens viktigste ord. Men vi må begynne tidlig. Derfor ønsker jeg lykke til med denne CD-en. Begge deler er sant - for liten og stor.
Beste hilsen biskop Finn
Nidarosen til Reidar Halgunset
Lørdag 26 oktober ble Reidar Halgunset fra Fannrem tildelt hedersprisen Nidarosen for sitt trofaste og allsidige arbeid innefor kirke og menighetsliv her i Orkdal og Nidaros bispedømme.
Formålet med prisen
Formålet med denne prisen er ønske om å løfte frem gode representanter for den allsidige virksomheten som skjer innefor kirke og menighetsliv i Nidaros. Prisen har fått navnet Nidarosen, som et uttrykk for ros, heder og oppmuntring.
Prisen er ikke først og fremst tenkt som premiering av den beste og mest synlige prestasjon, men gir mulighet til å sette fokus på hverdagsslitere, de som ikke alltid synes så godt i kirkelandskapet.
Prisvinneren
Reidar fikk prisen for sitt aktive engasjement i frivillig arbeid både i kirka, på bedehuset og i misjonen.
Gutteklubben Lysglimt har han trofast drevet i over 40 år.
Han har hatt et utrettelig engasjement for Bakksetra, gården som NMS fikk testamentert i 1973. Reidar var primus motor i utbyggingen av gården til leirsted.
Senere tok han en ny utfordring på Bakksætra da han ble leder for et nytt lysstøperi. Det er det første lysstøperi i landet som baserer seg på innsamlede lysstumper.
Han har også sittet i menighetsrådet, vært aktivt med i dugnadsarbeid i menigheten, hatt medansvar for faste ukentlige bønnemøter og er en trofast kirkegjenger.
Juryens vurdering
Reidar en en god representant for den gruppen av frivillige medarbeider som arbeider i det stille.
Reidar har vist utholdenhet og trofasthet ved å stå i tjeneste over lang tid.
Reidar forener trofasthet over tid med evne til nyskapning.
Reidar er et godt forbilde når det gjelder dugnadsånd.
Reidar forener på en naturlig måte engasjement både for kirke og bedehus, indremisjon og ytremisjon.
Bakksæter-stevnet 2002
Knausen lysstøperi offisielt åpnet
Omkranset av et hundretalls mennesker i alle aldre, kunne prost Birger Foseide søndag foreta den offisielle åpninga av Knausen Lysstøperi på Bakksætra. Etter en forbønnshandling, brukte han flammen fra et av lysstøperiets første lys til å brenne av det oppsatte båndet.
Dette skjedde i forbindelse med det tradisjonsrike, årlige Bakksæter-stevnet, som startet med gudstjeneste med barnedåp på låven, og fortsatte med møte etter servering og lysstøperiåpninga. Trøskarlåven hadde alle innsatte benker fullsatt, og Bakksæterstyret bød på et program der Knausen Lysstøperi stod sentralt.
Gjenbrukskonsulent i Det Norske Misjonsselskap (NMS), Arne Christian Grytnes, holdt dagens tale, og intervjuet og overrakte en takkegave til to danske ektepar som var tilstede, og som har vært sentrale i opplæringa av det frivillige mannskapet på Knausen Lysstøperi. Danskene kvitterte med et innrammet bilde med motiv fra fra H.C.Andersens eventyr "Gøgeurten".
Grytnes overrakte også en gave fra NMS Gjenbruk til lysstøperiet ved Reidar Halgunset, som deretter fortalte om bakgrunnen for oppstarten.
Fra Bakksæterstyret og Bakksæter Områdestyre overrakte Ingeborg Landrø ei klokke i naturstein til lysstøperiet.
Gert Nielsen brakte en hilsen fra NMS Region Trøndelag, og overrakte en bok til bruk på lysstøperiets pauserom.
Ei sanggruppe satt sammen for anledningen, bidro med flott sang. Møtet ble avsluttet med at tenåringene som hadde sørget for aktiviteter for barna på stevnet, fikk hele forsamlingen med seg i en frisk og munter bevegelsessang.
Deretter sørget så mange for å sikre seg noen av de allerede produserte lysene, at alt ble utsolgt. Et godt tegn på at Knausen Lysstøperi både kan fortsette med å ta imot lysstumper og produsere nye lys av dem, til inntekt for det verdensvide arbeidet Det Norske Misjonsselskap tar del i.
Kapellet malt
I lang tid har nok mange på Orkanger vært frustrert over tilstanden til Den Gode Hyrdes kapell. På grunn av økonomien kunne først Fellesrådet få gjort noe med denne saken i år. I disse dager skiftes det råtne bord og hele kapellet males. Rotary på Orkanger stilte opp på onsdag kveld og bidro på den måten på å få gjort dette raskere.
Her ser vi noen bilder fra kvelden Rotary stillte opp med dugnadsinnsats.
Pysj-cup 2002
Tradisjonen tro ble det også i år arrangert Pysj-cup for konfirmantene. Med pysjamas som antrekk møtes alle konfirmantene i prestegjeldet for å konkurrere mot hverandre i fotball, håndball, volleyball og innebandy. Alt skjer på natten!!!
Pysj-cup er er annerledes turnering. Det sier seg selv når den går over en hel natt. Konfirmantene møtes i Orklahallen fredag kveld. 8 timer senere, kl. 06.00 settes det punktum med en litt utradisjonell premieutdeling. Mange ser nok da frem til å finne veien heim til køya.
Konkurransemotivet er tonet ned. Det er ikke lov å stille i idrettstøy. Alle skal være ikledd pysjamas. Det viktigste på pysj-cup er å slippe seg litt løs og ha det artig.
Det ble det også i år. God stemning gjennom hele natten selv om den stilnet noe av på morgenkvisten.
Litt utradisjonelle regler er det også. Ubekvemsord blir det slått ned på. Det kvalifiserer til armhevinger.
Det er ikke bare beste lag som får premie, men også jumbolag, beste lagnavn, beste kamprop og beste pysjantrekk.
Det mangler ikke på fantasien når konfirmantene skal ikle seg det rette antrekket, heller ikke denne gang.
Orkanger kirke 110 år
Denne våren er det 110 år siden Orkedalsørens kirke (nå Orkanger kirke) ble vigslet. 28 april i 1892, for øvrig en torsdag, var mye folk samlet for å få med seg denne begivenheten. Det var noenlunde mildt oppholdsvær om dagen uten kald vind så det var behagelig å være ute i det fri.
Alt 24 år tidligere var tanken om egen kirke på Øra kommet frem. Industriutviklingen og befolkningsveksten på Orkanger presset etter hvert mer og mer på, samt at Orkedalsøren Arbeiderforening, stiftet i 1881 ble en drivende kraft i arbeidet.
Kirka stod allerede ferdig høsten 1891 – i sveitserstil. En stilart som var naturlig for arkitekt Chr. Thams siden han hadde sin utdannelse fra Zürich i Sveits. Kirken hadde da kostet kr. 15.000,-. Det meste ble finansiert gjennom innsamling og mye av inventaret ble gitt som gave.
Det er ikke mye i dag som minner om den opprinnelige sveitserstilen. Ved en større restaurering med isolering av kirken i 1950 ble kirken panelet innvendig og bordkledningen utvendig byttet ut med stående panel. Fargen på kirken har også med årene blitt forandret. Kirka ble som ny malt brun. Senere ble den malt i slottsgul, og i 1991 ble den malt hvit, slik den er i dag.
Orkanger kirke har i dag ikke lenger det særpreg den en gang hadde. Menighetsrådet har derfor luftet tanken og tatt små skritt for å arbeide med å tilbakeføre kirken både innvendig og utvendig slik den en gang var – i sveitserstil. Dette vil selvsagt koste penger, men vi håper at noen vil se den store verdien i at også kirken, som et verk av Thams, igjen kan fremstå slik den var på lik linje med Herregården og Strandheim.
Orkanger kirke har altså bursdag 28. april 2002. I likhet med ethvert bursdagsbarn ønsker også kirka seg gaver. En ting er hjelpen med å tilbakeføre kirken til den opprinnelige sveitserstilen, men vi hadde også trengt stoler til forloverne ved vielser, prekestol- og lesepultklede i alle kirkeårets farger.
Fasteaksjonen 2002
Trude Rostad og Kristian Storli har gjort en felles innsats for å gi østafrikanerne tilgang på vann.
- For oss er tilgangen på rent vann et problem. Hjelper dere oss med å skaffe rent vann får vi ikke bare liv, men også fred, sier biskop John K. Rucyahana i den Den Episkopale Kirken i Rwanda, - en av Kirkens Nødhjelps samarbeidspartnere i landet.
I oktober var han tilstede ved åpningen av en ny vannkiosk i Rhuengeri, nord-øst i Rwanda.
I dette området bor det svært mange flyktninger. Mange herfra ble drept under folkemordet i 1994, og området har i lang tid vært preget av fattigdom og mistro mellom folkegruppene. I tillegg sliter mange med sykdom som følge av det ofte helseskadelige overflatevannet.
- Vårt vann
Men nå er en ny vannkiosk klar, - det vil si en spring med rent vann fraktet dit gjennom rør fra rene kilder et godt stykke unna. På veien har vannet passert et renseanlegg. Kirkens Nødhjelp støtter den lokale kirken i arbeidet med å skaffe slike vannkiosker.
- Men vannet er vårt! Like mye som det er vårt ansvar å hjelpe hverandre. Vi må reparere vannkranene når de går i stykker og sørge for at det kommer alle til gode, sier Rucyahana til folket som står samlet rundt ham. - Ha tillit til dere selv, dette klarer vi når vi står samlet, fortsetter han.
Og folk lytter når han snakker. Landsbyens innbyggere står samlet, tett i tett. Tre nye vannkraner skal åpnes for første gang og mange gule vannkanner er stilt opp i rekke og rad for å fylles.
- Når folk sammen bygger og vokter vannkilder, rør og kraner, møtes de på tvers av folkegrupper og en vanskelig fortid. Dette tror jeg over tid kan være med på å lege sår - også de etter folkemordet, sier biskopen.
Han har tro på at rwanderne kan finne sin egen måte å oppnå forsoning på: - Jeg tror ikke vi trenger psykologer, men hverandres tillit for å klare dette. Vi er kommet et stykke på vei. Og et bevis på at vi klarer å samarbeide fikk vi jo ved vannkiosken i dag.
Krav til samarbeid
I Rwanda, i Øst-Afrika, og mange andre steder i verden hjelper Kirkens Nødhjelp lokalbefolkningen med å forbedre teknikker for bruk av overflatevann, grave grunne brønner, drille dype brønner og forbedre vannkvaliteten. Målet er å bedre vanntilgang og sanitærforhold, og samtidig hindre at mangel på rent vann i seg selv forsterker pågående konflikter.
I Rhuengeri i Rwanda, der folkemordet i 1994 har satt så tydelige spor, vokter hutuer, tutsier og batwaer vannkranene side om side. Dag og natt. Så viktig er det rene vannet at myndighetene har sendt inn soldater - med våpen i hånd - for å vokte vannet mot sabotasje fra geriljagrupper som operer på grensen mot Kongo.
Fra Kirkens Nødhjelps side er også betingelsene klare, - det blir satt krav til dem som får støtte. Lokalbefolkningen må selv utføre arbeidet, og de må delta i vannkomiteer og selv påta seg ansvaret for forvaltning og vedlikehold. Alle etniske grupper i området må være med, og kvinner må være en naturlig del. Slik sett utgjør vannkomiteene et praktisk samarbeid om vann som forhåpentligvis fører folk sammen, slik biskop Rucyahana sier.
Kirkens Nødhjelps krav til samarbeid er så grunnleggende at dersom det er én vannkilde og to folkegrupper i et område, støtter vi ikke boring av nye vannhull dersom folkegruppene har nok vann om de samarbeider om det ene. Uten slike krav risikerer vi at nye vannkilder fører til nye konflikter, ikke forsonende samarbeid og fred.
Brød for Verden 2002
Fram mot selve aksjonsdagen den 19.mars, vil en rekke menigheter i Den norske kirke og ulike frikirkesamfunn rette fokus mot Kirkens Nødhjelps arbeid for å bedre tilgangen til rent vann i Øst-Afrika. Gjennom aksjonen får menighetene mulighet til både å få mer informasjon om livsvilkårene til mennesker i sør, og vise sitt internasjonale engasjement i praksis.
Hvert år er rundt 30.000 konfirmanter – og stadig flere voksne – bøssebærere for Brød for Verden-aksjonen. I år blir de menighetene som deltar, også med i en vervekonkurranse: Alle menigheter som klarer å verve minst én voksen som bøssebærer eller sjåfør per konfirmant - eller som er spesielt kreative og initiativrike under aksjonen – er med i trekningen om en gratis konsert med Bjørn Eidsvåg. Konserten vil bli holdt i den menigheten som vinner i løpet av uke 17. Kirkens Nødhjelp påtar seg alle kostnader og alt praktisk arbeid i forbindelse med konserten.
Resultat:
Orkanger:
Kr. 19.011,-
Orkdal
Kr. 30.121,5
Orkland
Kr. 18.760,-
Geitastrand
Kr. 5.910,-
Hele prestegjeldet
Kr. 73.802,50
Strategisk plan - Sammen underveis
I slutten av januar arrangerte Nidaros bispedømme kurs for nye Menighetsråd. Kurset ble arrangert på Orkdal menighets-hus og alle menighetsrådene i prostiet var invitert.
Det ble en inspirerende kveld der biskop Finn Wagle presenterte den strategiske planen for Nidaros bispedømme. Planen har fått navnet SAMMEN UNDERVEIS. I tillegg deltok Bente Elton Jacobsen.
Overordnet målsetning:
"En bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke"
Nidaros bispedømme sin strategiplan for 2002 - 2005 har fått navnet Sammen underveis. Det er for å understreke at livet i kirken først og sist handler om de fellesskap vi hører hjemme i - til Gud, til hverandre og til hele skaperverket.
Med utgangspunkt i gudstjenesten skal evangeliet om Jesus Kristus formiles til tro og etterfølgelse gjennom nærvær og vitnesbyrd, undervisning, diakonalt arbeid og misjonsvirksomhet.
Medarbeiderskap
Vi vil:
at alle døpte skal oppleve seg som Guds medarbeidere
at alle medarbeidere skal føle seg verdsatt og få mulighet til å vokse i fellesskapet
et medarbeiderskap som bygger på respekt og avklarte roller
fremme frivillighet ved å bygge på den enkeltes forutsetninger og ønsker
inkludere og utfordre frivillige i gudstjenesten slik at de opplever den som sin
øke rekruttering til kirkelig utdanning ved at alle tilsatte utøver talentspeiding
Diakoni - kirken i hverdagen
Vi vil:
styrke en diakoniforståelse som omfatter hele livet
styrke arbeidet med å bygge brede allianser sammen med alle aktuelle organisasjoner
styrke arbeidet med besøkstjeneste og nettverskbygging (grupper, foreninger, husfellesskap o.a.)
gi ungdommens eget engasjement oppmerksomhet og rom
satse på feltene "Forbruk og rettferd" og "10-året mot vold!
videreutvikle det diakonale arbeid innen sørsamisk kirkeliv
Dåpsopplæring
Vi vil:
holde visjonen om dåpsopplæring levende blant menighetsråd og ansatte
fremheve hjemmenes betydning i dåpsopplæringen
involvere menigheter i utviklingsarbeidet og opptrappingen av kirkens dåpsopplæring
videreutvikle samarbeidet med de kristne organisasjonene
videreutvikle samarbeidet med skoler og barnehager
Ung i kirken
Vi vil:
at ungdom tas på alvor og inkluderes i menigheten
at kirka er til stede der ungdom er å treffe
styrke konfirmantarbeidet som kirkens viktigste ungdomsarbeid
tilrettelegge konfirmanttiden med tanke på videreføring
styrke ungdomsarbeidet ved at ansattes ansvar for ungdomsarbeidet tydeliggjøres
Prestetjenesten i menighetene
Vi vil:
styrke prestens opplevelse av å være verdsatt, ivaretatt og motivert
bidra til at presten kan ivareta de forordnede tjenestene med kvalitet
at presten samvirker med andre tilsatte og frivillige
at alle stillinger skal besettes av kvalifiserte prester
en prestetjeneste med forankring i soknene
bidra til utvikling av organisering og ledelse i presteskapet
utvikle personalpolitikken rettet mot seniorer
utvikle helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som et personalpolitisk verktøy
sikre prestens regelmessige fritid ved blant annet å prioritere stillinger for prostiprester og å tilpasse tjenesteomfanget
Rådets og biskopens arbeid gjennom bispedømmekontoret
Vi skal
være til for menigheten ut fra dens egne behov
besvare forvaltningssaker raskt og med kvalitet
være et kompetanseorgan for råd og tilsatte
prioritere forespørsler fra prostier/regioner
videreutvikle samarbeidet med fellesråd og kirkeverger
videreutvikle eget informasjonsarbeid