Kunsten å snekre preken
18. januar 2011
"Kunsten å snekre en preken" var i fjor høst tema for oss prestene i Orkdal sitt studiearbeid. I Snillfjord møttes vi en gang i måneden for å lære mer om et emne, som er en viktig del av prestetjensten.
Prekenbeskrivelse
Mye har handlet om å lære seg en ny metode, prekenbeskrivelse som et verktøy for å samtale om og reflektere over egne prekener. På nyåret skrev vi en oppgave der denne metoden ble anvendt.
Kurs på Granavold
Neste skritt var kurs. Tirsdag 18. januar, tidlig om morgen kjørte ti spente og forventningsfulle prester nedover til Granavold på Hadeland. Til samme kurs kom det også prester fra Bamble, Senja og Valdres. Ei hel uke var satt av til å belyse og gå i dybden på enda flere tema knyttet til dette med å snekre en preken.
Prekenarbeid som tolkende aktivitet, kreativ workshop, preaching without notes, prosessorientert skriving, muntlighet og personlig uttrykk og prekenstruktur var noen av emnene som ble belyst. I tillegg ble det også tid til å fokuserer på bruken av kropp og stemme i forkynnelsen. Om kveldene bidro alle prestene under fortellingsstundene. Dagene ble rammet inn av andaktssamling i Nikolaikirken.
Historisk ramme
Rammene rundt kurset på Granavold var de aller beste. Her står to vakre og gamle steinkirker side ved side. Noe uvanlig kanskje, men i Middelalderen var det ikke uvanlig at det ble bygget flere kirker tett inntil hverandre, men med forskjellig funksjon.
Nikolaikirken, den største ble bygget før 1200 og var trolig kirke for Hadeland fylke. Den minste kirken, Mariakirken er bygget før 1150 og var trolig kirke for sognet Gran. I Mariakirken finnes det både romanske og gotiske stilelementer.
Utenfor porten til Søsterkirkene står også en milestein som forteller at det er 533 km til Nidaros.
Perspektiv over kurset
Det var litt av et perspektiver vi ble påmint på Granavold. I disse gamle og ærverdige kirkene har den kristne tro vært forkynt i 1000 år. Det samme gamle evangeliet som i dag. Men vi som er prester i dag, står nok ovenfor helt andre utfordringer. I så måte ble kurset svært nyttig og lærerikt. Jeg vil tro de aller fleste dro fra kurset med mange tanker og ideer om hvordan en kan utvikle seg videre som predikant og forkynner.
Takk til kursledelsen så langt. Fortsatt skal det jobbes videre med dette emnet i prostilaget. Først til våren skal det avsluttes.
Pål Ove Lilleberg
bibelhelg på svorkmo
Espen Ottosen til Svorkmo
17. februar 2011
Å tro på en hellig Gud i vår tid. Å kommunisere om Gud og kristen tro i vår tid. Det var tema da Vårliv og Normisjon lokalt på Svorkmo inviterte til Bibelhelg siste helga i januar. I lengre tid hadde de jobbet med å få tak i Espen Ottosen, informasjonsansvarlig i NLM til ei slik helg. I mediebildet er Ottosen en profilert debattant, når spørsmål om kristen tro blir satt på dagsorden.
På fredag fant over 50 veien til Misjonshuset på Svorkmo for å høre Espen Ottosen tale om ”Å tro på en hellig Gud i vår tid”. I vår tid kan Gud fort bli en annen Gud enn den Gud vi møter i Bibelen. Gud som er snill og grei går på bekostning av den Gud som slår ned på det onde for å verne om det gode. ”Gud er hellig i sin kjærlighet og kjærlig i sin hellighet,” understreket Ottosen.
På lørdag var det enda flere som hadde møtt frem for å høre Ottosen snakke om temaet ”Å kommunisere om Gud og kristen tro i vår tid.” Han tok for seg ulike tema hvor skoen trykker. Bibelen har møtt og møter fortsatt harde angrep med DaVinci-koden som et aktuelt eksempel. Det er ikke lenger selvsagt at Jesus er kjernen i kristen tro, for trenden i dag er at enhver vil tro på sin måte. Han berørte også ordet synd, dette å kommunisere Guds nåde og tilgivelse og de to utganger på livet.
Noe overraskende tok Ottosen opp kardemommeloven siden den kan synes å være tilstrekkelig som grunnlaget for etikk og moral, rett og galt. Han tok frem det som var bra med den, men også dens mangler. Det som savnes i kardemommeloven er en forankring og et grunnlag - Gudsdimensjonen er fraværende. Dessuten er det opp til hver enkelt å vurdere hva som skader andre, noe det kan det råde ulike oppfatninger om. Da er vi igjen inne på de utfordringer en individualistisk kultur gir oss, noe Ottosen berørte flere ganger.
Det ble også servert middag og kaffe til de mange som hadde meldt seg på. På den måten bidro Bibelhelga til å styrke fellesskapet. Og med kaffekoppen i handa ble det mang en samtale og diskusjon med utgangspunkt i de mange utfordringene Ottosen kom med.
tårnagentene
Fikk besøk av politiet
9. februar 2011
”Vi er tårnagenter!” ljomet i Orkdal kirke lørdag 29. og søndag 30. januar. 26 8/9 åringer fra alle Orkdalsmenighetene hadde kommet til kirka for å utforske og løse ulike typer oppdrag.
Høydepunktet var nok for mange å få klatre opp i kirketårnet. Orkdal kirke har et spennende kirketårn! Englevakter i form av foreldre loset tårnagentene trygt opp og ned de smale og bratte trappene til tårnet. Ordene ”Søk Herren mens han er å finne” er innrisset i den yngste klokka. Mens vinden ulte utenfor, sang vi ”Vær meg nær o Gud”, før vi klatret ned igjen.
Alle krinker og kroker ble undersøkt med lommelykt og forstørrelsesglass, og mange spennende symboler ble oppdaget. Døpefonten, alterduken og mange ulike kors ble gransket. Noen fant til og med en gammel 1-øring! Englevaktene sørget for at nydelig agentsuppe ble servert til sultne utforskere. Politiet kom for å fortelle og vise hvordan de bruker fingeravtrykk i etterforskning.
Tårnagentene var i stor grad med på å prege gudstjenesten som avsluttet helga. De viste fram hva vi hadde holdt på med gjennom drama, maleri, fotografi og sang. Mot slutten av gudstjenesten fikk alle beskjed om å titte under benken de satt på. Her fant de et hjerte med en utfordring skrevet på. En utfordring om å spre Guds kjærlighet videre. Det ble klart for oss at hovedoppdraget vårt er å bry oss om hverandre, og på den måten vise Guds kjærlighet.
Vi som hadde ansvar for tårnagenthelga vil rette en stor takk til alle som sendte 8/9-åringen sin til Orkdal kirke denne helga, og en spesiell takk til alle dere foreldre som stilte som englevakter. Til kommende 8/9-åringer sier vi: Gled dere! Å være tårnagent i kirka er gøy.
Line Krutvik Saltbones
ten
Tenåringer i kirka
12. april 2011
Lørdag 9. april møtte 18 orkdalsungdommer ved inngangen til tenårene i Orkanger kirke. De skulle ha et opplegg med trosopplæring og overnatting i kirka og avslutte med gudstjeneste på søndag.
Lørdagen var det kirkevandring på jakt etter forskjellige uttrykk for kristne trossannheter i kirkerommet. Det var øvelse til gudstjenesta på søndag sammen med organisten. Dere skulle hørt hvor mye sang du får ut av en ungdom så snart ho får en mikrofon i handa! Etter påskemåltid på menighetshuset var det film om Jesu liv i kirka. Det så ikke ut til å framskynde nattesøvnen, så det var en søvnig gjeng som skulle feire gudstjeneste på søndag. Men ungdommene sang, og de framførte fortellinga om da Jesus møtte disiplene sine på stranda etter påskedag og hadde måltid med dem. Han steikte fisk og brød på bålet.
Dette skal tale til oss i dag om at den levende Jesus fra påskedag ønsker å være sammen med oss i dag også i vår hverdag. Å overnatte i ei kirke er spesielt. Ingen av oss hadde vel gjort det før. Det knytter oss iallfall sterkere til kirkehuset og gjør oss mer husvarme der.
Birger Foseide
påsken 2011
Over tusen mennesker
feira påske i kirker og bedehus.
28. april 2011
Påska er grunnlaget
Mange har 10 dagers påskeferie i Norge. Vi har mange helligdager i påska. Det er ikke mange land som har Skjærtorsdag og 2. påskedag som fridager. Påska har ikke den samme folkelige oppslutninga som kirkefest i Norge som jula har. Men uten påskebudskapet hadde vi ikke hatt noen kirke. Det er grunnlaget for vår kristne tru at Jesus døde for syndene våre og sto opp fra de døde som seierherre over alle vonde makter.
Over 800 mennesker deltok i de 15 gudstjenestene i orkdalsmenighetene i påska i år. I tillegg var det full kirke på Orkanger 2. påskedag da det var samtalegudstjeneste med konfirmantene.
Fjellkirka.
På Søvasskjølen fjellkyrkje var det 4 gudstjenester med 140 deltakere til sammen. Det var liten utfart til Hemnekjølen i år på grunn av sein påske, men det var fint skiføre. Og det så ut for at folk trivdes med gudstjeneste i Fjellkirka med kirkekaffe etterpå.
Påskenatt.
Påskenattsgudstjenesta i Geitastrand kirke ser ut til å bli en sterk tradisjon. Den var godt besøkt av folk fra Geitastrand menighet, men det burde være et aktuelt annerledes tilbud for mange i de andre orkdalsmenighetene også.
Biskopen feira Langfredag i Orkdal.
Den tradisjonelle langfredagsgudstjenesta i Stokkhaugen bedehus samla fullt bedehus. Mange hytteboere deltar der. I år var også biskopen vår, Tor Singsaas, og kona Gunnhild sammen med oss på denne gudstjenesta.
Påskemøter.
Det er også tradisjon for påskemøter på bedehusa i tillegg til gudstjenestene i Orkdal. Skjærtorsdag på Svorkmo, påskedag på Stokkhaugen og 2. påskedag på Orkdal menighetshus.
Felleskristelig.
Det er også ei fin felleskristelig gudstjeneste i Orkanger kirke Langfredag kveld. Det understreker at Jesu død og oppstandelse er grunnlaget for vår felles kristne tru. Frelsesarmeen og Pinsemenigheten deltok i denne gudstjenesta, og den har god oppslutning og har blitt en fin tradisjon etter noen år.
skaperverkets dag
Forvaltere av Guds skaperverk
28. juni 2011
De siste årene har vi feiret Skaperverkets dag i alle våre menigheter i Orkdal, så også i år. Dette er en dag med fokus på vårt ansvar som forvaltere av Guds skaperverk.
I 1 Mosebok kap. 9 kan vi lese om at Gud oppretter en pakt med hele menneskeheten og alle levende vesener ”for de kommende ætter i alle tider.” Vi som lever i dag er hittil de siste i denne kjeden av mennesker som går like tilbake til skapelsen, men det kommer etterkommere også etter oss. Derfor er det vårt ansvar å forvalte Guds skaperverk slik at også våre barn og barnebarn kan få leve her under gode vilkår.
Når vi samtidig vet at forskningen tydelig peker på sammenhengen mellom utslipp av ”klimagasser” og global oppvarming, blir vi i enda større grad utfordret til bevissthet rundt vårt forbruk og vår livsstil.
Som tips til feiringen av skaperverkets dag finnes det en rekke varianter av liturgi-ledd, bønner og tekster fra Bibelen, samt innspill til prekenen (til særlig hjelp for presten!) og til utformingen av gudstjenesten som helhet. Et eksempel på dette er hustavlen ”Ropet fra en såret jord,” utformet av biskop Finn Wagle og Eyvind Skeie, som gjerne kan leses opp i gudstjenesten. Et annet tips er å bruke salmer og sanger som fokuserer på Guds skaperverk, f.eks. nr. 136 i Salmer 97 (”Så grønn en drakt”) eller nr. 292 i Norsk Salmebok (”Store Gud, vi lover deg”). Når vi synger slike sanger sammen kan vi ane storheten i skaperverket og bli bevisst vårt ansvar som forvaltere.
Også i år har vi feiret skaperverkets dag i alle våre menigheter her i Orkdal. Det skjedde i løpet av juni, en måned hvor lyset og livet trenger seg fram overalt rundt oss og minnet om den mørke, lange og kalde vinteren fortrenges langt bakover i våre tanker og sinn.
På Orkanger ble denne dagen markert 5. juni på Hermetikken (bilder til høyre), på Geitastrand 12. juni på Geitaneset, i Orkland 19. juni på Oppstuggu Berbu og i Orkdal 2. juni på Sognlia forsøksgård.
Skaperverkets dag og Kristi himmelfart
For Orkdal menighets vedkommende sammenfalt markeringen av Skaperverkets dag med Kristi himmelfartsdag, torsdag 2. juni. Ved første øyekast kan dette virke motsetningsfylt. Skaperverkets dag retter jo fokus mot jorden vår, den Gud har gitt oss å forvalte slik at våre etterkommere skal fortsette å leve – og bruke jorden – også etter oss. Kristi himmelfartsdag handler på sin side om ham som nettopp dro bort fra denne jorden. Det er på en måte motsatte bevegelser: Skaperverkets dag – fokus på jorden. Kristi himmelfart – Jesus ”flytter” fra jorden til himmelen. I tillegg sier jo Jesus at han går bort ”for å gjøre i stand et sted for oss,” (Joh 14,2) noe som tyder på at vårt egentlige hjem er i himmelen, ikke på jorden.
Men Jesus fòr ikke opp til himmelen fordi jorden er uviktig. Tvert imot; Jesus understreker flere steder nødvendigheten av at han drar, fordi bare slik kan han sende Talsmannen, Den hellige ånd, til disiplene og alle troende. ”Går jeg bort, kan jeg sende ham til dere.” (Joh 16,7) Det går en rett linje fra Kristi himmelfartsdag og til pinsedag, 10 dager senere, når Den hellige ånd kommer over disiplene – og ikke bare disiplene, men etter hvert også mange andre mennesker i landet og videre utover landegrensene ettersom budskapet om Jesu død og oppstandelse ble forkynt på nye steder, over hele jorden. Slik kunne Jesus, gjennom Den hellige ånd, være til stede hos troende alle steder, over hele verden, på én og samme tid. Da Jesus gikk på jorden kunne han naturlig nok bare være på ett sted til samme tid – med den fysiske begrensningen som fulgte av hans menneskelighet. Gjennom Den hellige ånd kan han være hos alle som tror, over hele verden, ja, over hele skaperverket. Derfor er det ikke så galt å feire Skaperverkets dag på Kristi himmelfartsdag.
Tenk på fotosyntesen, denne fantastiske prosessen som skjer i skaperverket. Plantene omdanner, ved hjelp av sollyset, CO2 til O2, som vi trenger for å puste og for å leve. Dette skjer jo ikke bare ett bestemt sted, i ett bestemt land; nei, det skjer alle steder, slik at vi kan gå over (stort sett) hele jorden og nyte godt av oksygenet som plantene produserer. På lignende måte er det med Jesus: Fordi han fòr opp til himmelen, og sendte Den hellige ånd til jorden, kan han være nær hos alle som vil ta imot ham, overalt. Det er godt å vite!
HUSTAVLE - ROPET FRA EN SÅRET JORD
Menneske, du som har kunnskap om godt og ondt: Livet er truet, ta ditt ansvar!
OPPDAG HELHETEN
Jorden er et vev uten sømmer
som ingen har rett til å rive i stykker.
SANS HELLIGHETEN
En hellig duft hviler over alt som er til.
Livet skal verdsettes, vernes og elskes.
GLED DEG OVER SKJØNNHETEN
Skaperverket eier sin egen rikdom.
Ingen ting er bare råvarer.
Jordens gaver skal forvaltes med hengivenhet og takk.
DYRK SAMMENHENGEN
Ditt liv er innfelt i jordens liv.
Alt er gitt deg til låns.
Alt skal du overlate til dem som følger etter.
KJEMP FOR RETTFERDIGHETEN
Moder jord har nok til alles behov,
Men ikke til alles grådighet.
Misforholdet mellom fattig og rik
er forakt for menneskeverdet.
LEV I FORSONINGEN
Menneske, du som har makt til å ødelegge jordens vev: Du er kalt til et liv i forsoning!
(Finn Wagle / Eyvind Skeie)
Martin Lund
avskjedsintervju
Fra Ljåmoegga til Halden
28. juni 2011
Martin Lund har fått seg ny prestestilling i Halden og reiser fra Orkdal i sommer. Han har vært sokneprest i Orkdal menighet og prostiprest i Orkdal prosti. Han har bodd på Fannrem i 2 ½ år. I denne tida har familien økt fra tre til fire. Ellen er født her. Edvard og mamma Kristin var da dei flytta inn på Ljåmoegga. Det har sikkert vært viktige år i familiens liv. Hva vil du ta med deg av opplevelser og minner fra disse åra?
Det er mange opplevelser og minner som kommer til å sitte igjen fra disse årene. Det var selvfølgelig en stor opplevelse da Ellen kom til verden på Orkdal sykehus og ble døpt i Orkdal kirke noen måneder senere. Godt er det også å tenke på at barna har trivdes så godt i barnehagen og på Fannrem. Fra menighetslivet vil jeg spesielt trekke fram familiegudstjenestene, med mange barn og ellers mye folk, stor stemning og begeistring over å få være i kirken. Særlig barnas begeistring har inspirert meg til å forkynne enkelt om Jesus.
Søndagssamlingene på menighetshuset, med fellesskapet og undervisningen der, bringer også fram gode minner. Menighetshuset er i det hele tatt et hus menigheten og folket her virkelig bør være stolte av å ha i sin nærhet. Der er det mye bra som skjer, noe for omtrent alle aldersgrupper, og mange som er med på å dra lasset slik at huset og det viktige arbeidet som skjer der, kan bestå og fortsette videre.
Du skal altså bli prest i Halden fra 1. august. Kan du si litt om hva du skal gjøre i den nye stillinga di?
I Halden blir jeg kapellan i fire sokn med særlig ansvar for trosopplæringen i soknene. Det betyr at jeg kommer til å være delaktig i planlegging og utførelse av diverse tiltak og opplegg i menighetene for barn/ungdom i alderen 0-18 år, innbefattet konfirmantarbeidet. Som kapellan vil jeg ha to sokneprester ”over” meg. Sokneprestene leder prestetjenesten i sine respektive sokn, men jeg regner med at dette samarbeidet kommer til å gå greit. Jeg kommer også til å utføre kirkelige handlinger etter tjenesteukesystem (begravelser og vielser), men ikke like ofte som sokneprestene.
Hva var det spesielt som gjorde denne stillinga i Halden attraktiv for deg og dere?
En stilling som kapellan ligger kanskje bedre til rette for en ung prest. Utifra stillingsbeskrivelsen er det tydelig fokus på arbeidet med barn og unge, samtidig som en kapellan slipper noe av det overordnede ansvaret og behovet for overblikk som gjerne følger med en soknepreststilling. ”Mindre administrasjon, mer ’operativ’ tjeneste” er et godt motto for mitt videre presteliv.
Du har ikke bare vært prest i Orkdal. Som prostiprest har du også vært prest for konfirmantene i Meldal, og hatt mange gudstjenester og gravferder på Hitra og Frøya. Hvordan har det vært å være prest på så mange forskjellige steder?
Det har vært både krevende og givende. Krevende fordi det er lange avstander i Orkdal prosti, noe som har bidratt til at jeg i perioder har vært mer borte fra familien enn vi kunne ønske. Givende fordi det er trivelig å se nye steder, og særlig fordi folk har tatt så godt imot meg!
Har du noen ønsker eller håp for menighetene i Orkdal?
Her vil jeg nevne tre ting: Jeg håper at kirken i Orkdal kan være ”hjemmet rundt alle våre hjem,” som en biskop har sagt det. Et hjem er et sted hvor vi hører til. Vi skal alltid hjem igjen, etter en lang dag på arbeid, etter ei helg på hytta, etter en utenlandsferie, etter en tur til byen. For det er hjemme vi hører til. Kirken er også et hjem. Om vi er unge eller gamle, om vi er glade eller triste, om vi er mett av livet eller vi ønsker utfordringer og er sultne på mer – i kirken kan vi høre til.
Jeg håper mennesker i Orkdal opplever at kirken er ”hjemmet rundt alle våre hjem.” Jeg håper at barna fortsetter å komme til, og får et godt møte med, kirken. Kirken er nødt til å prioritere barna, først og fremst fordi Jesus gjorde det, dernest for å gi dem opplevelsen av at kirken er et hjem, også videre i livet. Derfor er det viktig at menighetene fortsetter å legge til rette for barnas deltakelse i kirken og menigheten. Det er også viktig at skolene fortsetter å legge til rette for at elever som er medlemmer av Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn, får komme til kirken og delta fullt ut i det som skjer der.
Jeg håper at menighetene her framover får muligheten til å satse på ungdomsarbeid og ledertrening, slik at konfirmanter som ønsker det og som er motiverte, får muligheten til å være med videre som ledere, blir kjent med menigheten og fremfor alt med Jesus. Det er mange flotte potensielle ledere iblant oss, og jeg tror ikke det er interessen deres det skorter på. Å få med disse er også en nøkkel til videre rekruttering innenfor kirke og menighet. Hva vil du vi skal huske deg for?!
Hva har vært viktig for deg i di tjeneste som prest i Orkdal?
Jesus sier om seg selv: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten gjennom meg.” All kristen forkynnelse må ta utgangspunkt i at Jesus er den eneste veien til Gud, at han er vår frelser, vårt virkelige håp i både liv og død. Så er det forskjellige måter å møte Jesus på. Vi møter ham i Ordet, i dåpen og nattverden, i bønnen, ofte i stillheten, kanskje gjennom et annet menneske. Noen av oss går en lang og kronglete vei – fylt av spørsmål, undring og tvil – før vi ser ham, for andre kan det være snakk om et øyeblikks omveltning. Dette mangfoldet – som gjenspeiler at vi som mennesker er forskjellige – skal det være plass til. Men veien til Gud er den ene: Jesus. Dette har jeg over alt ønsket å formidle.
Samtidig har jeg lagt vekt på å være meg selv. Som prest går du inn i en rolle som har mye bagasje og bestemte forventninger knyttet til seg, og det er lett å bli ”stiv” og annerledes så fort man får på seg prestekjolen. Dette kan distansere presten fra menigheten og lokalsamfunnet. Derfor har jeg ønsket å vise at jeg er den samme personen både med og uten presteskjorte og –kjole, ved å bruke mitt eget språk i forkynnelse og samtale, og ved å formidle at hverdagens utfordringer og gleder hører med også i kirken og i det kristne livet.
Birger Foseide
tilbakeblikk på sommeren
Givende sankthansfeiring
med regn og bål
9. september 2011
Været viste seg ikke fra den beste siden da ungdomsforeningen Vårliv (NMS) på Sognmoen også i år inviterte til sankthansfeiring. Siden midten av 80-tallet har det vært feiring og markering av Sankthans nede ved Gangåsvatnet.
Sankthans eller midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes' fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes' danske helgennavn, St. Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen.
Bortimot 30 fant veien ned til Gangåsvatnet denne kvelden. Naturligvis var det gjort klart et stort bål som det i år var godt å varme seg ved. Diakon Guri Ree Bjørkås stod for kveldens andakt og fra Rindalsskogen hadde Jan Sturla Jensvold tatt med seg trekkspillet for å spille til fellessangen. Bjarne Hallsteinli tok også ordet og fortalte om Oline Gjønnes og Gangåsvassongen. Det manglet ikke på servering med mulighet for å kjøpe grillmat, kaffe og kaker. Tradisjonen tro var det også sporleik hvor en av postene handlet om å oppdage ting langs stien som ikke hørte til ute i naturen.
Selv om været ikke viste seg fra den beste siden med regn var det trivelig og givende å få være med å markere sankthans på Sognmoen.
Pål Ove Lilleberg
intervju med olav pederstad
Tett på kateketen
6. september 2011
Etter ei tid med kateketvikarer, har Orkdalsmenighetene nå fått fast kateket. Det er vi glade for. Olav Pederstad har vært i jobben i noen uker. Jeg har tatt meg en prat med han, slik at vi kan bli litt bedre kjent med den nye kateketen vår.
Olav Pederstad, hvem er du?
Jeg er 37 år, vokst opp på Norges vakreste folkehøyskole på Hurdal verk. Har mange års erfaring fra skolelaget (NKSS) på Østlandet. Her jobbet jeg mye med ungdomsarbeid, ledertrening, leirarbeid, mm. Kjærligheten førte meg til Trøndelag, nærmere bestemt Børsa. Her bor jeg sammen med kona mi og to små gutter på 2 år og 3,5 år. Jeg har vært lærer på Fredly folkehøyskole, med ansvar for friluft og idrett. Og nå er jeg altså kateket her i Orkdal.
Hvorfor vil du være kateket?
Jeg liker ungdommer! Dessuten mener jeg at det å tro på Jesus er en god ramme å leve i. Jeg tror at i møte med livets gleder og utfordringer er det godt å ha en himmel over livet. Det er godt for barn og unge å høre til. Jeg ønsker å formidle og bidra til at kirka kan spille en rolle i de unges liv.
Hva gleder du deg til å ta fatt på?
Jeg gleder meg til å treffe konfirmantene! Jeg ser fram til å skape rom for spørsmål, samtaler og diskusjoner om det å tro.
Jeg gleder meg også til å få arbeide med ledertrening for ungdommer. Jeg har forstått det som at det er lite tilbud for de som ønsker å engasjere seg i kristent arbeid etter konfirmasjonstiden. Jeg synes det er spennende å være med å følge ungdommer over tid, se at de utvikler seg og ikke minst se at de blir bedre kjent med Jesus. Jeg gleder meg til å bli kjent med disse ungdommene, og jeg ønsker å legge til rette for at de kan oppleve et attraktivt og spennende ledertreningsopplegg der de kan møte et godt og trygt fellesskap.
Er det noe du synes virker utfordrende?
Tragedien som rammet landet vårt og Orkdal 22. juli vil nok prege mange av ungdommene her i bygda framover. Jeg synes det er utfordrende å finne min rolle i dette. Jeg har et ønske om at jeg som kateket skal greie å møte de behov og reaksjoner som kan finnes. For meg er kirkerommet et naturlig sted å oppsøke når livet er vanskelig. Jeg ønsker å legge til rette for kirkerommet kan brukes av ungdommer som trenger å ha et sted å komme til, som trenger å ha en himmel over livet sitt. Jeg vil vise at vi som kirke gir plass for sorg, trøst og håp.
Hva kan konfirmantene vente seg,
og hva venter du av dem?
Jeg håper på å treffe en aktiv, nysgjerrig og passe interessert gjeng, som vil møte en engasjert og nysgjerrig Jesus-glad kateket. Jeg har et stort ønske om å få legge til rette for aktiv deltakelse, og at konfirmantene skal erfare levende tro gjennom konfirmantåret.
Hva gjør du når du har fri da, Olav?
Vi har akkurat startet jobben med å bygge på huset vårt, så dette vil ta en del av fritiden min framover. Ellers er det jo familien min som har førsteprioritet. Jeg liker å være i aktivitet. Vi er ofte ut på tur, sommer som vinter. Innebandy-trening med gutta prøver jeg også å få med meg. I tillegg er jeg aktiv i menighetslivet i Børsa, både med bedehus og kirke. Og så liker jeg godt å høre på Anne Grete Preus.
Hvorfor er du en kristen?
Umiddelbart vil jeg svare: Fordi jeg ikke kan la være! Jeg har selv erfart livet både på godt og vondt. Jeg har opplevd at Gud ikke har sluppet taket når jeg har hatt det vondt, om enn bilde på Han kan ha endret seg. Bilde av en Gud som en lykkeautomat som er enkel å forstå, holder ikke. I stedet har Gud blitt større og litt mer uforståelig, men samtidig den som holder meg i sin store hånd.
Hva er viktig for deg med troa?
Man kan jo av og til undres på om det er fordi jeg alltid har vært en kristen. Jeg kan oppleve meg som en kald fisk. Men så er det noen sannheter som oppleves sanne, om meg, livet og om Jesus, som viser at sånn henger det sammen. Så glad er Jesus i meg. Som viser at jeg alltid kan vende tilbake til Ham.
Til slutt, har du et bibelvers som du er ekstra glad i?
Salmen «Lær meg å kjenne dine veie» har blitt spesiell for meg. Da jeg var i militæret ble jeg utfordret til å holde minneord over en soldat som døde under øvelse et annet sted. Vi var langt ute på viddene uten tilgang på nett. Alt jeg hadde var et lite Nytestamente i brystlomma. Da kom denne salmen til meg, linje for linje. Dette er ingen lettvint salme, men teksten taler sant om livet.
Line Krutvik Saltbones
frelsesarmeen
Storfint besøk i Frelsesarmeen
9. september 2011
Fredag 2. september var det storfint besøk i Frelsesarmeen på Orkanger. Den territoriale lederen for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene, Clive Adams gjestet korpset sammen med divisjonsjef Bernt Olaf Ørsnes.
Elseba Haukvik som står for arbeidet her på Orkanger, åpnet møtet. Før talen benyttet Clive Adams anledningen, siden dette var første gangen han gjestet Orkanger, til å fortelle om seg selv. Clive Adams er opprinnelig fra Sør-Afrika, gift med en norsk kvinne og har siden 1983 vært knyttet til Frelsesarmeen.
I kveldens talen tok han utgangspunkt i den aktuelle situasjonen i Norge og løftet frem Gud som vår faste og trygge grunn med utgangspunkt i Salme 11 og Salme 46.
Bernt Olav Ørsnes ledet møtet og stod sammen med Hildegard Anthun Ørsnes for det musikalske innslaget.
Vår egen Terje Håvardstad Jonassen bidro med dikt- og skriftlesning og Birger Foseide forenet forsamlingen i bønn.
Det ble en innholdsrik og velsignet kveld i Frelsesarmeen.
Fra kirkens side er vi glad for at Frelsearmeen er representert her på Orkanger og ønsker Guds velsignelse over arbeidet videre.
Pål Ove Lilleberg
min kirkebok
Mange barn møtte opp
22. september 2011
Hver høst inviterer menighetene i Orkdal alle døpte 4-åringer til kirken for å motta en bokgave. Tiltaket har blitt veldig populært og mange 4-åringer synes det er stas å komme til kirken for å få "Min kirkebok". I år ble det også rekordoppslutning på Orkanger og Geitastrand.
Orkdal kirke
Først ut av menighetene i år var Orkdal. Rundt 40 barn, 60% av de inviterte møtte frem til familiegudstjeneste i kirka denne dagen hvor også fire barn ble døpt.
Orkdal barnegospel deltok også med frisk og glad sang. Alle 4-åringene ble også invitert til å være med i kortet som øver på torsdagene på Menighetshuset.
Det ble ei fin stund med 4-åringene fremme i koret under gudstjensten. Menighetspedagog Line Krutvik Saltbones som ledet andaktsstunden, var for anledningen utkledd som en gjeter og satte fokus på lignelsen om den ene sauen og de nittini. Det ble både muntert og tankevekkende da den bortkomne sauen ble funnet. Etterpå stod hun og undertegnede for utdelingen av Min kirkebok til 4-åringene. Stunden fremme i koret med 4-åringene ble avsluttet med bønn og at barna fikk delta med sang av barnas fredsbønn.
Orkanger og Geitastrand
Opplegget på Geitastrand og Orkanger var ikke ulikt det som skjedde i Orkdal kirke.
På Orkanger ble også fire barn døpt og med en oppslutning på nesten 30 barn, 90%!! av de inviterte var det ingen ledige plasser å oppdrive nede i kirkerommet i Orkangerkirka.
På Geitastrand kom alle de som var invitert, 100%!!. De også fikk høre Jesu fortelling om den bortkomne sauen som et bilde på Guds omsorg og kjærlighet til den enkelte.
Pål Ove Lilleberg
Spennende på konfirmantleir
28. oktober 2011
Torsdag kveld møtte 46 spente og forventningsfulle ungdommer fra Orkanger, Gjølme og Geitastrand opp på Søvasslia. For åttende gang blir det arrangert leir for konfirmantene. I skrivende stund er vi halvveis og stemingen er god. I begynnelsen av november er det konfirmantene fra Orkdal og Orkland sin tur.
Leir har blitt et av høydepunktene i konfirmanttiden. Opplvelsene står nærmest i kø, for på leir læres det ved å gjøre. Det er tid for stillhet, ro og ettertanke når korssamlinger står på dagsorden. Men spill og leik er det også rom for.
Grensene utfordres også, ikke minst når undervisningsøkta er lagt til klatretårnet. Leiken får utfolde seg når det er bibel- og skattejakt, når bibelfortellinger dramatiseres eller når et kors skal lages av naturens materialer.
Men den viktigste undervisningen er når konfirmantene får lære mer om Jesus, hans død og oppstandelse. Her får de også anledning til å se film fra deler av Jesu liv - en film som gjør sterkt inntrykk.
Pål Ove Lilleberg
biskopens julehilsen
14. desember 2011
Gud hos oss
Dette blir en helt spesiell jul for mange.
Sommerens vanvittige terror på Utøya og i Oslo skaker oss voldsomt.
Noen mistet så ufattelig mye; En av dem sitter ikke rundt bordet denne jula.
Savnet er ubeskrivelig.
Smerten voldsom.
Tapet uerstattelig.
Mange andre har og mistet sine dette året. Det har ikke fått samme offentlig oppmerksomhet, som rimelig er. Men savnet, smerten og tapet er like stort.
Alt vekkes til live igjen når høytida nærmer seg.
Vi trenger hverandre like mye denne jula som vi viste det i dagene etter 22.juli.
Ondskapen har rykket så tett innpå oss, at den er blitt en realitet vi må forholde oss til på en ny måte. Den har rystet oss i vårt innerste.
I juli svarte vi ondskapen med å strømme ut i gatene og på torgene med roser i hendene, og med å tenne tusenvis av lys i kirkene. Vi talte kjærlighetens språk, - og levde som vi talte. «Gatene er nå fylt av kjærlighet» sa kronprins Haakon. En utrolig kraft når fellesskapet oppleves slik.
Det ga dyp mening å svare med kjærlighetens språk.
For kjærligheten er det store under.
Hvor har vi dette fra?
Fra Gud. Han er kjærlighet. Han la inn kjærlighetens kraft i oss da han skapte oss.
Gud kom selv julenatt til Maria og Josef som den minste på jord, for å leve sammen med oss. Han kom for å vise oss hva kjærlighet er. Da Guds Sønn ble menneske, fikk vi et medmenneske i Gud som på egen kropp har erfart hva det vil si å være menneske.
Jesus Kristus møtte alle med dyp kjærlighet, respekt og verdighet. Han viste med sitt liv at kjærlighetens vei fører til livet.
Men denne måten å leve på, utfordret ondskapen. Den tålte det ikke.
Guds Sønn lot ondskapen ramme seg selv. Jesu død på korset er et håpets tegn som forteller om en Gud som er med oss ned i det dypeste mørke. Og trassig tror vi at Kristi oppstandelse fra de døde er den første virkelige seier over ondskap og død.
Sammen med Kristus reiser vi oss mot ondskapen i verden.
Velsignet julehøytid.
Tor Singsaas
biskop Nidaros
Julemat
22. desember 2011
Englemat
Jula er tida for mat. God mat, mye mat, tradisjonsrik mat. Her kommer noen mattanker inn i jula.
Per Fugelli har et skråblikk på mye. Også på mat. Han er opptatt av vårt forhold til mat. Det er i den forbindelse han finner et forbilde i å se på englenes forhold til maten. Det er preget av trygghet, glede, ekthet og rettferdighet. Menneskenes forhold til maten er mer og mer preget av frykt, plikt og strev, kunstighet og formegethet. Vi må ta matens enkelhet og uskyld tilbake, sier han.
Englenes måltid er preget av trygghet og glede ved matbordet. Menneskenes er preget av frykt for om maten er giftig eller usunn. Englene frykter ikke maten, men gleder seg over den. Menneskene analyserer matens innhold og sunnhet. Englene spiser Guds gode gaver ved bordet uten alle vurderinger.
Til matens uskyld hører ekthet. I Himmelen er det nesten ikke bløff, lite pynt og ingen kunstighet. Englene er naturbarn som spiser ekte vare.
Englene spiser maten med rettferdighet. Det går ikke an å isolere måltidet til ganen, nesen og mavesekken. Vi spiser også med sjelen. Du spiser ikke godt hvis du vet inne i deg at du er en skurk. Derfor blir god samvittighet en betingelse for god mat. God samvittighet ved matbordet kan bety å dele med de mange som ikke har mat.
Til dere alle – her er englenes oppskrift: Vi må ta matens uskyld tilbake. Tilbake fra frykt til trygghet, fra plikt og strev til glede fra kunstighet til ekthet, fra formegethet til rettferdighet.
Til slutt: Her er oppskriften på himmelsk lapskaus, eller englemat som noen kaller det:
· 1 rødt eple
· 1 grønt eple
· 1 boks (¼ l) ananas i biter
· 2 kiwi
· 1 appelsin
· 1 banan
· 50 g hakkede mandler/nøtter
· 100 g rosiner
· 1 pl. lys kokesjokolade
Tilberedning Alt deles opp i terninger/skiver, sjokoladen hakkes. Alt bortsett fra ananas has i en stor bolle. Deretter has ananas med lake over og alt blandes godt. Dersom det virker litt “tørt”, bruk litt appelsin/ananas juice. Serveres med pisket krem eller vaniljeis.
God jul med god mat!
leif ofstad til minne
Julens dikter
23. desember 2011
Torsdag 22. desember mottok vi meldingen om Leif Ofstads død. Leif Ofstad ble født i 1915 og vokste opp på Geitastrand. På Ofstad skole var han lærer og i Geitastrand kirke har han vært organist. De siste leveårene bodde han i Trondheim, men hadde all sin dag Geitastrand i sitt hjerte.
Leif var også tekst- og melodiforfatter. Hans forfatterskap fikk bety svært mye for Geitastrand menighet da kirkas 150-årsjubileum ble markert i 2009. Menigheten er svært takknemlig for hva Leif fikk gitt gjennom sitt forfatterskap. Uten ham ville menigheten vært langt fattigere.
i 2004 ble Leif ofstad intervjuet i Menighetsbladet. Artikkelen het: Heller dikt enn tale. Intervjuet kan du lese her>>>
I mai ble det i jubileumsåret 2009 arrangert en konset som var viet til hans forfatterskap. Les mer om denne konserten her>>>
I jubileumsboka som ble utgitt til kirkejubileet i 2009, er flere sider viet forfatterskapet til Leif Ofstad. Les mer om boka her>>>
Menigheten leser også fast dåpsdiktet til Leif når det er dåp i gudstjensten. Dette dåpsdiktet får også familien med seg som et minne i form av en dåpsplakett.
Geitastrand menighet kjenner på stor takknemlighet for hva Leif Ofstad har fått bety for menigheten.
Vi lyser fred over hans minne.
Pål Ove Lilleberg