tårnagentene
Tårnagenthelg
31. januar 2012
”Vi er tårnagenter!” sang 16 8-åringer i Orkdal kirke lørdag 28. og søndag 29. januar. Da var det nemlig duket for årets tårnagenthelg for unger fra alle Orkdalsmenighetene. De kom til kirka for å utforske og løse ulike typer oppdrag.
Med lommelykt og forstørrelsesglass ble absolutt hele kirka undersøkt etter spor, tegn og symboler. Faktisk måtte de helt opp i det trange, bratte kirketårnet for å finne den hemmelige innskriften på en av Orkdalkirkas kirkeklokker. Men vi røper ikke hva som sto der… Andre spennende symboler var døpefonten med St. Georg og dragen og alterduken.
Litt utpå kvelden kom det fint besøk. Politiet stilte med både små og store politimenn og også en tyv fikk komme inn. Det er spennende for tårnagenter å lære om hvordan fingeravtrykk kan letes fram både her og der.
Tårnagentene var i stor grad med på å prege gudstjenesten som avsluttet helga. De viste fram hva vi hadde holdt på med gjennom drama, maleri, fotografi og sang. Mot slutten av gudstjenesten fikk alle beskjed om å titte under benken de satt på. Her fant de et hjerte med en utfordring skrevet på. En utfordring om å spre Guds kjærlighet videre. Det ble klart for oss at hovedoppdraget vårt er å bry oss om hverandre, og på den måten vise Guds kjærlighet.
Til kommende 8/9-åringer sier vi: Gled dere! Å være tårnagent i kirka er gøy!
Olav Pederstad
hanne i uganda
Takknemlighet
1. februar 2012
Som en av 70 studenter fordelt på 18 nasjonaliteter, er jeg dette året student ved Hald Internasjonale Senter i Mandal www.hald.no. Der går jeg Act Now-linja som i samarbeid med strømmestiftelsen gir et sjumåneders uteopphold i et annet land. I den anledning fikk jeg den store gleden av å flytte til Kabale, en liten landsby sør-vest i Uganda.
I Kabale jobber jeg med et prosjekt kalt Druscilla www.druscilla.com underlagt den anglikanske kirka. Prosjektet omfatter både en yrkesskole og mikrofinansgrupper i området. På skolen som retter søkelyset mot de som har droppet ut av det vanlige skolesystemet, har jeg fått jobbet som lærer i fag som engelsk, etikk, gym og data. I mikrofinansgruppene har min hoved-oppgave vært å observere hvordan dette faktisk fungerer, men hvor jeg også har hatt mulighet til å danse og synge blant afrikanske rytmer og prøve meg på det lokale stamme-språket rukiga.
Gjennom arbeidet her nede har jeg møtt mange mennesker med ulik bakgrunn, aldrer og kjønn, men alle med en felles faktor at de er fattige. Noen lever med HIV/AIDS, noen kan hverken lese eller skrive og noen har såvidt penger nok til å brødfø sin egen mage og sine barn. Jeg har fått hørt historier om folk som har levd tøffe og motløse liv, men det er likevel ikke det jeg sitter igjen med. For selv om alle disse folkene har hatt tunge liv med dårlige fremtidsutsikter, viser de likevel en enorm takknemlighet, spesielt til Gud, over det de faktisk har. En takknemlighet og glede som man sjelden ser i Norge, men som burde vært den største selvfølge blant alle våre goder.
Når jeg reiste nedover hadde jeg store forhåpeninger om å gjøre en forskjell mot verdens fattigdom og bidra med det jeg kan. Men etter tre måneder her nede har jeg nå forstått at dette oppholdet handler mer om at jeg skal lære, erfare, prøve og feile. Vi i vesten har mye å lære av Ugandere og deres takknemlighet, gjestfrihet, glede og inkluderingsevne. Her er det den største selvfølge at man hilser på ukjente på gata, inviterer folk hjem på middag og spør hvordan man har det. Dette er med på å skape et varmere samfunn der man kan føle seg hjemme, og gir på alle mulige måter en bedre hverdag.
Jeg er derfor dypt takknemlig over denne muligheten og tankevekkeren der jeg får lære mye om Uganda, landets kultur, bistand og ikke minst om meg selv. Kampen for en mer rettferdig verden har jeg nå erfart at på ingen måte er lett, men den krever at alle sammen er med å gjør en innsats. Eller som det også står skrevet i 2. kor 8,13-14: Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet. Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet.
Ønsker du å lese mer om oppholdet mitt i Uganda, kan du klikke deg inn på bloggen til min teampartner og meg på
www.goy-pa-landet.blogspot.com
Hanne Lilleberg, 19 år
konfirmantbok
Ny bok på Geitastrand
29. januar 2012
På Geitastrand er et nytt bokprosjekt på gang. En komite har i lengre tid jobbet med å samle stoff til ei bok som tar mål av seg å vise bilde av og lister over alle konfirmantene på Geitastrand flere ti-år tilbake.
Ideen ble lansert kort tid etter jubileumsåret i 2009. Det året ble jubileumsboka om kirkas 150-årige historie utgitt.
Komiteen består av Bjørg Sletvold, Gunhild Husdal, Anne Flor Kjøren og Tone Maria Jonassen.
Fortsatt er ikke alle bildene på plass, men komiteen har et lønnelig håp om at de som leser dette kan sitte på bildene som skal til for å fylle ut hullene.
Nedenfor finner du en liste over konfirmantbildene som mangler. Ta kontakt med noen i komiteen eller undertegnede hvis du skulle ha noen av bildene som mangler eller sitter på andre gamle konfirmantbilder fra Geitastrand.
Årskull som mangler konfirmantbilde:
2012, 2011, 2010, 2009, 2005
1998, 1997, 1996, 1995, 1994
1987, 1980
1979, 1974
1948, 1946, 1945, 1944, 1943, 1942, 1941
Årskull fra før 1940 de har bilder av:
1938, 1935, 1932
1928, 1927, 1926, 1925, 1924, 1923
1913
1904
Komiteen sitter også på enkeltbilder av konfirmanter. Den typen bilder er de også interessert i.
Når konfirmantboka vil bli utgitt er fortsatt usikkert, men kanskje kan den foreligge mot slutten av dette året, som også er et jubileumsår for Geitastrand. Den gamle altertavla som opprinnelig stod i Viggjakirka er 300 år i år.
Pål Ove Lilleberg
Karneval
17. februar 2012
Karneval og karnevalsfeiring kan raskt gi mange forskjellige assosiasjoner. Kanskje går tankene til Rio de Janeiro? Til dansende og utkledde mennesker? Karnevalet har et førkristent opphav, og noen teorier sier at det hele startet i Mesopotamia, den grønne og frodige dalen mellom elvene Eufrat og Tigris. Der, i det som tidligere het Summaria, utviklet det seg karnevallignende fester så tidlig som for over 5000 år siden. Siden har denne feiremåten blitt adoptert av kirken, og fått kristent innhold. Mange norske kirker har valgt å fortsette med denne tradisjonen, og i år skal det feires karneval også i kirkene våre her i Orkdal.
Det er på denne tiden av året, tradisjonelt sett rundt fastelavenssøndag, at kirkene omkring i landet feirer karneval. Karnevalet er Kirkens fest før den førti dager lange fasten setter inn. Det skal markere overgangen til fastetiden, tiden før påske hvor vi minnes Jesu vandring opp mot Jerusalem, hvor påskens drama utspilte seg.
Vi er alle vel kjent med denne tiden før faste, vi spiser ekstra gode boller fastelavenssøndag og på feitetirsdag spiser vi ekstra fete retter. Derfor er det på sin plass å gjøre litt ekstra i den siste gudstjenesten før faste. Når vi i år inviterer alle 1.klassinger til å motta DVD om Kirkerottene, er det en gylden anledning til å gjøre noe ekstra.
Barn og karneval har sin plass i kirka vår. Vårt håp og ønske er at barna skal trives i kirka vår. Det skal være plass til litt lek og moro. Den barnlige leken og gleden er så visst tilstede også i Skaperens perspektiv. Gud har skapt oss med evnen til å leke og glede oss, og nettopp dette vil vi flette inn i gudstjenesten.
Derfor håper vi på å se en fargerik forsamling når vi deler ut DVDer til alle 1.klassinger i Orkdalen. Barn, og voksne, er velkommen til å komme utkledd som fugl eller fisk, klovn eller politi.
Vi feirer karnevalsgudstjeneste 19. februar på fastelavenssøndag, kl.11.00 i Orkanger Kirke og Moe Kirke. For Orkdal Kirke blir det utdeling av DVD til 1.klasse og karnevalsgudstjeneste 11.mars, kl.11.00.
Fasteforsett
Askeonsdag - 22. februar 2012
Hvilken uimotståelig fristelse skal du kutte ut i fastetiden?
På Mitt fasteforsett kan du velge mellom tolv nesten uimotståelige fristelser som du kan kutte ut i fasten!
Hva med å kutte ut
- godteriet,
- unødvendig bilkjøring,
- take away
- eller kanskje sjokolade
frem til påske?
I år varer fasten fra askeonsdag, 22. februar til 1. april.
Fasten er en tid for ettertanke. Vi er takknemlige for det vi har, reflekterer over hva vi forbruker og viser solidaritet med dem som mangler det meste. Derfor oppfordrer vi deg om å dele noe av det du sparer ved å sette deg et fasteforsett med noen av verdens fattigste.
Bli med og sett deg et fasteforsett du også! Det er bra for deg, og bra for verden!
God fastetid!
Kåre Gjønnes 70 år
17. februar 2012
Bonde, ordfører, stortingsmann, fylkesmann, landbruksminister og nå altså pensjonist. ”Solid, jordnær og ekte” er Marvin Wiseths karakteristikk av sin venn på Hafella i Orkdalen i boka som ble utgitt da han slutta som fylkesmann. Bokas tittel var forresten: ”En enkel mann fra landet”. 30. januar var han 70 år.
Vi ber han nevne tre milepæler i livet sitt, og han velger å komme med tre ting som har endra livet hans mest:
1)Å stifte familie, få barn og leve på en gard med fire generasjoner.
2)Bli valgt til Stortinget og livet ble fylt av reising og fravær.
3)Å slutte i aktiv jobb.
Hva vil du bli huska for?
Som bonde bygde jeg nye bygg som en god start for neste generasjon. Som ordfører gleder jeg meg over skoleutbygginga i øverbygda, ølmonopolet, tilbakeføring av areal til landbruk, og næringsutvikling etter Vigor-konkursen der 1000 arbeidsplasser gikk tapt.
Som rikspolitiker vil jeg nok bli huska for EØS-avtalen. Som parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti var det avgjørende at jeg gikk inn for EØS, og slik kunne føre en sjølstendig norsk landbrukspolitikk. Uten EØS ville Norge nå ha vært medlem i EU.
Du har sagt at det var den kristne forvaltertanken som har vært drivkrafta for deg i politikken- kan du utdype dette!
Miljøvern er viktig fordi det dreier seg om ansvaret vi har for Guds skaperverk. Mennesket er forvaltere, ikke forbrukere. To relasjoner er viktige:
1)Noe areal må bli holdt unna. Det har levd folk før oss – og folk skal leve etter oss. Vår generasjon har hatt mulighet for å gjøre inngrep i skaperverket som ikke kan reverseres. Her burde kirka vært mye mer aktivt på banen i å verne om skaperverket.
2)Norge har så store ressurser i dag at det kan være vanskelig å forstå at et nei kan være positivt: at det er nødvendig å sette begrensninger i forbruk av hensyn til livet på jorda for folk etter oss.
Forholdet mellom stat og kirke blir endra ved grunnlovsendringer denne våren bl.a. med bakgrunn i Gjønnes-utvalget der du var leder. Hvordan var det å lede dette utvalget?
Det var folk i utvalget fra mange ulike kirker og religioner og livssyn, og jeg ble forespeila at dette utvalget var umulig å samle i felles konklusjoner. Det var spennende å møte folk med andre innfallsvinkler og prøve å forstå og akseptere at folk tenkte annerledes. Dette ble det første utvalget som drøfta nyordning av forholdet mellom stat og kirke som førte til noe konkret. Langt på veg ble kirkeforliket mellom alle partia på Stortinget slik som Gjønnes-utvalget gikk inn for.
Gjønnesgrenda hadde i din barndom både butikk, posthus, bedehus og todelt skole, men kirkeklokkene hørte dere ikke på Hafella?
Nei, du kan si at jeg har vokst inn i kirka. Det var lekmannsrørsla som dominerte det kristne miljøet i grendene i Orkdalen. Jeg gikk på alle misjonsmøter på bedehuset, uansett hvilken misjonsorganisasjon som arrangerte. Kirka stod for det høgtidlige. Der gikk du inn i rom der folk snakka lågt. Folk deltok lite, det var presten som var aktør. Kirka i dag er ei annerledes kirke. Ho er åpen for deltaking på en helt annen måte. Ho er åpen i sitt ønske om å bli folkekirke. Kirka ønsker at flere deltar med ulik bakgrunn.
Jeg ble aktiv i ungdomsråd og menighetsråd i Orkdal menighet. I Hatlebrekkes tid var det menighetsaksjon som samla full kikre. Arnt Gangås fikk bety mye for å samle de bekjennende kristne i Orkdalen om gudstjenesta i kirka. Rogstad var presten som med sin folkelige og lågmælte forkynnelse nådde inn til mange. Når han stod på prekestolen opplevde jeg at han snakka spesielt til meg – til den enkelte.
Ser du ei framtid for kirka?
Et folk som har alt det de trenger og trur at alt kan kjøpes for penger, har ikke bruk for kirka. Men når folk føler at de har mista kontrollen – i motgangstider- ser folk at de trenger kirka. Det norske folket vil komme til å bruke kirka til kirkelige handlinger. Men viss folk slutter å gå i kirka, kommer de på avstand. Ei friere kirke vil føre til større engasjement og sterkere tilhørighet. Når utflytta orkdalinger kommer tilbake, må kirka og kirkegarden besøkes. Jeg har tru på at kirka vil ha sin helt viktige plass i samfunnet. Men kirka må ta grep for å få til et større arbeid for barn og unge.
Vi skal feire skaperverkets dag med gudstjeneste på Songlia i år også. Hva er ditt forhold til Songlia?
Det er en plass der du føler at du er i naturen. Mor mi har levd barneåra sine der. Garden Hafella hadde ei slette(slåtteteig) i Songlia, så det har vært et nært forhold mellom Gjønnesen og Songlia.
Grytdalen bør få spesiell status og det er viktig at Songlia blir tatt vare på og får være open for allmenheten også i tida framover. Jeg blir med på skaperverkets dag i Songlia søndag 3. juni!
Birger Foseide
menighetsrådskurs
Inspirerende kurs
2. mars 2012
Torsdag kveld var nærmere 80 menighetsrådsmedlemmer samlet til kurs på Orkdal menighetshus. Nidaros bispedømme inviterte til kurs i den nye gudstjenesteordningen. Det ble en inspirerende og god kveld hvor det også var god plass til smil og latter.
Olav Dale Svanholm og Britt Arnhild Wigum Lindland gikk gjennom de utfordringene menighetsrådene står ovenfor i forbindelse med innføringen av ny gudstjensteordning i menighetene. De løftet frem ansvaret med å få på plass en lokal ordning til 1. desember 2012, men kom også med ideer og tanker om hvordan vi kan få til et rikere gudstjensteliv. Mye fremover vil nok handle om involvering, deltaktighet, samarbeid, medliturger, stedegengjørelse, årsplaner...
Biskop Tor Singås deltok også. Det ble ord som berørte, inspirerte og utfordret. Takk Biskop Tor!
Men det var også muntre innslag som ble til ettertanke. Innimellom undervisningen gav Olav og Britt Arnhild noen smakebiter fra da Mr. Bean gikk til kirken. Filmen er tilgjengelig på You Tube og kan sees her>>>
Takk til Olav, Britt Arnhild og Tor.
Pål Ove Lilleberg
Pysj-cup
7. mars 2012
Det var ”Teletubbiez” som ble de suverene turneringsvinnerne under årets pysjcup for konfirmantene i Orkdal fredag 2. mars. De vant både volleyball- og håndballturneringen, og måtte bare se seg slått av ”The Hotmix” i fotballfinalen. – Fantastisk innsats, synes prest og turneringsansvarlig Pål Ove Lilleberg.
Pysjcupen i Orklahallen er et fast høydepunkt for konfirmantene i Orkdal. Da møtes ca 90 konfirmanter fra Geitastrand, Orkanger, Fannrem og Svorkmo til en uhøytidelig konkurranse som varer utover natten. Antrekket er selvsagt pysjinspirert og i år var kreativiteten blant konfirmantene stor. Juryen hadde en så vanskelig jobb at de måtte dele prisen for beste antrekk mellom ”The Goatbeach” og ”The Hotmix”.
16 frivillige ungdomsledere, som selv har gode opplevelser fra tidligere pysjcuper, er med og driver arrangementet ved å være lagledere, dommere, motivatorer, heiagjeng, speaker, gitarspillere og en hel del annet som gjør det gøy å være konfirmant på pysjcupen. – Uten ungdomslederne hadde det ikke vært mulig å arrangere pysjcup for konfirmantene. De gjør en kjempeinnsats, sier sjefen for arrangementet, kateket Olav Pederstad. – Jeg må også nevne foreldrene til konfirmantene, sier kateketen. De ulike foreldregruppene har ansvar for kiosk, vakthold og sekreteriat, og de stiller villig opp. Det er vi takknemlige for.
Ved midnatt samles konfirmantene til korssamling i en mørklagt gamlehall, der et stort lyskors av 100 telys danner sentrum. På den måten blir pysjcupen sånn som vi ønsker at hele konfirmanttida skal være – med fokus på hele mennesket, både kropp og sjel, fortsetter kateketen. – Konfirmanter er nysgjerrige og ærlige, og er en spennende gjeng å jobbe med.
Olav Pederstad
Rett fra levra!
Med Hans Inge Fagervik
8. mars 2012
Temakveld eller konsert med artist Hans Inge Fagervik onsdag 7. mars på Orkdal menighetshus, ble en sterkt og tydelig møte med utfordringen om å velge rett. Både konfirmanter og foreldre/ foresatte ble konfrontert med rusens baksider, der Hans Inge snakker ”rett fra levra” og bruker sterke, tydelige og sanne ord om hva rus kan gjøre med oss. Jeg tror ikke det var noen som forlot menighetshuset uten å ha blitt berørt av de sterke historiene vi fikk høre.
Hans Inge Fagervik har brukt de siste 30 årene på å reise rundt til ungdommer, både i Norge og andre land, for å bevisstgjøre ungdommer og foreldre til å velge rett i møte med rus i alle former. Han kaller det Rock mot rus.
Og han treffer godt med det han sier. Både til foreldrene og til ungdommene. – Alkoholen er vårt største samfunnsproblem, sier han. Og det starter med foreldrenes forbruk og forbilde. Når foreldrene sender med ungene alkohol på fest, forteller de ungene at rus og fest hører uløselig sammen. Ingen fest uten rus. Men det er jo ikke sant, sier Hans Inge. Rus og fest er jo ikke det samme. Fest er en følelse du får når du møter gode venner og har det kjekt sammen. Rus er noe helt annet. Alkoholen er ALLTID inngangsporten til andre og sterkere stoffer, sier han. For mye alkohol gjør at sperrene forsvinner og det blir vanskeligere å si nei til å prøve andre stoffer som kan se ganske ufarlige ut, som for eksempel hasj. Alkohol og sexdebut henger også sammen, fortsetter Hans Inge engasjert. – Og du er mye mer verdt enn at noe så fint som sex skal bli ødelagt av alkohol og sløve sanser.
Tilbakemeldingene etter konserten tyder på at Hans Inge Fagervik nådde inn til både konfirmanter og foreldre. Utfordringen videre blir å ta med det vi hørte videre inn i familiene og vennegjengen til diskusjon og bevisstgjøring. – Det er nemlig ingen annen enn du som til syvende og sist må ta ansvaret for deg selv og si nei og velge rett, avsluttet Hans Inge med til konfirmantene.
Olav Pederstad
Frivillighetsfest i Orkdal
29. mars 2012
Onsdag 28. mars var det duket for årets frivillighetsfest i Orkdal menighet. Deler av staben på kirkekontoret inviterte alle frivillige med følge til en skikkelig feiring av alt det flotte arbeidet som gjøres på mange forskjellige områder i menigheten. Over 90! frivillige kom på festen og synliggjorde at kirka i Orkdal har mange føtter og hender i aksjon.
Kveldens program var rikholdig og stemningen var god! Etter en deilig aspargessuppe fikk vi høre Kåre Gjønnes kåsere over temaet frivillighet med spennende perspektiver på både Orkdal og hele vår nasjon. – Alle kan gjøre noe for noen, ble forsamlingen minnet om, og at det å få være et medmenneske gir livet mening. – Vi er nok rike i Norge, men ikke nødvendigvis lykkelige. Det trengs frivillige som gjør noe for andre!
Marsipankaka og kaffen kom akkurat til rett tid, da selveste ”Sjøla” og Åshild Grønning gav oss en god latter og et innblikk i frivillighetssentralen i Orkdal. Det var rett og slett en flott kveld, der det var utrolig godt å se hvor mange frivillige vi er og se og høre om hvilken forskjell vi som kirke utgjør i vårt lokalsamfunn.
Olav Pederstad
sankthans
Trivelig sankthansfeiring
med strålende sol og bål
1. juli 2012
Været viste seg fra sin aller beste siden da ungdomsforeningen Vårliv (NMS) på Sognmoen også i år inviterte til sankthansfeiring. Siden midten av 80-tallet har det vært feiring og markering av Sankthans nede ved Gangåsvatnet.
Sankthans eller midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes' fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes' danske helgennavn, St. Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen.
Andaktsholder Åse Rugland satte nettopp fokus på Johannes døperen som fikk i oppdrag å forberede og rydde vei for Jesu komme. Johannes døpren er som et veiskilt som viser vei til Jesus.
Mellom 30 og 40 fant veien ned til Gangåsvatnet denne kvelden. Naturligvis var det gjort klart et stort bål. Det manglet heller ikke i år på servering med mulighet for å kjøpe grillmat, kaffe og kaker. Tradisjonen tro var det også sporleik for liten og stor og det var den yngre generasjone som stakk av med seieren.
Sankthansfeiringen ved Sogosen er et trivelig og flott arrangement og i år var det ekstra hyggelig med sol og varme som ramme rundt arrangementet.
Pål Ove Lilleberg