Hei Marija og velkommen til Orkland. Fortell gjerne litt om deg selv:
- Jeg kommer opprinnelig fra Jugoslavia. Jeg er født og oppvokst i Beograd, men moren min er slovensk, så hun bor i Slovenia nå. Der spilte det ingen rolle om man var serber eller kroat eller slovensk, men etterpå ble det litt annerledes, dessverre. Men derfor tok jeg utdannelse i Beograd og var litt aktiv i den katolske kirke. Der fikk jeg høre om orgelet og ble interessert i det. Jeg spilte piano på musikkskolen, og en dag fikk jeg prøve orgelet og ble enda mer interessert, og jeg fikk å vite at det er en utdannelse på universitetet i Beograd. Professoren min var veldig snill og hun gav meg privatundervisning. Da jeg var knapt 17 år begynte jeg på universitetet, og det er kanskje organisert litt annerledes enn i Norge, for i Serbia er orgelet på en måte «eksotisk» - det er ikke så vanlig at man spiller orgel, og man kan bruke det i kirken og i konsertrommet. Man får kirkelig utdannelse i den katolske kirke og er i praksis der. Det er flest katolske kirker i Serbia, men det er noen lutheranske kirker.
- Det var litt tilfeldig at jeg kom til Norge; jeg fikk vite om en plass som var tilgjengelig i Dønna og Herøy, og prøvetiden gikk veldig bra, så jeg takket ja til jobben og jeg jobbet som kantor i ca. et og et halvt år.
Så du kom til Norge i november 2019, og det var først da du kom til Dønna og Herøy at du lærte deg norsk?
- Ja.
Det er jo veldig imponerende at du har snakket norsk i så kort tid og så gjør du det så bra.
- Tusen takk. Nordmenn er så snille og de snakker sagte og forklarer ord og utfordrer meg til å finne ut hva uttrykkene betyr. Jeg fikk språkundervisning på Herøy voksenopplæringssenter og jeg hadde en privatlærer fra Serbia på Skype, så det var ikke så vanskelig. Jeg liker språk og jeg kan tysk, så det var ikke så vanskelig.
Bor du her i Lensvika nå?
- Ja, jeg har bodd her i 10 dager, så det er fortsatt ganske nytt. Men jeg hadde en hyggelig kveld i Lensvika bedehus, der det var arrangert en velkomst for meg og jeg ble veldig glad for at menighetsrådet tok så godt imot meg. Jeg fortalte litt om meg selv og de fortalte om deres menighet, så jeg er veldig takknemlig for mottakelsen.
Hva betyr musikken for deg?
- Det er et vanskelig spørsmål til musikere, for når man har musikken som yrke og fritidsaktivitet og måte å formidle på er det mange ting man kan si om det, men jeg er opptatt av kommunikasjon og jeg hadde en forening i Beograd, der vi hadde forskjellige workshops med barn med autisme, og jeg synes det er veldig viktig å bruke musikken, ikke bare på konsert eller gudstjeneste, men også i hverdagsaktiviteter som et kommunikasjonsmiddel. Man kan tenke på musikken på en filosofisk måte og musikken kan forbedre liv og det kan noen ganger gjøre at vi føler oss trygge og bedre tilpass. Det kan også få oss til å føle oss verre enn før, hvis man husker noe dårlig man har opplevd.
Hvilken rolle spiller musikken i menighetslivet?
- I menighetslivet er musikken tilgjengelig for alle, så jeg liker det i den lutherske (og den norske kirke) at alle vil bli med og prøve å synge og mange kan salmene. Ordene og musikken er i høy grad tilpasset. Som kantor er det også en del av jobben min å finne ut hva som trengs i menigheten og prøve å finne ut hvordan jeg kan bruke musikk til å motivere og rekruttere medlemmene. I Dønna samarbeidet vi med skolen, der vi hadde noen pianoelever, som lærte enkle salmer, for eksempel «Fager kveldssol smiler» som er lett å forstå og lett å spille. Rent musikalsk spiller det ingen rolle om de spiller den eller «Fader Jakob» til å begynne med, men man kan utnytte det som allerede finnes i kirken og utvide derfra.
Hva ser du frem til i jobben?
- Jeg liker godt hvordan orgelet er tilpasset rommet, og jeg gleder meg til å bruke det i gudstjenester, på konserter og i koraktiviteter, og jeg vil gjerne begynne med orgelklubb, hvis det blir mulig. Jeg har erfaring fra musikkskolen i Beograd og jeg har jobbet som orgellærer i nesten 10 år og jeg savner elevene mine, så det hadde vært gøy å kunne motivere noen lokale til å spille. Og det trenger ikke være barn; det er kanskje noen voksne som vil bli kjent med instrumentet og prøve å spille. Jeg ser frem til å bli kjent med det som er behovet i menighetene og prøve å finne kreative måter å tilby det som trengs.
Velkommen til, Marija!
Spørsmålsmann: MK