Er det noe jeg ikke er særlig flink til så er det å vente. Det beste er å gjøre ting med en gang, helst skulle det allerede vært gjort.
I vinter ventet jeg på å bli far, da måtte jeg vente. Hele 9 mnd. Det er det fineste jeg har ventet på. Jeg tror det er mange grunner til at svangerskapet er 9 mnd. og ikke 1 mnd., og en av grunnene er at man skal forberede seg på det som kommer.
«Nesting» sier vi på engelsk, på norsk kan vi kalle det redebygging. Et svangerskap på 9 mnd. gir god tid til å bygge rede, forberede seg på det som kommer. Kjøpe barnestol, barnevogn og barneklær. Ventingen gjør oss klar. Takk og lov for at svangerskapet tvinger oss til å vente.
Mange syns det er vanskelig å vente. Hvis ting ikke skjer med en gang blir vi rastløse og må fylle tiden med noe. Da glemmer vi verdien som ligger i det å vente. Når vi venter er det lettere å ta innover seg det som skjer. Hvis en er ute vil en høre nye lyder, se ting en ikke har sett før og være mer til stede. I en samtale er det stor forskjell på å prate med noen som venter og lytter. Da vil vi oppleve oss sett og hørt.
Hva venter du på?
Noen venter på en liten ting, andre på en stor ting. For tiden venter vi på at samfunnet skal åpne. Uansett hva vi venter på kan vi minne oss selv på at selve ventingen er med å gjøre oss klar for det som kommer.
En som ventet mye var Jesus. Hele livet hans handlet om å vente på det store som skulle skje. Død og oppstandelse. Jesus minner oss om viktigheten av ventetiden i våre liv. For det er her nøkkelen til å møte det vi venter på ligger.
Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren. (Klagesangene 3,26)
Gaute Aune Aurdal
Sokneprest i Stiklestad menighet