Olav Pederstad, hvem er du?
Jeg er 37 år, vokst opp på Norges vakreste folkehøyskole på Hurdal verk. Har mange års erfaring fra skolelaget (NKSS) på Østlandet. Her jobbet jeg mye med ungdomsarbeid, ledertrening, leirarbeid, mm. Kjærligheten førte meg til Trøndelag, nærmere bestemt Børsa. Her bor jeg sammen med kona mi og to små gutter på 2 år og 3,5 år. Jeg har vært lærer på Fredly folkehøyskole, med ansvar for friluft og idrett. Og nå er jeg altså kateket her i Orkdal.
Hvorfor vil du være kateket?
Jeg liker ungdommer! Dessuten mener jeg at det å tro på Jesus er en god ramme å leve i. Jeg tror at i møte med livets gleder og utfordringer er det godt å ha en himmel over livet. Det er godt for barn og unge å høre til. Jeg ønsker å formidle og bidra til at kirka kan spille en rolle i de unges liv.
Hva gleder du deg til å ta fatt på?
Jeg gleder meg til å treffe konfirmantene! Jeg ser fram til å skape rom for spørsmål, samtaler og diskusjoner om det å tro.
Jeg gleder meg også til å få arbeide med ledertrening for ungdommer. Jeg har forstått det som at det er lite tilbud for de som ønsker å engasjere seg i kristent arbeid etter konfirmasjonstiden. Jeg synes det er spennende å være med å følge ungdommer over tid, se at de utvikler seg og ikke minst se at de blir bedre kjent med Jesus. Jeg gleder meg til å bli kjent med disse ungdommene, og jeg ønsker å legge til rette for at de kan oppleve et attraktivt og spennende ledertreningsopplegg der de kan møte et godt og trygt fellesskap.
Er det noe du synes virker utfordrende?
Tragedien som rammet landet vårt og Orkdal 22. juli vil nok prege mange av ungdommene her i bygda framover. Jeg synes det er utfordrende å finne min rolle i dette. Jeg har et ønske om at jeg som kateket skal greie å møte de behov og reaksjoner som kan finnes. For meg er kirkerommet et naturlig sted å oppsøke når livet er vanskelig. Jeg ønsker å legge til rette for kirkerommet kan brukes av ungdommer som trenger å ha et sted å komme til, som trenger å ha en himmel over livet sitt. Jeg vil vise at vi som kirke gir plass for sorg, trøst og håp.
Hva kan konfirmantene vente seg, og hva venter du av dem?
Jeg håper på å treffe en aktiv, nysgjerrig og passe interessert gjeng, som vil møte en engasjert og nysgjerrig Jesus-glad kateket. Jeg har et stort ønske om å få legge til rette for aktiv deltakelse, og at konfirmantene skal erfare levende tro gjennom konfirmantåret.
Hva gjør du når du har fri da, Olav?
Vi har akkurat startet jobben med å bygge på huset vårt, så dette vil ta en del av fritiden min framover. Ellers er det jo familien min som har førsteprioritet. Jeg liker å være i aktivitet. Vi er ofte ut på tur, sommer som vinter. Innebandy-trening med gutta prøver jeg også å få med meg. I tillegg er jeg aktiv i menighetslivet i Børsa, både med bedehus og kirke. Og så liker jeg godt å høre på Anne Grete Preus.
Hvorfor er du en kristen?
Umiddelbart vil jeg svare: Fordi jeg ikke kan la være! Jeg har selv erfart livet både på godt og vondt. Jeg har opplevd at Gud ikke har sluppet taket når jeg har hatt det vondt, om enn bilde på Han kan ha endret seg. Bilde av en Gud som en lykkeautomat som er enkel å forstå, holder ikke. I stedet har Gud blitt større og litt mer uforståelig, men samtidig den som holder meg i sin store hånd.
Hva er viktig for deg med troa?
Man kan jo av og til undres på om det er fordi jeg alltid har vært en kristen. Jeg kan oppleve meg som en kald fisk. Men så er det noen sannheter som oppleves sanne, om meg, livet og om Jesus, som viser at sånn henger det sammen. Så glad er Jesus i meg. Som viser at jeg alltid kan vende tilbake til Ham.
Til slutt, har du et bibelvers som du er ekstra glad i?
Salmen «Lær meg å kjenne dine veie» har blitt spesiell for meg. Da jeg var i militæret ble jeg utfordret til å holde minneord over en soldat som døde under øvelse et annet sted. Vi var langt ute på viddene uten tilgang på nett. Alt jeg hadde var et lite Nytestamente i brystlomma. Da kom denne salmen til meg, linje for linje. Dette er ingen lettvint salme, men teksten taler sant om livet.
Line Krutvik Saltbones