Elise kan verken skrive eller lese, og dette begynner å bli et stort problem for henne. Hun er voksen, hun er fattig og hun er blant de 45 prosentene som er analfabeter i landsbyen Miary.
Hun har en drøm om å starte en liten butikk hvor hun kan selge såpe og kjeks. Og om det ikke skulle gå, håper hun å kunne gjøre som naboen; kjøpe noen smågriser som hun har til de blir store, som hun så kan selge med profitt. Hun drømmer om å få litt bedre råd, slik at hun kan sende barna sine på skole. Men for å få til dette må hun kunne skrive navnet sitt, slik at hun kan få sin egen underskrift på papirene for det lille lånet hun da må ta.
Så en dag får hun tilbud om plass på et lese- og skrivekurs. Nå begynner en ny hverdag for Elise. Hennes første mål er å kunne bruke en mobiltelefon til å holde kontakt med familie i andre landsbyer. Til nå har det vært vanskelig, for hun kan ikke tallene eller bokstavene. For å kunne ringe må hun derfor ha hjelp av andre. Hun gleder seg også til å kunne skrive sitt eget navn, slik at hun kan undertegne nødvendige papirer.
Men det er ikke bare å kunne lese og skrive hun ser frem til. Alle vet at de som ikke kan regne eller lese ofte blir lurt på markedet. Hun vet at hun betalte for mye for kassavarøttene sist hun var der. Men hva hadde hun å stille opp med?
Elise ønsker også å få barna sine inn på skole. Hun ser det nødvendige i at de får gå på skole fra de er små. Selv måtte hun være hjemme og hjelpe foreldrene sine på jordene da hun var i skolealder. For andre er problemet at de blir veldig tidlig gift, eller at de er så fattige at de ikke har anledning til å sende barna på skole.
NYTT FREMTIDSHÅP
Elises drøm er nå blitt en reell mulighet for henne gjennom lese- og skrivekurset som kirken inviterer til. Samtidig har hun hørt at det også skal bli kurs i flere andre fag som: risdyrking, dyrking av grønnsaker, husdyrhold, helse og hvordan være jordmor. Hun håper hun kan lære enda mer etter hvert. Nå ser Elise på framtiden med håp og tro.
DU KAN GJØRE NOE
Elise er blant de heldige. Landsbyen får en ny giv. Noen satser på dem, gir dem ny kunnskap og små lån. Slik kan de – selv om de er fattige – få startet opp en liten enmannsbedrift. Det er fantastisk!
Vår menighet har misjonsprosjekt på Madagaskar. Sammen med kirken på Madagaskar kan vi være med og gi flere som Elise ny kunnskap, ny giv, ja, nytt liv.
Hva gjør NMS på madagaskar?
Det Norske Misjonsselskap støtter kirken gjennom arbeid knyttet til fattigdomsbekjempelse og kompetansebygging. Kirkens fokus på å bedre folks levekår skjer både på landsbygda og i byene. Et viktig arbeid er knyttet til landsbyutvikling i fire svært fattige landområder og omfatter landbruk, miljø, helse, utdanning og kvinners rettigheter.
En 150 år gammel kirke som fortsatt vokser
Den gassisk lutherske kirken på Madagaskar (FLM) er en av de hurtigst voksende kirkene på det afrikanske kontinentet. I 2017 feirer FLM 150 års jubileum.
FLM er den tredje største lutherske kirken i Afrika, og preges av stor vekst og høy oppslutning. I dag teller kirken et sted mellom 3,5 og 4 millioner medlemmer. I forkant av kirkens generalsynode høsten 2016 ble avtroppende kirkepresident, doktor Rakato Endor Modeste spurt om hvorfor kirken på Madagaskar lykkes så godt med evangelisering, mens vestlige kirker erfarer at oppslutningen er dalende. Kirkepresident Modeste svarte da at «vi er lei av ord og vi bærer hverandres byrder».
Den gassiske kirken har et stort åndelig fokus med nærhet til Jesus og tid for bønn og salmer på alle møter. Kirkens viktigste fokus må alltid må være Jesus, gav den tidligere kirkeledelsen sterkt utrykk for.