Helgehilsner fra Jon Andreas Lauvland

 

Helgehilsen

 

16/6-2023

Bønn av Teresa av Avila

Du som ville mitt liv og har skapt meg etter din vilje, alt i meg kjenner du.

Du omgir det med ømhet; det svake så vel som det sterke, det syke så vel som det friske.

 

Derfor overgir jeg meg til deg uten frykt og forbehold. Som et leirkar i dine hender.

 

Fyll meg med det gode, så jeg blir til velsignelse.

Jeg priser deg, du som tar til deg det svake og skadede, og legger din skatt i skjøre leirkar.

 

Min Gud, jeg behøver ikke å klatre opp til himmelen for å snakke med deg.

Jeg behøver ikke heve stemmen for at du skal høre meg.

Selv om jeg bare hvisker ganske stille hører du meg allerede, for du er i meg.

Jeg bærer deg i mitt hjerte. Der kan jeg finne deg.

 

Signe helga. Jon Andreas, prest

 

------------

 

9/6-2023

Dette er tiden på året hvor vi både gjennomfører bryllup og mange dåp. Jeg har reflektert over noe felles her.

Lørdag har jeg vigsel, og skal spørre, som jeg alltid spør, om de vil ha hverandre til ektefelle, og om de vil elske og ære til døden skiller.

Til søndag skal jeg ha 5 dåp i Vågsbygd kirke. Jeg har tenkt, at dåpen på en måte er et speilbilde av en ekteskapsinngåelse. Hver gang vi har dåp, spør vi dypest sett Gud: «Her ser du William, eller Ella eller hva barnet nå heter». «Kan vi tro at du vil elske og ære ham, bli trofast hos henne i gode onde dager?» Jeg hører Guds tydelige JA. Så trenger vi ikke tilføye siste del av ekteskapsinngåelsen – «inntil døden skiller dere». Med Gud er det slik at døden ikke skiller: Gud ønsker å bekrefte oss og være med oss og bærer oss gjennom liv og død

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

-------------

 

26/5-2023

Evangeliene gir oss 4 fortellinger om Jesus, og også pinsen fremstilles på forskjellige måter. Noen fremstiller dette som en svakhet ved Det nye testamentet, men det går an å se dette annerledes. André Bjerke skriver om dette i diktet «De fire» fra diktsamlingen «En skrift er rundt oss» (1966). Og før du leser det – har du lagt merke til de 5 figurene som dekorerer prekestolen i Oddernes kirke? Jesus er i midten og de fire andre er evangelistene som identifiseres ved hvert sitt symbol:

•          Matteus har mennesket som symbol

•          Markus har løven

•          Lukas har oksen

•          Johannes har ørnen

 

Så til diktet –

Fire har vidnet at morgenen gryr:

løve og menneske, ørn og tyr.

Skilt er vi samlet, som lys i en sten

blir speilt av fasetter. Men solen er én.

Vidner vi ulikt, er det fordi

hver av oss ser hva han selv har å gi.

Fire forskjellige syn har vi sett.

Fire er veggene. Huset er ett.

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

--------------

 

12/5-2023

SALIGKÅRINGEN …

… av Moder Theresa fant sted i 2003. Omtrent samtidig ble det kjent, at hun i mange år kjente på et mørke og et fravær i sitt gudsforhold. Likevel levde hun som Gud ønsket at hun skulle leve, og satte seg selv og sine egne indre kamper til side. Hun så Guds eget bilde i de fattigste blant de fattige.

Noe av det hun skrev og sa kommer i et nytt lys, når vi vet at hun selv sleit. Noen av oss som stadig driver med formidling og forkynnelse, kan vel tenke at det som vi synes er viktig å formidle til andre,  har adresse like mye til oss selv. Kanskje er det på samme måte med Moder Theresa:

Gi oss mot, Herre, til i tro å handle i dag og i morgen.

Gi oss mot, Herre, til i håp å begynne forfra i dag.

Gi oss mot, Herre, til i kjærlighet å leve ut sannheten hver dag.

Gi oss mot, Herre, til å være menneske sammen med deg. Amen

 

Signe helga, Jon Andreas – prest

 

------------

 

5/ 5 - 2023 

«Å henne er pappa – her er han,» «Å henne er morfar – her er han.» Jeg er sikkert ikke alene om å ha lekt dette med barn og barnebarn, mens jeg vekselvis har hendene for ansiktet og viser ansiktet.

Dette har klare parallell til noe viktig alle barn trenger å erfare: at mamma og pappa ikke er borte selv om barnet ikke kan se foreldrene.

Og barnet lærer etter hvert, at selv om det sover alene på eget rom, så er mamma og pappa i nærheten. Og til å begynne med kan det oppleves dramatisk for barnet når det blir levert i barnehagen. Etter hvert lærer barnet at det er trygt og at det blir hentet igjen. Det er ikke forlatt.

Jeg synes også dette kan lære oss noe om forholdet mellom Gud og oss, og opplevelsen vi kan ha, at Gud er fraværende. I årene etter at Jesus gikk her på jorden, sa de kristne til hverandre, at Gud er overalt og hos alle. I dåpen blir du med i et fellesskap, kirkens fellesskap, og dette er også starten på vennskapet med Jesus, han som er overalt og hos alle.

Til dette, les gjerne fortellingen om Emmausvandrerne Lukas 24,13-35. For det er dette Jesus gjør, han kommer og slår følge med oss, når vi har det vanskelig slik Emmausvandrerne hadde det og også når vi ikke kjenner Jesus igjen og tror han er borte.

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

----------

 

28/4 -2023

«Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det gode.» (Salme 145,16). Hendene våre er fantastiske redskaper. De kan rekkes den som trenger en hjelpende hånd, eller de kan gi en gave. Og ikke minst kan de ta imot. Men hendene kan også holde tilbake og motsette seg å gi videre. Så kan de også tviholde på noe de burde gi slipp på.

Her er en mulig øvelse, med utgangspunkt i hendene mine:

o          Ta deg tid noen kvelder og reflekter over hvordan du har brukt hendene dine denne dagen. Har jeg gitt, har jeg tatt imot eller har jeg holdt fast?

o          Sett av 5 minutter i løpet av dagen, på bussen, på jobb eller hjemme og la hendene hvile på knærne med håndflaten opp: Hva trenger jeg å ta imot?

o          Lukk så hendene: Hva behøver jeg å holde fast ved?

o          Åpne hendene igjen og kjenn etter – er det noe jeg holder fast ved som jeg trenger å gi slipp på?

o          Tenk på morgendagen: Hva vil du fokusere på? Er det noe du trenger å slippe? Holde fast? Gi videre? Og ikke minst: Ta imot?

Etter Ulla Käll «For livets skyld» - 52 øvelser

Jon Andreas, prest

 

---------

 

 

21/4-2023

ETTERTANKER

Liv Nordhaug har mange flotte tekster, og har bl.a. 10 salmer (og en oversettelse) i salmeboka vår. Hun skrev også dikt, bl.a dette:

Om du hadde vært der, Mester,

på vårt viktige styremøte,

ville du sikkert

endret sakslisten,

strøket sak 17 og 18,

og bedt om nye saker under eventuelt.

 

Men først ville du

tatt ordet til dagsorden,

og spurt om vi,

før alt annet,

kunne høre hva du ville si oss.

Kjære selvopptatte,

rastløse og lite troende, ville du si:

Jeg er så inderlig glad i dere!

 

Og så ville du gått rundt

til hver og en av oss,

stanse foran den enkelte,

se på oss og spørre:

Har du meg kjær.

 

Signe helga – på vegne av staben, Jon Andreas, prest         

 

 

-------------

 

                       

14/4-2023

#gladikirken…

… lærte jeg i dag at det var noe som het. Og for de av oss som ikke er så fortrolig med begreper på sosiale medier, leses dette «hashtag-glad i kirken», og er en adresselenke på Instagram. Mitt poeng denne fredagen, handler ikke om mer kreativ bruk av sosiale medier, men at vi – vi som går til gudstjeneste – og som opplever dette fint, snakk om det til andre! I Oddernes har vi den ettertenksomme Thomasmessen og Justvikgudstjenesten med flott band og forsangergruppe, vi har «Barnas» med kreative Karen og den slitesterke høymessen. Uansett, har du gode opplevelser med gudstjenesten, så del dette med andre og inviter dem med neste gang. La oss fremsnakke det gode som skjer i menigheten.

 

Heidi Strand beskriver underet som regelmessig skjer på gudstjenesten:

Då me så hadde knelt i lag

eg og alle dei ukjende

men underleg nære menneska

ville eg tømma begeret til botns

få i meg kvar minste dropen av Jesu blod  heile min rasjon nåde.

 

To blanke dropar låg att på botnen

eg såg Guds nåde som ikkje lot seg tømma.

 

Signe helgen – Jon Andreas, prest

 

 

---------

 

 

17/3-2023

10/3

FORSMAK & ETTERSMAK

Jeg leser M. Malm i fastetiden i år, og blir minnet om at det er mye å hente hos dem som har gått veiene før oss. De har balt med mye av det samme som vi baler med når det gjelder troen og livet. Mye handler om å ta gode valg og å finne en god retning på livet. Det er et par spørsmål som kan stilles i forkant, som kan gi oss en FORSMAK på hvor dette vil føre hen:

• Drar dette meg dit jeg ikke vil? 
• Hindrer dette meg i å gjøre det jeg egentlig vil?

 

Så er det ikke alltid så lett å vurdere på forhånd hva som er gode veivalg. Det er en lang, slitesterk åndelig tradisjon som snakker om ETTERSMAK! En ting er smaken mens du hoder på, men hva forteller ettersmaken deg? Sett tilbakeskuende kan vi stille oss spørsmålet:

• Trakk dette som skjedde meg mot Kristus eller dro det meg vekk fra Ham?
• Var det livgivende eller ikke?

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

24/2

FASTETIDEN …

… ble innledet med askeonsdag denne uken. Jostein Ørum, min skriveføre og reflekterte kollega, skriver:

Fastetiden kommer nå, som den stille, fine tiden, en førti dagers tid for å samle sitt utstrødde liv. Og det mest opplagte spørsmålet i møte med faste er alltid hvordan? Fasten er selvpåførte og frivillige begrensninger på livsutfoldelsen, som å spise mindre for en begrenset tid - eller å avstå fra kjøtt eller alkohol eller søtsaker.

Det har etter hvert oppstått andre former for faste som folk tar på seg i fastetider, som begrensninger i bruken av medier og sosial aktivitet. Men det mest interessante spørsmålet i møte med fasten er snarere hvorfor. For hvorfor i all verden faster man?

Det er på grunn av kjærlighet. Fasten er kun meningsfull om den rydder plass til kjærligheten. Dette, og bare dette, er fastens mål og mening.

Fastetiden er en kamp mot alt som hindrer denne kjærligheten i verden. De neste ukene er til for å redusere noe, slik at det i stedet blir plass til den agape som er tålmodig og velvillig, som verken misunner eller skryte. Man gir plass for å bli lik en kjærlighet som ikke søker sitt eget og ikke gjemmer på det onde. Den gleder seg definitivt ikke over urettferdighet, men over det som er sant. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

En slik kjærlighet er verdt et førtidagers oppussingsprosjekt.

 

 

17/2 - 23

… er en kort tekst, men ledsages av en folder som kan brukes daglig i fastetiden.

Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er.

Og hva krever Herren av deg?

Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet

og vandrer ydmykt med din Gud. (Mika 6,8)

 

10/2 – 23

«Hvilke fortellinger har makt til å bære en verden som har gått i stykker?» spør en kollega i et intervju med Vårt Land. Det er et spørsmål som ikke er blitt mindre aktuelt den senere tiden, med pandemi, Ukraina og jordskjelvkatastrofen i Tyrkia og Syria. Så kan dette spørsmålet omformuleres og bli enda mer personlig og nært: «Hvilke fortellinger har makt til å bære mitt liv med dets glede og smerte, med lys og mørke, med et sundt eller skadet selvbilde / Gudsbilde?»

 

Det er mange fortellinger som har liten bærekraft, som først og fremst bærer i medgang og utforbakke. Men både verden og mitt liv har mange bratte bakker. Den kristne tro forsyner oss imidlertid med fortellinger som nettopp har bærekraft. La meg dele to:

 

Herre, om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.

Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der… Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. … Du så meg den gang jeg var et foster … (Salme 139, utdrag)

 

Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom 8,35,38,39)

 

«Nuff said» – signe helgen!

Jon Andreas, prest

 

 

27/1 – 23

HVA VIL DU JEG SKAL GJØRE FOR DEG?

Til søndag er det teksten om den navnløse tiggeren som sitter langs veien og roper «Kyrie Eleison - Herre, ha barmhjertighet med meg». Når han blir ført frem til Jesus, spør Mesteren: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Selvfølgelig vet Jesus svaret, men tiggeren får selv sette ord på sine behov og lengsler.

Som i teksten sist søndag - om bryllupet i Kana - handler det om å involvere Gud i det hverdagslige, det trivielle og det spesielle. For det er dette Gud inviterer oss til - Gud ønsker at vi skal blande Ham inn i våre liv, at vi stadig skal utvide vår kontaktflate med Ham.

Bli med på en liten øvelse! Sett deg godt til rette i en stol, med begge beina plantet på golvet. Lukk gjerne øynene, og trekk pusten dypt inn et par ganger. Så fornemmer du at noen nærmer seg, det er Jesus. Han stanser foran deg, og spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

· Kjenn etter et par minutter - Hva svarer du Jesus?

· Tenk så - hva er Jesu respons på det du sier?

 

Signe helga, vh Jon Andreas, prest

 

 

20/1 – 23

Av og til kommer det noen utsagn fra uventet hold som åpner opp og gir oss en aha-opplevelse. Som da barnehagejenta på julevandringen før jul kom inn i stallen sammen med meg, Josef, så lille Sonja, som spilte Jesus-barnet og utbrøt. «Er det Gud?» I går delte en kollega et konfirmantutsagn om dåpen. «Dåp er å drukne i Guds tilgivelse og kjenne Guds armer rundt seg.» Og selv hørte jeg nylig, også det fra en konfirmant: «Dåp handler om at det er noen som kjenner mitt navn»

Signe helga, Jon Andreas, prest

 

 

13/1 - 23

Jeg fikk være prest i Bø i Vesterålen på 90-tallet. Jeg leste nylig, at Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, som er biskop i mitt gamle bispedømme, har et motto for sin bispegjerning. Det er Nåde, nærvær og nordavind.

Det liker jeg. Det er mye fysisk NORDAVIND i nord, og så vet vi at også livet kan utsettes for nordavind og storm. Noen av oss opplever å gå gjennom livet uten særlig motvind og uten de store stormene, andre får mer enn full pakke av dette. Når nordavinden blåser inn i våre liv, må vi forsøke å forsone oss med livet slik det er og ikke slik vi skulle ønske at det var. Nåden og nærværet fra Gud og mennesker kan utgjøre en stor forskjell.

NÅDEN er et viktig begrep i den kristne tro. Det handler om at vi blir tatt imot og avslørt, tilgitt og elsket av Gud. Vi bruker ofte mye energi på det som har vært, på det som skulle vært annerledes. Det er viktig å gi opp håpet om en bedre fortid, som en klok mann har sagt.

NÆRVÆR er et annet nøkkelord i den kristne tro.: Mottoet for Sør-Hålogaland bispedømme, der jeg var prest på 90-tallet var "Vårherre i vårres verden." Det formidler troen på at Gud er her! Gud er nå. Han er nær og til stede.

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

6/1 - 23

 

ETTERTANKER ÅRSSKIFTET 2022/23

 

MORGENBØNN

La meg eie bare et lite hjerte

som hos et barn,

og øyne og hender som et barn.

Bekymringer alle dager

og jevnt savn

kan du la meg bære,

men ikke mismot, Gud.

 

Så gi meg bar et stille, ungt hjerte

så jeg kan kjenne sevjens vilje under barken

og høre vårens skritt bak fjellene,

men ikke avmakt, Gud

om jeg har noen å være hos

som ikke vender seg bort,

for jeg har så langsomme ord

og ingen glans i mine hender.

 

Et stille, nakent hjerte

som hos en ung mor,

og lydig,

undrende mig over hver dag.

 

Rolf Jacobsen

 

 

 

«Hver gang vi trekker pusten, får vi bønnesvar, for den grunn-leggende bønnen i tilværelsen lyder: Gud gi meg liv. Derfor får vi bønnesvar mange ganger i minuttet.» Martin Modéus.

 

Jeg er den typen som hopper opp i fanget til Gud når jeg har det vondt. Jarle Skullerud

 

Begynn med å gjøre det som er nødvendig deretter det som er mulig, og plutselig klarer du det umulige. Frans av Assisi

 

«Den første slurken av naturvitenskapens beger gjør en til ateist, men på bunnen av begeret venter Gud …» W. Heisenberg (nobelprisvinner i fysikk)

 

STAY CURIOUS! What if «next time» was this time? På en kirkevegg i London

 

Et kompromiss er kunsten å dele en kake på en slik måte at alle synes de har fått det største stykket. Kjell Swärd

 

Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke! 1 Mos 28:16

 

Den enkleste bønnen som den menneskelige hjerne kan unnfange, den er i bunn og grunn den eneste: HOLD MEG FAST. ukjent

 

Det er ikke min sak å tenke på meg. Min sak er å tenke på Gud, og så er det Guds sak å tenke på meg. Simone Weil

Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester. Hebr 13:2

 

Herre Jesus Kristus, takk at du er her, med alt hva du er og med alt hva du har gjort for oss.

Kom med din gode Hellige ånd og led oss. Hjelp oss til å lytte til vårt eget hjerte og til ditt hjerte. La Faderen bli æret og forherliget gjennom alt, ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen Magnus Malm

 

Att vara kristen handlar mycket om att öva sig i tacksamhet. Att be aftonbön och tacka för det som har hänt under dagen är en utmärkt övning i tacksamhet. Det är en av få saker som vi kan göra för att förbereda oss för det tunga som livet ger oss. Patrik Hagman

 

Ingenting i livet er for ordinært, for smått eller pussig eller mørkt til ikke å kunne utgjøre en kontaktflate mot Gud. A. Finseth, red. «Strek»

 

«Gjør litt med livet ditt!” NKI’s oppfordring til fjernundervisning

 

Også sjelen har i blant behov for å gå i slåbrok og tøfler og slepe bena etter seg. Tomas Sjödin, «Mens du hviler»

 

 

Ved første øyekast ser det ut til at glede har å gjøre med å være annerledes. Når du får et kompliment eller vinner en utmerkelse, opplever du gleden ved å ikke være som andre. Du er raskere, klokere eller vakrere, og det er forskjellen som gjør deg glad. Men den gleden er forbigående.

Den sanne gleden ligger i det vi har felles med andre. Svakheten og begrensningene. Gleden ved å tilhøre menneskeheten. Gleden ved å være andres venn, medarbeider og medvandrer. Dette er Jesu glede, han som er Immanuel: Gud med oss. Henri Nouwen

 

GJENTAGELSESBØNN …

…er en kort bønn som gjentas mange ganger, gjerne i takt med pustens rytme. Da vil den «synke inn i sjelen og bli ett med personligheten» (Lönnebo). VÆRE - HVILE – VENTE - gjentagelses-bønner kan være en øvelse i nettopp dette, å være sammen med Gud, finne hvile i samværet. Og å oppøve «vente-kondis». Her noen forslag:

 

Herre Jesus Kristus, Guds sønn, forbarm deg over meg / NN.

Bartimeus bønn (Mark 10,43), i Østkirken - «Jesusbønnen»

 

- Alle mine ord, tanker og handlinger, Jesus, la dem glede deg.

- Du er evig, du er nær meg. Du er lys og jeg er din. Etter M. Lönnebo

 

La meg elske deg mer, kjenne deg bedre, følge deg tettere. Etter Ignatius

 

Herre vis meg din vei og gjør meg villig til å gå den. Birgitta, Vadstena

 

Jeg er din - du er min. Jeg er i deg – du er i meg . Joh 17,9 & 6,56

 

La meg få se Kristus i alle jeg møter. La alle jeg møter få se Kristus i meg. Keltisk bønn

 

Min Gud – mitt alt Den enkle lovprisningen Frans brukte.

Kristus – mitt liv - Ånden – min pust Kol 3,4 & Joh 3,8

 

Guds fred, som overgår all forstand, bevare mine tanker og mitt hjerte i Kristus Jesus. Fil 4,6

 

I deg, Gud, rommes alt - fra deg og ved deg og til deg er alle ting. Martin Lönnebo & Rom 11,36

 

 

Josef ber,

rører den nyfødte

stryker ham over hodet og

sier berørt til sin Gud:

Jeg tar deg på Ordet

 

Signe helga, Jon Andreas, prest i Oddernes

 

 

16/12 – 22

Hver advent …

… må jeg innom. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett den, og hver gang blir jeg berørt. For meg er det et genialt bilde på hva vi har i vente.

Intetanende mennesker, opptatt av helt andre ting blir servert Messias til lunsj. 55 millioner mennesker har klikket seg inn på denne filmsnutten på Youtube (du finner den ved å gå til www.youtube.com og søke på noen av disse ordene ” Christmas Food Court Flash Mob, Hallelujah Chorus”). Vi befinner oss på en travel kafé, i bakgrunnen hører vi ”Bjelleklang” som avløses av de kjente åpningstonene til Händels ”Messias”. Plutselig reiser en kvinne seg, med en mobiltelefon til øret og begynner å synge ”Halleluja”. Hun får snart selskap av en mannlig sanger og etter hvert et helt kor som har sittet blant kafégjestene. Koret synger utrolig vakkert, men det som gjør mest inntrykk, er kafégjestene som plutselig får servert Messias til lunch. Overraskende ansikter som etter hvert utstråler hengivenhet og glede. Folk glemmer å spise, fordi Messias brøt inn i virkeligheten på kafeen.

”Vår Herre i vårres verden” var et «slogan» da jeg var prest nordpå. Det er nesten som en julepreken. Denne lille teksten kan reflekteres over, ved å legge trykket forskjellige steder:

· Vår Herre i vårres verden!

· Vår Herre i vårres verden?

· Vår Herre i vårres verden …

· Vår Herre i vårres verden.

”Random acts of culture”, kalles disse tilsynelatende spontane kulturuttrykkene. Kafegjestene opplevde en ”Random act of God”, de ble rammet av en plutselig glede. Midt i det hverdagslige bryter Messias inn: ”Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge!” Plutselig var tiden inne og Gud baner seg vei inn i virkeligheten, blir del av det hverdagslige.

Signe helga, Jon Andreas, prest i Oddernes

 

9/12 - 22

Det var en voldsom flom på gang, og da mannen skjønte at flommen truet huset hans, tenkte han at nå skulle han virkelig sette Gud på prøve. Han sa: Jeg skal rope til Gud om hjelp, og hvis Han finnes, vil han redde meg.

Det kom advarsler på radioen, med oppfordringen om å forflytte seg til et sted høyere i terrenget. Men mannen reagerte ikke på det. Han ba: Gud – hvis du finnes, kom og redd meg.

Senere banket en brannmann på døren for å advare mannen, og be ham om å evakuere. Hvis Gud finner, så vil han redde meg, fortalte han brannmannen.

Etter hvert som flomvannet steg, måtte han klyve opp i andre etasje. Redningstjenesten kom - denne gang i båt. De la til ved vinduet i andre etasje, og tilbød ham hjelp. Mannen avslo: Hvis Gud finner, så vil han redde meg.

Til slutt sto han på taket. Et politihelikopter flyr over huset og slipper ned en taustige, og ber ham om å klatre opp. Hvis Gud finner, roper han, så vil han redde meg. Så kommer det en enorm bølge som sveiper over huset og mannen drukner.

 

Mannen ser at han er kommet til himmelen og når Gud kommer for å ønske han velkommen, er mannen sint. Gud, hvorfor kom du ikke og reddet meg? Gud ser på mannen, og sier: Hva mener du? Først advarte det jeg deg på radioen. Så sendte jeg brannmannen på døra di for å advare deg. Så sendte jeg Redningstjenesten, og til slutt til og med et helikopter, men du vil jo ikke høre.

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

18. november

SNAKKE SANT OM LIVET

Jeg prøver å dra på retreat ca en gang i året. De 3-4 siste årene har jeg dratt til Sverige på retreater som Magnus Malm leder. I en av undervisningsbolkene påstår Malm: All sannhet er en kontaktflate til Gud. All løgn skiller oss fra Gud. Dette er en ganske radikal, men også frigjørende påstand. Sannheten, også sannheten om meg og mitt liv er en kontaktflate til Gud. Intet mindre!

Her er jeg, du ser meg, Gud. Du vet hvordan jeg har det.

Jeg kommer med hele meg uten å overdrive, forminske eller forskjønne.

I troen på din godhet, skjuler jeg ingenting, men lar lyset falle over skammen og skyggene.

Sannheten gjør meg fri, sannheten og nåde. Amen (Kjell Arne Nyhus)

 

Signe helgen – Jon Andreas

            

4. november - Allehelgensdag…

… er en dag noen av oss er vemodige, andre har det vondt og noen av oss kjenner mest på takknemlighet. Inn mot Allehelgensdag har jeg tenkt på følgende: hvordan kan vi snakke på en god måte om håpet og om himmelen slik at jeg får lyst til å komme dit? For å være ærlig, så er det bilder brukt om himmelen som ikke gir meg noe, og som ikke treffer meg hjemme. Samtidig har jeg ikke noe behov for å arrestere eller korrigere andres himmelbilder.

Det som gir meg himmellengt er to ord – henta og venta. La meg knytte dette til to tekster:

 

HENTET

Barn har en egen måte å bruke språket på.

I barnehagen der sønnen min går,

blir de for eksempel «henta».

Sunniva, du er henta! Roper de,

når for eksempel Sunniva blir hentet,

og Sunniva slipper det hun har i hendene

løper hvinende nedover skråningen

rett i armene på den som står ved porten

og er kommet for å hente.

 

Når også jeg en gang får øye på

at noen står i porten og skal hente meg

da håper jeg at det vil skje nøyaktig slik.

JOHAN GRIP

 

OG FRA EIVIND SKEIES «SOMMERLANDET»:

Rett ved siden av deg finnes det en dal som du ikke ser. ... Jeg tenker på Den Mørke Dalen. Noen kaller den for Døden, men jeg har alltid kalt den for Den Mørke Dalen. Det er fordi den er til å gå gjennom, og når du har gått gjennom den, da er du ikke lenger slik som din mamma og pappa, dine brødre, søstre, naboer og venner husker deg. Du blir annerledes i Den Mørke Dalen, og det vil jeg gjerne fortelle deg litt om. Den Mørke Dalen er rett ved siden av deg hele tiden, du ser den bare ikke. Du ser ikke Den Mørke Dalen før akkurat når du skal gå inn i den, og det er når du dør. (…)

Og nå må jeg fortelle deg om lyset i Den Mørke Dalen. Men jeg kan ikke si noe om lyset uten å fortelle om Han Som Alltid Venter. Jeg kaller han bare for Han Som Alltid Venter. Det er jo et rart navn, men jeg er helt sikker på at han liker akkurat det navnet. For det er nettopp det han gjør, nemlig, han venter alltid.

 

Gjennom hele fortellingen omtales han ved dette navnet «Han som alltid venter». Først på siste side avsløres navnet:

 

Etter at Trøstens Engel har gått, og jeg tror nok du vet hvor den engelen skal, sitter Han Som Alltid Venter en lang stund ved siden av barnet. Jeg tror at barnet kryper opp i fanget hans, og kanskje sovner det igjen og drømmer enda litt til før det er helt våkent. Han Som Alltid Venter ser på barnet.

- Du er Ingvil, sier han, hvis det er barnets navn.

Da husker barnet navnet sitt. Hun reiser seg opp og smiler og tar Han Som Alltid Venter i hånden.

- Og du er Jesus, sier Ingvil høyt før hun slipper hånden hans og springer barbent ut på Sommersletten.

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

28. oktober

Det finnes noen ganske tankevekkende spørsmål i bibelen, som er stilt i helt spesielle situasjoner, men som samtidig er evige, eksistensielle og grunnleggende. Dette er noen korte spørsmål som gjerne kan og reflektere over ila. helga … :

 

• «HVOR ER DU» 1. Mos 3,9. (Gud til Adam i Edens hage.)

Du er på Guds jord og du står hvert øyeblikk for Guds ansikt

«Gud bor der hvor han blir sluppet inn, men han kan bare slippe inn der man virkelig bor.» Martin Buber

 

• «HVORFOR ER DU HER» 1 Kong. 19,9.(Gud til Elia på Horeb)

Hva er ditt livs bestemmelse?

 

• «HVA LETER DERE ETTER?» Joh 1,38 (Jesus til de første disiplene)

Hva lengter vi etter? Utforsk denne lengselen.

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

21. oktober

«Hvordan har du det?» Ja hva svarer en på et slikt spørsmål? Mye avhenger av hvor dypt en vil gå sammen med den som spør. Jeg svarer ofte «Det er mye som er bra.» Og det er jo som regel det – mye som er bra. Vi kan vel alle alltid hente fram noe som ikke er på stell i livet vårt, og selvfølgelig er det også en tid for å fokusere på det. I Klagesangene i bibelen (!) skriver forfatteren: «Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor.» (3,22)

Jeg har stor sans for Einar Øklands visdomsord fra hans jubileumstale på 70 årsdagen.

«Eg hemnar meg på verda ved å seie at eg er fornøyd. Alt dreier seg i dag om å krevje sin rett, krevje meir. Så eg har tenkt at det slemmaste eg kan gjere er å vere glad og takksam».

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

14. oktober

Noe av det som gjorde Jesus kontroversiell, var Hans omgangskrets. Da er det kanskje heller ikke så overraskende hvem han skulle komme til å dø sammen med. I Lukas 23 leser vi:

”Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre.”

Så kan en reflektere over om Jesus på slutten av livet havner i dårlig selskap, eller er det disse to forbryterne som havner i godt selskap? Jeg tenker: Jesus er det gode selskap – uansett. Han havner aldri i dårlig selskap.

Så henger de side om side, Jesus og forbryterne. Den ene henvender seg til Jesus og spør – ikke om å bli reddet ut av situasjonen, men om ikke å bli glemt.

Han sier: «Jesus husk på meg når du kommer i ditt rike.» Og Jesus husker, troen handler om at vi ikke er overlatt til oss selv.

Jesus inkluderer så til de grader forbryteren i sin omgangskrets. Jesus sier: «I dag skal du være med meg i Paradis.»

Når Gud er der, så er ingenting lengre bare likegyldig, håpløst eller meningsløst.

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

7. oktober

Sist søndag var evangelieteksten fortellingen om Jairus, som kommer til Jesus og forteller at datteren ligger for døden. Mens de er underveis kommer noen dem i møte og sier, at datteren allerede er død, og at de trenger ikke bry Jesus mer. Da sier Jesus til Jairus: «Frykt ikke, bare tro!» Det ender med at Jesus vekker den 12 år gamle datteren til live igjen.

 

«Frykt ikke, bare tro!» Det er lettere sagt enn gjort. Men det er jo interessant, at Jesus her ikke fremstiller tvilen som troens motsetning, men frykten. Nå er det mye forskjellig som kan gjøre oss redde. Det som skjer i Ukraina og Østersjøen er skremmende. For noen er frykt for sykdom eller smerte eller død mer nærliggende. For andre er det bekymring for ens nærmeste.

Det er ikke så få ganger frykten adresseres i bibelen – når Maria får beskjed om at hun skal ha barn, på Betlehemsmarken, etter oppstandelsen er noen av stedene. Jeg klamrer meg til Gud, når bakkene blir for bratte og livet nesten ikke er til å bære. Og Jesu invitasjonen – «frykt ikke, bare tro» - flere enn meg har vel opplevd, at det nesten blir for krevende.

Så er jeg overbevist om at livet mitt får romme både frykten, og troen og håpet på samme tid. Og når livet nesten ikke er til å bære, da blir jeg båret.

 

 

30. september

«Å være kristen handler mye om å praktisere takknemlighet. Å be kveldsbønn og takke for det som har skjedd i løpet av dagen er en utmerket øvelse i takknemlighet. Det er en av de få tingene vi kan gjøre for å forberede oss på de tunge tingene livet bringer med seg.» Det er den finske presten og teologen Patrik Hagman som skriver dette.

«De tunge tingene livet bringer med seg» - i løpet av veldig kort tid er mye skremmende kommet veldig nært. Scenarier, som vi for et lite år siden trodde var fra en tilbakelagt tid, er blitt tema i avisartikler og på nyhetene. Ryggmargsrefleksen er uro og frykt.

Patrik Hagman skriver i sin bok «Alt det vakre – å leve etter døden» om sønnen Joel som dør rett etter seksårsdagen og om kona Kika som dør brått et par år etter. Det Hagman opplever er ikke til å bære. Likevel opplever Hagman seg båret.

Kristus bærer og fellesskapet bærer – kanskje kan vi hvile i dette, når frykten melder seg eller det vonde skjer.

Signe helgen – Jon Andreas, prest

23. september

Jeg er nettopp kommet tilbake fra min 8. pilegrimsvandring. Stort sett hver september de siste årene har jeg gått en ukes tid sammen med min kjæreste Maryann og 2 gode venner. Vi pleier alltid å ha et fokus mens vi går. I år reflekterte vi over perlene i Kristuskransen. Martin Lönnebo, som både har utformet Kristuskransen og skrevet om den, er en klok, klok mann. Han skriver for. eks. dette:

Mennesker i våre dager tilbringer, visstnok 2 år av sin livstid med å vente. Det gir rom for mye bønn. Møter du noen som irriterer deg, kan du raskt be inne i deg. «Alle mine ord og tanker Jesus, la dem glede de». Det hjelper. Prøv.

Jeg er blitt glad i å gjøre korsets tegn. Lönnebo skriver:

Gjør korsets tegn over kroppen til tegn på at du er eller ønsker å være en kristen, tilhøre Kristus, søke og følge ham.

Dette er små, enkle handlinger, som gir troen fokus og retning.

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

19. august

Herre, du som ville mitt liv og har skapt meg etter din vilje, alt i meg kjenner du.

Du omgir det med ømhet, det svake så vel som det sterke, det syke så vel som det friske.

 

Derfor overgir jeg meg til deg uten frykt og forbehold. Som et leirkar stiller jeg meg i dine hender.

Fyll meg med ditt gode så jeg blir til velsignelse.

Jeg priser din visdom, du som tar til deg det svake og skadede og legger din skatt i skjøre leirkar.

Margareta Melin

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

29. juli

Jeg hadde begravelse i dag, og delte bl.a.: I en periode leste jeg ganske mye av forfatteren Ronald Fangen. Like før krigen opplevde han å miste sin datter etter et tungt sykeleie. På slutten av 30-tallet, skrev han kritiske artikler om nazismen, og i november 1940 ble han fengslet i Oslo.

1. Fangen gjennomgikk en religiøs krise i fengslet. Hans tidligere tanker om Gud ble problematiske. Det var ikke Guds eksistens han tvilte på, krisen for R. Fangen handlet om hvem Gud er og hvorfor Gud handler som han gjør.

Biskop Eivind Bergrav tok imot R. Fangen da han kom ut av fengselet i juni 1941. Biskopen spurte: «Holdt troen?» R. Fangen svarte: «Nei, den holdt ikke, den glapp, men Jesus holdt.»

 

Signe helga - Jon Andreas, prest

 

1.juli

Min gode kollega Ivar kom inn med denne teksten av Egil Svartdal til meg i går, som jeg gjerne deler videre:

I krevende tider med permitteringer og oppsigelser er det mange som leser stillingsannonser. Om det gjelder deg, håper jeg du finner en ledig stilling som passer. En stilling vi alle bør søke, er hvilestillingen. En forutsetning for å kunne arbeide hardt og holde lenge er at vi har hvile som grunnstilling. God stol, god seng og gode sko gir grunnlag for å tåle belastninger.

Grunnstillingen i vår gudsrelasjon er hvile. Det er altfor mange brente barn og slitne kristne som aldri føler seg bra nok eller får gjort nok til å tro at Gud er fornøyd. Det som skulle være en nådefull relasjon, ble til en kravfull prestasjon.

«I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.» Efes 2,6

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

17. juni

HVILE

Prestene i Domprostiet hadde noen dager i Danmark sist uke. Vi fikk mange gode impulser, og i en sammenheng snakket vi om en av bøkene til Tomas Sjödin, som jeg gjerne avtaler - «Mens du hviler».

 

Han forteller om en forretningsmann som var helt utslitt. Han tok kontakt med et kloster, og skulle få være der noen dager. I klosteret ble han vist inn på sitt rom. Der sto det en seng, et bord og en stol, og toalett og dusj fantes på gangen. I det munken forlater forretningsmannen, sier han: «Om det er noe du trenger eller mangler, så si ifra. Så skal vi lære deg å leve uten det.» En klok mann har sagt: «Om du vil gjøre noen lykkelig, gi henne ingen rikdommer, men ta noen ønsker fra henne.»

 

Hvile forutsetter begrensning. Å hvile er å vokse. Å hvile er å ta ansvar for kjærligheten. Når jeg hviler, gir jeg mitt daglige arbeid en mulighet for å utvikles.

 

Signe helgen – signe hvilen, Jon Andreas, prest

10/6-2022

SKAPERVERKEST DAG …

… er overskriften på gudstjenesten på museet. Det er lettere å snakke om dette med bærekraft og skaperens vilje for jorda på en mer overordnet måte enn på en praktisk måte. La meg gi innspill til begge deler:

"Den sanne frihet åpner seg i vissheten, i vissheten om at vi lever i kraft av Guds skapende kjærlighet. Livet er en gave.

Det som holder oss i gang er simpelthen at vi mottar. Når vi erkjenner dette, frigjøres vi fra den uutholdelige byrden det er å måtte leke at vi er Gud."

Katarina av Siena, Italia på 1300-tallet

Og litt praktisk? Se teksten under: «Øvelse på en jordvendt kristen praksis.»

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

1. Sett pris på skaperverket: "Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt". (1. Mos.1.31) Lytt til naturens lyder, kjenn dens lukter, føl jorda og gresset, gled deg over naturens farger.

 

2. Motarbeid alt som vil bidra til å undertrykke andre: "Gud skapte mennesket i sitt bilde. "(1. Mos. 1.27) Motarbeid alle tilløp til rasisme, utnytting, diskriminering og fordommer i deg selv og andre ved hele tiden å se andre mennesker som skapt i Guds bilde

 

3. Stå imot alt som gjør deg avhengig. "Du skal ikke ha andre guder enn meg." ( 2. Mos. 20.3) Kjenn etter om du har gjort deg avhengig av materielle goder som gjør deg avhengig og skader deg selv eller andre.

 

4. Vær en ansvarlig energiforbruker: "Himmelen er Herrens himmel, men jorden ga han til menneskene". (Salme 115.16) Utarbeid et klimaregnskap for familien din og finn ut hvordan du kan kutte energibruk og klimautslipp. Lag en spareplan for å finansiere investeringer i renere energibruk.

 

5. Kjøp ikke ting for å høyne din egen status: "Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?« (Matt.16.26) Gransk deg selv om motivet for innkjøp særlig når du skal handle klær, bil, bolig, møbler, feriereiser.

 

6. Øv deg å nyte ting uten å eie dem: "Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til." (Salme 24.1) Øv deg i å dele med andre, nyt og bruk Guds skaperverk ved havet, i skogen og på fjellet, gled deg over offentlige og felles goder som parker, biblioteker, museer, kulturhus og idrettsarenaer.

 

7. Gi raust til kirkens diakonale arbeid og organisasjoner: "Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød." (2.Kor.8.14) Gi raust i ofringer og lag forpliktende giveravtaler med en eller flere av kirkelige eller humanitære organisasjoner for lokal, nasjonal og global diakoni.

 

8. Vær en ansvarlig samfunnsborger: "Gud, lær kongen å dømme som du, han skal la de vergeløse i folket få sin rett". (Salme 72.1+4) Sett deg inn i hva de politiske partiene mener om Klimarettferdighet, miljø og global fattigdomsbekjempelse og la det få betydning når du skal stemme ved valg. Følg med på hvordan klimaplaner i din kommune følges opp.

 

9. Delta i frivillig arbeid i kirke og samfunn: "Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!" (Fil.4.8) Gi raust av din tid til frivillig arbeid innenfor diakoni, menighetsarbeid, kulturarrangementer og nabolagsaktiviteter.

 

10. Øv deg i takknemlighet: "Velsign Herren, min sjel. Glem ikke alt det gode Gud gjør." (Salme 103.2) La det bli en daglig praksis å tenke over og takke for noe av det gode du har fått og gitt i løpet av dagen, og øv deg til å tenke at dette er Guds velsignelser til deg. 

Inspirert av «Veier til glede» av Richard Foster.

 

 

.....

 

 

3/6-2022

MORSMÅLET

På pinsedagen, kunne disiplene som mottok Helligånden tale forskjellige språk. Og tilhørerne var forbløffet,  «… for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.» (Ap.gj 2,8)

Når Ånden blir sendt, taler Gud til meg på mitt morsmål. Mange av oss har opplevd å være i menighetssammenhenger, og forlatt samlingen uberørt av forkynnelsen eller av sangene som er blitt sunget. Det er som da jeg snakket med en venn og fortalte hvor mye en forfatter hadde betydd for meg: «Han snakkar ikkje til meg,» var hennes respons. Og det er helt greit!

Når Ånden blir sendt, taler Gud alltid mitt språk, mitt morsmål. Jeg har sitert Ignatius før - Med Gud begynner det alltid akkurat der jeg er og ingen andre steder. Og han er både kartet og kompasset & kompasset.

Signe helga!

Jon Andreas, prest

 

.....

 

 

25/5-2022

 

PINSENOVENE -

Det er ganske nylig jeg lærte hva dette er. Det er de 9 dagene mellom Kristihimmelfartsdag som gjerne kan brukes til venting, bønn og lengting etter en ny pinse. Det er en slags forberedelsestid før pinse, slik vi har advent før jul og faste før påskehøytiden. Under her finner du noen korte tekster, en for hver dag fra fredag etter Kristihimmelfartsdag og til pinseaften.

Signe helga

Jon Andreas

 

 

PINSENOVENE – «Ni dagers-bønn»

Fra Kristi Himmelfartsdag til pinseaften

I de ni dagene fra Kristi himmelfartsdag til Pinse er det meningsfylt å be bønner om den Hellige Ånd. Forbildet for denne skikken er disiplenes utholdende bønn i Jerusalem mens de ventet på Åndens komme

 

 

FREDAG 27/5

Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

 

Da Jesus var tatt bort fra dem opp til himmelen, gikk disiplene ned fra høyden som heter Oljeberget og ligger nær Jerusalem, bare en sabbatsreise unna. Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. …  Alle holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans. (Ap.gj. 1,12-13a,14)

 

Bønn: Herre, la din Ånd komme med kraft og øse ut sine gaver over oss. Må han gi oss et hjerte som er til glede for deg og gjøre oss villige til å følge din vilje.

 

LØRDAG 28/5

Kom gudsfryktens Ånd! Lær meg å bare frykte dette ene: å skilles fra Gud.

 

På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» (Mark 1,9-11)

 

Bønn: Allmektige Gud, da du herliggjorde Jesus din Salvede og opplyste oss ved din Hellige Ånd, åpnet du evighetens porter for oss. Hjelp oss som har fått del i en så stor gave, å styrkes i troen og vokse i kjærligheten. Ved Jesus Kristus vår Herre.

 

SØNDAG (SØNDAG FØR PINSE)

Kom visdommens Ånd! Gjør Guds ord levende i og for meg.

 

Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet. De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over hedningene. For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. (Ap.gj. 10,44-46)

 

Bønn: Allmektige, evige Gud, du har fullbyrdet påskens mysterium i pinsens åpenbaring. Gi at folkeslagene som engang bli splittet i ulike språk, ved din Ånd må forenes i bekjennelsen av ditt navn. Ved Jesus Kristus vår Herre.

 

MANDAG 30/5

Kom visdoms Ånd! La meg erfare Herrens godhet.

 

På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. (Joh 7,37-39)

 

Bønn: Allmektige, barmhjertige Gud, la den Hellige Ånd komme og ta bolig i våre hjerter og gjøre oss til sitt tempel. Ved Jesus Kristus vår Herre.

 

 

 

TIRSDAG 31/5

Kom barnekårets Ånd! La mitt hjerte få erfare at Gud virkelig er min Far.

 

Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!». Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. (Rom 8,14-16)

 

Bønn: Barmhjertige Gud, gi oss din Hellige Ånd i våre hjerter, så vi tillitsfullt kan kalle deg Far og leve som søsken på den jorden du har skapt. Ved Jesus Kristus vår Herre.

ONSDAG 1/6

Kom styrkes Ånd! Gi mot og utholdenhet i kristenlivet mitt.

 

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. (Rom 8,26-27)

 

Bønn: Miskunnsrike Gud, la din Ånd hjelpe oss i vår svakhet, så vi kan være utholdende i vår bønn og trofaste i vårt arbeid.

 

TORSDAG 2/6

Kom trofaste Ånd! Hjelp meg å bruke de evner Gud har gitt meg.

 

Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.  Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. (1 Kor 12,4-7)

 

Bønn: Barmhjertige Gud, gjør din kirke til ett i den Hellige Ånd, så vi tjener deg av hele vårt hjerte med ett sinn og en vilje. Ved Jesus Kristus vår Herre.

 

FREDAG 3/6

Kom kunnskaps Ånd! Lær meg å se Gud i alt han har skapt.

 

Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. (Joh 16,12-13)

 

Bønn: Herre, vår Gud, send Trøsteren så han etter Jesu eget løfte kan opplyse vårt mørke og føre oss til hele sannheten. Ved Jesus Kristus vår Herre.

LØRDAG (PINSEAFTEN)

Kom Hellige Ånd! Fyll alle troendes hjerter, og tenn din kjærlighets ild i dem, du som samler alle folkeslag til troens enhet. Send ut din Ånd og alt skal bli omskapt. Du skal fornye jorden.

 

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. (Joh 20,19-22)

 

Bønn: Allmektige Gud, da din Sønn dro opp til himmelen, lovet han sine disipler at de skulle få den Hellige Ånd. Gi oss hele fylden av Åndens gaver, slik du en gang gav dem til dine første venner. Ved Jesus Kristus vår Herre.

 

Fra «Katolsk bønnebok» - lett bearbeidet.

 

.....

 

 

13/5-2022

 

HENRIK SØRENSEN …

… malte altertavle i Linköping domkirke i 1934. På siste kveld av kurset «En smak av åndelig veiledning» delte Hans Olav Omland dette bildet med oss, og utfordret oss til å reflektere over hva vi så i dette bildet. Kanskje jeg kunne invitere deg til det samme – bruk et par minutter å se på dette bildet og hva det formidler til deg.

….

Det som slo meg, var bevegelsen i bildet. Sørensens Kristus er ikke en som passivt står og venter, han kommer oss i møte. Og ansiktstrekkene er underlig kjente ….

 

Og tankene mine går til salme 364 av Ylva Eggehorn(oversatt av Øystein Thelle). Her er 1. & 3. vers:

Så kom du da til sist, du var en fremmed, en sagnfigur man nok har snakket om,

så mange hadde laget bilder av deg, du sprengte alle bilder da du kom!

Vi tok deg frekt til inntekt for vårt eget og flagget med ditt navn i krig og fred,

vi bygde katedraler høyt mot himlen, men du gikk hele tiden lengre ned.

 

Du er den sang om livet som jeg glemte, den sannhet jeg forrådte dag for dag.

Jeg svek meg selv; det speilet som jeg gjemte, har dine dybder, dine ansiktsdrag.

Kom nærmere, og bli hos meg! Det mørkner, og kanskje lysner det igjen på ny.

Ditt liv skal bære meg: jeg hører trosten, som synger dagen inn før morgengry.

Signe helgen – Jon Andreas, prest

 

.....

 

 

6/5-2022

 

EN AV SALMENE …

… som jeg ikke tror at vi har brukt i kirkene våre, er en relativt ny salme (fra 2001, nr. 709 i salmeboken) av Tomas Boström. Noe av det flotte her er uttrykket «jeg øver på». Det er fint å tenke at vi må øve på trospraksis og viktige elementer ved den kristne tro.

 

Jeg øver på, Jesus, å nevne ditt navn. Jeg sier det stille, i smug.

Jeg søker deg her, og jeg søker din favn, skjønt nærhet kan gjøre meg blyg.

 

Jeg øver på, Jesus, å møte ditt blikk, å se deg som den du er,

å se dine skritt og de veier du gikk, å se deg som menneske her.

 

Jeg øver på, Jesus, å høre din røst, å lytte og finne min vei,

å la deg få fylle min tomhet med trøst og lengselen i meg med deg.

 

Jeg øver på, Jesus, og tro på din død, men vet ikke helt om jeg tør.

Så la den da brenne i meg som en glød fra alt som du gjorde og gjør.

 

Signe helga

 

Jon Andreas

 

.....

 

 

29/4-2022

 

SIGNE HELGEN!

Vi har nå hatt 4 av 5 kurskvelder med «En smak av åndelig veiledning». Sist kurskveld delte jeg en bønn, som jeg også ønsker å dele med dere. Hos meg lander særlig et perspektiv – «mine begrensningers gave!»

Herre, du har satt meg til å gjøre noe eller for å være noe som ingen andre er skapt til.

Jeg har en plass i din bestemmelse og i din verden, som ingen andre har.

Gud, du kjenner meg og kaller meg med navn.

Du kjenner min hang til å forplikte meg til mer enn jeg makter.

Hjelp meg å godta mine begrensningers gave, både fysisk, følelsesmessig og åndelig.

Herre, gi meg mot til å gjøre det du har gitt meg å gjøre.

Til å si det du har gitt meg å si.

Til å bli den du har invitert meg til å bli.

I Jesu navn. Amen.

Jon Andreas, prest

 

 

.....

 

 

 

 

6/5-2022

 

EN AV SALMENE …

… som jeg ikke tror at vi har brukt i kirkene våre, er en relativt ny salme (fra 2001, nr. 709 i salmeboken) av Tomas Boström. Noe av det flotte her er uttrykket «jeg øver på». Det er fint å tenke at vi må øve på trospraksis og viktige elementer ved den kristne tro.

 

Jeg øver på, Jesus, å nevne ditt navn. Jeg sier det stille, i smug.

Jeg søker deg her, og jeg søker din favn, skjønt nærhet kan gjøre meg blyg.

 

Jeg øver på, Jesus, å møte ditt blikk, å se deg som den du er,

å se dine skritt og de veier du gikk, å se deg som menneske her.

 

Jeg øver på, Jesus, å høre din røst, å lytte og finne min vei,

å la deg få fylle min tomhet med trøst og lengselen i meg med deg.

 

Jeg øver på, Jesus, og tro på din død, men vet ikke helt om jeg tør.

Så la den da brenne i meg som en glød fra alt som du gjorde og gjør.

 

Signe helga

Jon Andreas

 

......

22/4-2022

 

Skjærtorsdag leste vi teksten om da Jesus vasket disiplenes føtter. Og vi feiret selvfølgelig nattverd. Jeg sa bl.a. dette:

I nattverden blir mitt lille individuelle selv, satt inn i et langt større fellesskap der vi deltar med andre i det guddommelige livet. Og da blir det en naturlig sammenheng mellom fotvasking og feiring av nattverd.

1500-tallets Theresa av Avilla ord kan gjerne være en refleksjon knyttet til Jesu ord etter fotvaskingen: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.»

Theresa av Avilla skriver:

Kristus har ingen annen kropp enn din.

Det er gjennom dine øyne han ser med barmhjertighet

Det er dine føtter han bruker for å gjøre godt

Det er dine hender han bruker for å velsigne verden

Det er dine hender - Det er dine føtter

Du er hans øyne, du er hans kropp.

Kristus har ingen annen kropp på jorden enn din

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

......

 

 

8/4-2022

 

REFLEKSJON

Palmesøndag av Trygve Skaug

 

For sånn tror jeg du er Gud / der du kommer

uten spetakkel / sittende lavt

med beina subbene i bakken

på vei inn i livet mitt

for jeg tror det stemmer det

du er nok en jeg ikke får øye på

hvis jeg bare myser / oppover                                                      

 

Dette diktet og mer kan du finne i vedlegget til ukens helgehilsen – «Påsken dag for dag». Folderen tar oss gjennom påsken fra lørdag før palmesøndag og til 2. påskedag.

 

Signe påsken

Jon Andreas

 

......

 

1/4-2022

 

1. april

Hva sier den kristne tro om hvem Gud er? Hva ville du sagt hvis du med en setning skulle svare på dette spørsmålet? «Gud er navnet på et fellesskap som åpner seg i evig kjærlighet mot verden!»

Det er Knut Grønvik som formulerte seg slik i en tale jeg hørte for noen år siden. Dette er bare en av flere tekster dere vil finne i «Påsken dag for dag – 2022». Du vil kunne få den på gudstjenestene nå før påske, eller som vedlegg i helgehilsen til palmehelga. Den innledende teksten er som følger:

«Noen kastet stein på graven hans. Derfor stod Jesus opp og ble jøde. Da ble det stor oppstandelse,» skriver Kaja Sofie, ni år, om påsken. Denne høytiden kan være krevende å fatte for 9-åringer, og også for oss, mot det bakteppe av krig som utkjempes i hjertet av Europa. Denne påskekalenderen tar oss gjennom påsken dag for dag, fra lørdag før palmesøndag til andre påskedag….

SIGNE HELGA! – Jon Andreas

 

......

 

25/3-2022

 

For snart 50 år siden, snakket vi i skolelaget om de «4 B’er» - bibel, bønn, brødsbrytelse og brodersamfunnet. Jeg har for min egen del fornyet disse. De handler om et daglig morgenrituale, som bekrefter at jeg er hos Gud og Gud er hos meg. Og dette uavhengig om jeg reflekterer over dette eller ikke. Så får dere tilgi, at jeg tyr til engelsk – mine «4B’er» er: Breathe, Body, Bread & Belonging.

• Breathe – handler om at pusten og livet er en gave. Hver gang du trekker pusten, minner Gud deg på at du er skapt og at du er avhengig av livgiveren. Pust kan også bli bønn. Det er gjennom pusten Gud i 1 Mos 2 gir oss liv. Og det er gjennom pust Jesus gir oss Den hellige ånd i Joh 20.
• Body – Du har ikke en kropp, du er kropp. Og når Gud blir menneskekropp, er det ikke lenger mulig å devaluere kroppen. Din kropp er en gave, sex er gave, helse er gave, å nyte god mat og fellesskap er gave. Så merker mange av oss, at kropp er forgjengelig, men NB: den skal nyskapes. Vi tror på kroppens oppstandelse!
• Bread – Brødet på frokostbordet er et tegn på at vi som mennesker lever mottagende. «Hva har du som du ikke har fått?» spør skriften. Og responsen på at vi har mottatt er – takk!
• Belonging – På dåpsdagen min ble dette risset inn i sjelen min – «tilhøre den k & o JK». «Jeg hører til – derfor er jeg.» Jeg er Guds, og hver dag – hvert sekund inviteres jeg til å bli i Jesu kjærlighet. Det er nok for meg.  

Signe helgen – Jon Andreas 

 

.....

 

18/3-2022

 

SIGNE HELGA.

Ukraina – det er voldsomt på så mange måter. De første dagene var nyhetene det første jeg oppsøkte om morgenen, gjerne før jeg stod opp. Hadde så behov for å vite, og prøve å forstå. Det var ikke bare bra for meg. De siste par ukene har jeg tatt et lite grep – hatt en liten stund m refleksjon før jeg tar inn verden. På www.bibel.no kan du høre dagens bibelord, lest av gode opplesere. Det er fint å høre bibelteksten. Og så har jeg de siste dagene brukt jeg appen «Pray as you go» - en 10-12 minutters ledet refleksjon. Nå i fastetiden avsluttes refleksjonen med denne bønnen:

Herre, alt har du gitt meg, til deg gir jeg det tilbake. Alt er dit, gjør med det som du ønsker.

Gi meg bare din kjærlighet og din nåde – det er nok for meg.

 

......

 

11/3-2022

 

Husker du?

15. januar 2009, tre minutter etter avgang fra La Guardia airport i New York City fløy an Airbus A320 inn i en flokk gjess, og begge jetmotorene ble satt ut av spill. Tre minutters glideflukt senere, omgitt av skyskrapere og tett trafikkerte veier, treffer flyet vannflaten på Hudson River i 240 km/t. «Mirakelet på Hudson River» var gjennomgangstonen i nyhetsbildet.

Nødlandingen var slett ikke noe mirakel, skriver tidligere biskop N.T. Wright. Dette var nemlig alt annet enn flaks, snarere kronen på et livsverk bestående av pilotøvelser og kjedsommelige repetisjoner i flysimulatorer. Da fuglene traff flyet slo alt dette ut i instinktiv praksis, og kaptein Sullenberger ble umiddelbart en menneskelig autopilot.

 

Det er fastetid, og vi inviteres til å se på vanene våre. Det er handlingene som former tankene våre, og til sist vår karakter. Sullebergers supermanøvre den dagen ikke lar seg gjennomføre uten årevis med trening, og det er de samme mekanismene som gjelder ved de små valgene vi gjør hver dag; hva du skal bruke pengene på, om du skal stoppe og snakke med han du ser trenger et vennlig ord, hvordan du skal reagere når kollegaen behandler deg urettferdig eller du ser noen utsettes for et overtramp. Vi må trene på dette - vi blir nemlig det vi gjør. (fritt etter S K Aarebrot)

 

.......

 

4/3-2022

 

PATRIARK KIRILL,

lederen for Den russisk-ortodokse kirke, kommenterte nylig Ukraina-invasjonen. Han hedret russiske soldater og framsnakker landenes «gudegitte fellesskap». Det store problemet er det som ikke sies. Kirken har dessverre lange tradisjoner med unnfallenhet. Det ville vært befriende med en russisk kirkeleder som utfordret makten og påpekte at det er galt å sette verdensfreden i fare og påføre så mye menneskelig lidelse.

På Thomasmessen kl 20.00 kommende søndag i Oddernes kirke, vil vi som vi alltid gjør, bruke «kyrie» fra Ukraina (976.4 i salmeboken). I Det nye testamentet, er «Kyrie eleison» ropet til Gud om barmhjertighet, om at Gud skal reise mennesker opp og sette fri. «Kyrie eleison» er bønnen å be når andre ord kommer til kort.

 

 

Signe helga - Jon Andreas

 

.......

 

25/2-2022

Gode menighet.

Jeg snakket med Aase i går. Hun fortalte, at de på kvinneforeningen for tiden inviterer en og en av deltagerne til å dele sin troshistorie. Så flott, tenker jeg – kanskje en ide også for andre fellesskap i menigheten? Alle har vi en troshistorie. Det handler om impulser i oppveksten, personer som på godt og på vondt har betydd noe for oss og troen vår, troens utvikling og Gudsbildet. Dette siste er stadig tema i samtaler jeg har med mennesker.

«Jeg tror ikke på Gud,» sa hun. «Fortell meg om den Gud du ikke tror på,» sa presten. Hun gjør det, og presten svarer: «Jeg kan forstå det. Jeg kan heller ikke tro på en slik Gud»

Mange mennesker sliter med gudsbildet sitt, og det kan være en viktig samtale å snakke med gode mennesker om sitt gudsbilde.

 

 

Signe helga – Jon Andreas

 

.......

 

18/2- 2022

HELGREFLEKSJON:

De siste par ukene har jeg forberedt en folder – «Tidebønn i Fastetiden» - som inviterer til en daglig rytme i fastetiden. Den vil bli delt ut på gudstjenesten til søndag, og vil legges ved neste Helgehilsen. Jeg er blitt glad i begrepet «invitere» - Gud inviterer oss til fellesskap, til å bli bedre kjent med Jesus og å lete etter Guds spor i det daglige. På forskjellige måter inviterer Gud oss til å få en utvidet kontaktflate med Gud. Den kloke, tidligere erkebiskopen i Canterbury, Rowan Williams, skriver:

Poenget med bønn er å akseptere Guds invitasjon og gjengjelde den. Bønn handler alltid om dette, utveksling av invitasjoner. Du ber fordi du fester lit til at noe står på gløtt, og at det faktisk er rom for deg i Guds nærhet. For meg er dette hjertet i all bønn: å holde døren åpen, kjempe for at den forblir åpen. At den ikke sperres av skrammel og småting, av bekymring, angst og selvopptatthet.

 

På vegne av staben -

Signe helga, vh Jon Andreas

 

 

......

 

 

11/2- 2022

 

REFLEKSJON

Det er bibeldagen til søndag. For noen år siden besøkte jeg klosterfelleskapet Bose i Nord Italia. Enzo Bianchi, grunnleggeren av klosteret, skriver:

«Guds ord er ikke en bok eller en samling skrifter, men et frø og noe som gir liv. Vi må ta imot Kristus i bibelen på samme måte som vi tar imot Ham i nattverden. Kristus taler om seg selv i skriften og vår oppgave er å tilfredsstille våre øyne og vårt hjerte med hans nærvær.»

 

Hos våre katolske søsken, snakkes det i en del sammenhenger om å «be med bibelen», og kanskje kan det være noe her å hente også for oss.

•          Les skriftavsnittet langsomt flere ganger, med ønske om å være åpen og nærværende for det denne tiden i bønn kan ha å gi deg.

•          Om et ord eller en setning fanger din oppmerksomhet, stopp gjerne ved det, og om noe fra ditt eget liv dukker opp - reflekter over sammenhengen.

•          Om en historie inviterer deg inn, la fantasi og sanser bygge bro mellom fortid og nåtid. Bruk tid til å se plassen, høre lydene og kjenne på følelsene.

•          Tillat deg å gå rundt i scenen. Se det du ser - føl det du føler. Kanskje snakker du med de som er i landskapet – Jesus, vennene hans, de andre?

•          Dersom hendelser og erfaringer fra ditt eget liv begynner å komme inn i bildet, så la det komme. Ikke avvis dem, men vent og se hva de vil fortelle deg.

•          Mot slutten er det fint å være sammen med Jesus på samme måten som en er sammen med en god venn.

 

..........

 

28/1-2022

 

HELGEHILSEN

Den ortodokse teologen Alexander Schmemann skriver noe til ettertanke:

Den virkelige tragedien i kristendommen er ikke kompromisset Kristendommen gjorde med verden og materialismen, men tvert imot åndeliggjøringen av kristendommen, at den ble omskapt til en religion.

Når vi åndeliggjøring kristendommen, betyr det at vi ender opp med at Gud bare eller stort sett er interessert i -

• sjelen og ikke kroppen,
• søndagen og ikke hverdagene,
• fromhetslivet og ikke livet for øvrig
• ikke tiden her og nå, men evigheten

Slik er ikke Gud. Det ultimate uttrykket for sekularisering, skjedde julenatt da Gud ble menneske. Da bekreftet Gud det som skjedde i skapelsen – alt liv er i Gud, alt liv er Guds, alt menneskelig er innenfor Guds interessefelt. Når vi inviteres til å bli «forenet med Guds interesser i verden», da inkluderer dette hele livet og alt menneskelig fordi alt er Guds.

 

 

Signe helgen – vh Jon Andreas, prest

 

 

........

 

 

21/1-2022

 

ETTERTANKE

Tirsdag starter vi opp med «En smak av åndelig veiledning», et kurs som går over 5 kvelder utover vinteren og våren. Denne kvelden skal jeg si litt om «Ulike måter å be på». Bønn er mer enn enten fri bønn eller ferdig formulerte bønner, slik jeg lenge tenkte. Møtet med forskjellige tradisjoner har utvidet bønnebegrepet.

Når jeg har sittet og forberedt meg, lar jeg meg inspirere av et intervju i bladet «Strek» med tidligere erkebiskop i Den anglikanske kirke, Rowan Williams.

Hva er poenget med å be?

– Poenget med bønn er … å akseptere Guds invitasjon og gjengjelde den. Invitere Gud hjem til seg, slik Sakkeus gjorde, eller Matteus, tolleren. Bønn handler alltid om dette, utveksling av invitasjoner. Du ber fordi du fester lit til at noe står på gløtt, og at det faktisk er rom for deg i Guds nærhet. For meg er dette hjertet i all bønn: å holde døren åpen, kjempe for at den forblir åpen. At den ikke sperres av skrammel og småting, av bekymring, angst og selvopptatthet.

 

 

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

..........

 

 

7/1-22

 

Din første oppgave som bevisst kristen er å la deg bæres, skriver Martin Lönnebo.

Dette er hentet fra en folder med «Ettertanker», som jeg som regel har samlet og delt de siste årene ved nyttårstider. Og det har jeg gjort også i år. Dette er ord som (slik jeg vurderer det) sier noe vesentlig om livet og troen. Og i år er det også med noen litt underfundige, som dette fra Nina, ni år: Hvis Gud bare hadde holdt det han lovet med å la alle barna komme til seg, så hadde vi ikke trengt noen barnehager. … .Dere finner hele folderen som et vedlegg i dag.

 

Martin Lönnebos ord er gode å hvile i, når vi nå nettopp har tatt fatt på 2022. Og dette som Leo Tolstoj skriver kan være en viktig påminnelse om ikke «å gå over bekken etter vann».

I fangenskap hadde han plutselig forstått det hans gamle amme hadde sagt for lenge siden: at Gud er her og alle steder ... Han kjente seg som et menneske som finner det han leter etter like foran føttene sine, etter at han har stått og stirret ut i det fjerne. Hele sitt liv hadde han stått slik og stirret på måfå over hodene på folk. Også var det bare å se rett foran seg.  Leo Tolstoj

Signe helga. Jon Andreas, prest

 

............

 

30/12-21

 

Jeg husker Gerhard Helskog som en dyktig og ganske hardtslående journalist i TV2. Og har nå fått Parkinson og latt seg intervjue av A-magasinet nå like før jul. Det gjorde inntrykk, og jeg vil trekke frem et par utsnitt.

Hver dag ber han til Gud. Han har gått i den katolske kirken siden 90-tallet etter en periode med «mye rot».

«Kirken ble et rom for å tenke over hva som er viktig, og hva jeg er takknemlig for. Å finne retning bort fra det uvesentlige.»

Han er ikke sterkere enn at han trenger ritualene, sier han

«De fysiske handlingene veileder tanken: å gå ned på kne, gjøre korsets tegn og be, hjelper meg å skille stort fra smått.»

Jeg tenker at det handler om å kalibrere livet – justere livet etter noe gode verdier og standarder … De som blir intervjuet i A-magasinet deler også tre leveregler.  Gerhard Helskogs er følgende:

Si takk. Hvis du lykkes, så er det noen som har hjulpet deg

Vær høflig. Spesielt mot dine nærmeste.

Si unnskyld. Rydd opp med en gang, din tosk. Det er din egen feil.

 

Signe helga!

Vh Jon Andreas, prest

 

 

..............

 

6/12-21

Messias til lunsj.

https://www.youtube.com/watch?v=SXh7JR9oKVE

 

Har du 6 minutter, så se på denne you tube-filmsnutten. 55 millioner har sett denne før deg. Jeg blir berørt hver gang jeg ser den, om disse som blir servert Messias til lunsj.

 

At Messias - Jesus - Gud bryter inn i virkeligheten – det er jul, selv om dagene våre igjen blir preget av smitteregimer. Eller som de snakket om nordpå, da jeg var prest der på 90-tallet: Vår Herre i vårres verden! Det lyder nesten som en julepreken. Gud er evig, og dermed skulle Han egentlig ikke hatt navle. Men det har Gud. Det fikk Gud julenatt da han slo seg ned iblant oss. Jul handler dypest sett om dette: Vår Herre i vårres verden! Det er her han hører hjemme – i vår verden, i min verden.

 

Mens kafégjestene spiser sin lunsj, rammes de av en glede. Midt i det hverdagslige bryter Messias inn: ”Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge!” Plutselig var tiden inne og Gud baner seg vei inn i virkeligheten, i det hverdagslige. I over 2000 år har vi markert og feiret at Gud skiftet adresse julenatt. Fortsatt rammer Gud mennesker med en glede, en nåde, en anelse om Vår Herre i vårres verden.

 

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

 

........

 

 

3/12-21

 

Signe helgen!

Jeg har hatt mange dåp i høst. Det er de samme ordene som siteres hver gang, og dette er ord som gjør springvann til livets vann, en times tid midt på dagen en søndag i kirken til hellig tid. Jeg sier ofte, og det er like mye til meg selv: tenk ikke for smått om det som skjer i dåpen.

 

Da jeg var prest i Vesterålen på 90-tallet, var Øystein Larsen biskop, og han var en god biskop for menighetene og også for meg. I sin avskjedspreken i 2006, sa han noe flott om dåpen:

Hver av oss har vår fortelling om troen. Troen i mitt liv. Min troshistorie begynner med hodet. I alle fall i hodeenden. Men den begynner ikke inne i hodet, med de kloke tanker. Den kommer utenfra. Da jeg ble fraktet på spark til kirken en vintersøndag mellom jul og nyttår, var det krig og kaldt. Inne i varmen ble jeg viklet ut av teppene og holdt over døpefonten. Livskilden. Der begynte min tro. I hodeenden. Ikke innenfra. Troen min kom utenfra. Ja, ovenfra. Her ble jeg møtt av Guds tanke og handling. Når jeg baler med tro og tvil, ikke minst det siste, (... når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud. …) da sier Han: «Jeg så deg først!» Det var han som fant meg, før jeg fant ham!

 

Det er jo dette advent forbereder oss på, en Gud som kommer til oss utenfra – ovenfra. Og det er ham som finner meg, ofte før jeg selv har begynt å lete etter ham.

 

.....

 

 

26/11-21

GODE MENIGHET

Sist søndag var gudstjenestens tema: «Lær oss å telle våre dager» («Salme 90,12), og jeg innledet med en liten scene fra Knøttene: Baltus: «Snoopy, En dag skal vi dø». Og beaglen Snoopy svarer: «Ja, men alle andre dager skal vi det ikke.»

Hvordan kan vi fylle alle dagene vi ikke skal dø på en god måte? Hva kan det bety å telle våre dager? Det er en gammel enkel kristen praksis, som ofte kalles «tilbakeblikk på dagen», som en kan gjøre om kvelden eller om morgen og se tilbake på gårsdagen. Den er knyttet til fingrene som et pedagogisk grep:

 

• Tommel - Takk Gud for livet og for dagen.
• Pekefinger - Stopp opp ved det som har vært godt – det som har gitt deg liv og glede, det som har gitt deg påfyll. Takk Gud for det!
• Langfinger - Hva har vært det viktigste denne dagen? Når du lar dagen passere i revy, stans opp ved det som peker seg ut. Hva gjør dette til noe vesentlig? Snakk med Gud om det og legg det i Hans hånd.
• Ringfinger - Hva har vært vanskelig? Er du blitt såret, eller har du såret noen? Se det som det er – si det som det er og snakk med Gud om det. Be om tilgivelse for det som er din del i det, og legg det øvrige fra deg hos Gud.
• Lillefinger - Kjenn på din «litenhet» og erkjenn din avhengighet av Gud og andre mennesker. Du tilhører Gud, og Han er din dype sammenheng.

 

Signe helga - Jon Andreas, prest

 

.........

19/11-21

Gode menighet

Etter at en kollega av meg hadde fyrt seg opp over hvor dumme folk kunne være, kom det fra hennes sindige ektemann: «Nadia, det som er så kjedelig, er at hver gang vi trekker opp en strek mellom oss og andre, så er Jesus alltid på den andre sida av streken.»

Hvor befinner Jesus seg i det landskapet vi beveger oss i? Vi kan trygt stole på at han er overalt og hos alle, men samtidig er det noen steder han eksplisitt har sagt at han er. Det er siste søndag i kirkeåret til søndag, også kalt domssøndag eller Kristi kongedag. En av tekstene som er knyttet til denne dagen handler om hvor Jesus er å finne:

For jeg var sulten, og dere ga meg mat; … Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat … Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’ Matt 25,35-40

På den andre siden av streken vi etablerer mellom oss og andre mennesker, se om ikke Han er å finne der.

Signe helgen – Jon Andreas, prest

 

 

12/11-2021

Gode menighet

På dåpssamlingen i går ettermiddag fokuserte vi på tilhørighet. Det er jo et nøkkelord i forbindelse med dåp – «jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til vitnesbyrd om at du skal tilhøre …Jesus»

For en tid tilbake var jeg på en gudstjeneste med en farget prest fra Sør-Afrika. Hun sa: «Dere i Europa sier: ‘I think, therefore I am’. I Afrika sier vi: ‘I belong, therefore I am’ - Jeg hører til, det definerer meg!» Hun var selv bærer av HIV-viruset, og visste hva d.v.s. å være utstøtt og marginalisert, og kjente hvor viktig det er å høre til i et fellesskap og i en kirke.

Å høre til er viktig for oss mennesker, enten det er familie og slekt, steder eller forskjellige typer fellesskap. Tilhørighet til alle typer fellesskap og steder er tidsbegrensede og avsluttes når døden inntreffer.  Men det finnes et unntak: kirken er et fellesskap, ja det eneste fellesskap vi ikke trenger å dø ifra. Jesu Kristi kirke eksisterer på begge sider av død og grav. Dette som en ettersmak fra Allehelgensdag.

 

 

 

5/11- 2021

Det er Allehelgensdag til søndag. Alle tap er forskjellig, den enkeltes sorg er unik. Og i tillegg er vi på forskjellige steder i forhold til de vi savner og har mistet. Jeg har lyst til å dele et dikt, et bibelvers og en av de nye salmene i salmeboka. Kanskje noe av dette lande i ditt liv.

Lyset

du treng

finst.

Helge Torvund

###########

 

Gud har ikke overlatt meg til meg selv. Joh 8,29

###########

 

O Herre, i dine hender min lengsel, min ensomhet,

det vakreste som jeg eier, det bitreste som jeg vet,

jeg legger det alt ifra meg, jeg gir det til deg og ber,

du ser at jeg ikke orker fortvile og håpe mer.

 

Den nagende indre uro som bøyer mitt livsmot ned,

å, ta den i dine hender og gi meg, o Gud, din fred,

som overgår alle tanker, som kommer når ingen vet,

og fyller et fattig intet til randen med evighet.

Viola Renvall - Salmeboken nr. 746

Signe helga – Jon Andreas, prest

 

........

22/10-21

Gode menighet.

Det er 34 år siden jeg giftet meg i Oddernes kirke. Smokingen jeg brukte da, satt som et skudd, men har nå hengt på loftet i mange år – den er blitt altfor trang.

Jeg har tenkt, at smokingen kan være et bilde på min tro. Jeg møter en del mennesker som forteller, at troen er blitt for trang og ikke lenger er relevant. På et tidspunkt i livet var troen meningsfull, og vi sang kanskje «Kjære Gud jeg har det godt». Så er det som om vi vokser fra troen. Når vi blir eldre og livet blir mer komplisert, så er det ikke alltid troen klarer å følge med. Troen klarer ikke å romme livet slik det faktisk blir. Det er da troen blitt for trang, slik smokingen min er blitt.

MEN DET TRENGER IKKE SKJE. På samme måte som vi trenger å fornye klærne våre etter som vi vokser, på samme måte trenger vi en tro som modnes sammen med oss, slik at den også kan romme de erfaringer vi gjør som ungdom og som voksne. Troen må kunne romme livet på godt og vondt! Ellers kan vi bare legge den vekk, slik jeg har måttet gjøre med smokingen.

Barnetro er viktig. Det er mange menneskers første møte med troen, og for mange også det som bærer når de skal dø.

• Men når barnetroen får modnes og vokse går det an å tro på «The Big Bang» og samtidig tro at Gud har skapt verden.
• Når troen får modnes, kan den også romme de vanskelige spørsmålene – hvorfor dør de jeg er glad i og hva er meningen med livet?
• Og ikke minst, når barnetroen modnes, kan den romme de nye erfaringene som det stadig mer komplisert livet fører med seg.

En bærekraftig og livskraftig Gudstro kombinerer barnetroens trygghet og enkelhet med en voksentro som også kan romme tragedien og det uforståelige, det vakre og komplekse livet. 

Signe helga

...........

15/10-21

Gode menighet!

Jeg snakker stadig med mennesker som opplever at de skuffer andre. Og som synes det er tungt. Jeg har tenkt at det ville vært fint å få en større «skuffelses-kompetanse» - at jeg øver meg på og forsoner meg med at andre mennesker blir skuffet over meg. Jeg er imidlertid ganske sikker på, at skuffelse ikke er en del av Guds vokabular, og ordet finnes da heller ikke i bibelen. Gud blir vred, kjenner på sorg og glede, medlidenhet og engasjement, men ikke skuffelse. Det tror jeg.

Når jeg selv blir skuffet over mennesker, menigheten eller Gud, er det kanskje nærliggende å trekke seg vekk, men det går an å velge noe annet. Nadia Bolz-Weber, dette uregelmessige verbet av en amerikansk luthersk prest skriver:

Jeg … er glad for å være del av et åndelig fellesskap der jeg ikke trenger å legge til eller trekke fra noe i min egen livshistorie for å bli godtatt. Men jeg har lært noe av å tilhøre to diametralt motsatte fellesskap – Albion Babylon og Church of Christ – og jeg vil at de skal høre dette: Dette fellesskapet kommer til å skuffe dem. Det er bare et spørsmål om tid. Vi kommer til å svikte dem, eller jeg kommer til å si noe dumt og sårende. Så ber jeg dem, før de møter den uunngåelige skuffelsen, å vurdere om de vil bli værende når den inntreffer. Hvis de velger å gå når vi ikke svarer til forventningene, får de ikke se hvordan Guds nåde kan komme og fylle igjen hullene som fellesskapets feilgrep har etterlatt seg, og det er bare altfor vakkert og altfor virkelig til å gå glipp av.

 

............

 

 

8/10-21

Gode menighet

Denne uke hadde jeg begravelsesuke, noe jeg har omtrent hver fjerde uke. Det får jeg som prest gjerne del i menneskers sorg, fortvilelse og refleksjon rundt liv og død.

Nylig leste jeg på nytt noe av den finske teologen Patrik Hagman. I sin siste bok,forteller han om sønnen Joel, som dør av kreft seks år gammel. Og 2 år senere dør Hagmans kone - Kika av hjerneslag.

Spørsmålet Hagman baler med er dette: «Hjelper kristen tro i møte med døden?» For kirken og meg som prest er dette et avgjørende spørsmål, ikke minst fordi vi ofte har begravelser. Patrik Hagmans svar er dette:

”Det kommer an på hvordan din kristne tro ser ut.” Så sier han litt om hvordan en robust tro kan se ut.

 

Det er ikke mye hjelp i å stille spørsmålet: ”Hvorfor?” eller ”Hvordan kunne Gud tillate dette?». Slike spørsmål fører ingen steder, sier Hagman, og fortsetter:

“Joel levde ett helt liv her. Et liv behøver ikke vare sytti år for å være et helt liv. Det som påbegynnes her fortsetter i evigheten. Det samme må jeg nå tenke om Kika. Og på en merkelig måte stemmer det.” …….

De av oss som kjenner at vi hører til i kirken, får en sammenheng for våre liv – Gud blir den dype sammenhengen som rommer mitt livs samlede erfaringer. I Guds øyne er ethvert liv et helt liv, enten det ble 6, 30,60 eller 90 år langt. Dette er kirkens trassige tro.

Hagman ble rammet hardt, slik noen av oss blir. Derfor er han også verd å lytte til.

Når livet ikke er til å bære, opplever Hagman seg likevel båret - av Gud.

Signe helga.

 

 

..............

 

 

1/10-21

Husker du sangen Hans-Olav Mørk skrev ved inngangen til pandemien, 14. mars 2020? 1. vers går slik:

Vi skal møtes når dette er over,

ved et bord i en smekkfull kafé,

i en kirke, i midtgangens vrimmel

mot Guds alter og det som skal skje.

Vi skal feire og synge og le.

 

Nå er vi omtrent der. Et nøkkelord er "møtes". Vi skal fortsatt respektere, at vi har forskjellige grenser for dette, men nå kan vi ta opp tråden og finne tilbake til de gode møteplassene. Og Gud, han har vært der hele tiden og er like nær alle mennesker. Gud er like nær ateisten og den som tror. Forskjellen er bare at ateisten har vendt ryggen til Gud.

Signe helgen!

24/9 - 21

Jeg kom over en tekst av den amerikansk baptistprest Doug Manning for noen år siden. Han fabulerer omkring hva slags samtale to tvillinger i mors mage kunne ha ført. Jeg brukte denne teksten sist på 3G, da temaet var «Himmel over livet»:

 

- "Du, tror du egentlig på et liv etter fødselen?"

  "Ja, selvfølgelig gjør jeg det! Her inne vokser vi og blir sterke, mens vi venter på det vi en gang skal møte der ute,"

- "Det der blir for dumt! Det kan ikke finnes noe liv etter fødselen - hvordan skulle det kunne se ut?"

- "Nøyaktig hvordan vet jeg ikke. Men det er sikkert mye lysere enn her. Og kanskje kommer vi til å gå omkring på bena våre og til og med spise med munnen?"

- "Vet du, det er det dummeste jeg har hørt! Å spise med munnen - for en idiotisk idé. Vi får jo maten via navlestrengen. Og hvordan skal vi kunne gå omkring? Navlestrengen er alt for kort til det!"

- "Jeg tror at det vil være mulig på en eller annen måte. Alt kommer bare til å bli annerledes enn her inne."

- "Det er bare tull! Det har aldri kommet noen tilbake fra livet etter fødselen. Med fødselen er livet slutt. Så enkelt er det. Punktum!"

- "Jeg er enig i at ingen vet hvordan livet etter fødselen ser ut. Men da vil vi kunne se vår mor, og hun kommer til å ta vare på oss."

- "Mor??? Du tror da vel ikke på en mor?? Hvor i huleste skulle hun være??"

- "Her! Overalt! Omkring oss! Vi er til, og lever gjennom henne. Uten henne hadde vi ikke engang eksistert."

- "Det er bare prat! Jeg har aldri merket noe til noen mor, altså finnes hun ikke!"

- "Jo da, noen ganger. Når vi er helt stille, kan du høre henne synge og snakke. Bare kjenn hvordan hun har omsorg for den verden vi lever i ..."

 

.................

 

 

17/9 - 21 

Det å gå i timevis med en pilegrimsramme, gir mulighet for at noe fra Gud kan lande i livet og hjertet. La meg dele to små refleksjoner som landet hos meg. 

Jeg kom over et ordtak som er ganske innlysende, men som jeg trengte å bli minnet på: «Ikke gå over elven før du kommer til den». 

Kristuskransen var vårt fokus i år. Kloke Martin Lönnebo, som utformet denne kransen, skriver i sin refleksjon knyttet til Gudsperlen:  

«Vær ved godt mot. Veien til Gud er universets korteste. Når du begynner på den, er du allerede framme ved Nærværet. «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» (Ap.gj. 17,28) 

 

……………… 

 

10/9-21 

Vi stoppet ved Ringebu stavkirke på onsdag. Kirken er fra ca 1200, og i kirken er det også en like gammel statue av St Laurentius, fremstilt i diakondrakt. Denne helgenen, som på norsk går for St Lars, levde på 200-tallet.  

Keiseren hadde sett at Laurentius delte ut gaver til de fattige i byen, og beordret Laurentius til å samle alle kirkens skatter og gi dem til keiseren. Laurentius sa at han trengte 2-3 dager, og da han igjen møtte keiseren hadde han tatt med seg byens fattige utstøtte og sultne.  

"Dette er kirkens skatter," forkynte Laurentius. Keiseren ble rasende og Laurentius led martyrdøden. 

 

……………………. 

 

3/9-21 

Det er 7. året Maryann og jeg får anledning til å gå en uke pilegrim i september, og i år gikk vi pilegrimsleden fra Fåvang til Dovre. Dette året skal vi ha søkelys på «Kristuskransen», denne enkle og geniale bønnekransen, som den tidligere svenske biskopen Martin Lönnebo utformet for 25 år siden. Det er mye hvile og nåde med disse perlene. Mellom de forskjellige fargede perlene, finner du avlange «stillhetsperler». I biskopens veiledning, er det noen enkle pusteøvelser knyttet til disse: 

Jeg puster ut uro, jeg puster inn fred. 

Jeg puster ut bråk, jeg puster inn stillhet. 

Jeg puster ut ensomhet, jeg puster inn nærhet. 

Jeg puster ut tyngde, jeg puster inn letthet. 

Jeg puster ut håp, jeg puster inn kjærlighet. 

  

La meg også dele noen ord fra en kronikk, som min gode venn prost Dagfinn Thomassen skrev i Fevennen i dag:  

Jeg er prest og lever både av nåde og for nåde. Det er nåden som brødfør meg, bokstavelig talt. Det vi har lest og hørt om skandalen i Bergen (knyttet til fotballklubben Brann) er etter mitt syn en offentlig og nådeløs grafsing. Vår tid trenger ikke mindre nåde, men mer nåde. Mer enn noen gang. Nåde fra Gud og hverandre. Og nåde mot oss selv. Visst er det godt med det gode, vakre og perfekte. Likevel vil vi alle fremdeles gjøre feil, dumme oss ut og derfor måtte stå til ansvar for det vi har gjort og sagt …. I den anledning kan det være på sin plass å minne om noen ord fra en klok sorenskriver: «Som dommer, alltid menneske. Som menneske, aldri dommer!» 

 

 

…………………….. 

 

27/8 

Vi har et Arbeidsveiledningstilbud i kirken, og i dag har jeg ledet en gruppe med 5 flotte kirkelige ansatte. Oppmerksomhet er en avgjørende forutsetninger for god veiledning. Den franske filosofen Simone Weil skriver: «Oppmerksomhet er den sjeldneste og reneste form for generøsitet.» Oppmerksomhet er en nåde når vi selv rammes av det og når vi gir det til hverandre. Dette er noe vi kan øve oss på - å gi hverandre udelt oppmerksomhet. 

Sist søndag, var en av lesetekstene om kong Salomo, som kunne be Gud om hva han ville. Ifølge 1 Kong 3,9 ba kongen Gud om et «lydhørt hjerte». Oppmerksomhet er en nøkkel også i forhold mellom Gud og meg. Jesus hadde en ekstrem oppmerksomhet, som da en kvinne, som hadde vært syk i 12 år nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans (Matt 9,20). Umiddelbart snudde Jesus seg og fikk øye på henne og tiltalte henne. Samme Simone Weil hevder, at udelt oppmerksomhet er bønn. Slik blir oppmerksomhet en nøkkel både i forhold til Gud og oss imellom. 

 

……… 

 

20/8 – 21 

Vi hadde dåpssamling i Oddernes kirke i går ettermiddag. To stolte søstre var også til stede sammen med lillebroren som skal døpes til søndag. Sammen så vi på det øyet – Guds øye – som er malt i himlingen over alterringen. Og vi snakket om at når vi går ut fra kirken så hviler Guds blikk på oss. Og han smiler. 

 

Hvordan vi opplever Guds blikk, handler om mange ting – bagasjen vår, erfaringene våre og Gudsbildet vårt. Kjell Arne Nyhus reflekterer klokt i boken «Hvis jeg har en sjel» over en liten scene fra Peer Gynt: 

Solveig ser ikke synderen, Hun har tatt vare på det bildet av den Peer skulle ha vært og forholder seg til det. 

Solveig. «Intet har du syndet, min kjæreste gutt.» 

Peer: «Hvor var jeg som den hele, den sanne? Hvor var jeg med Guds stempel på min panne?» 

Solveig. «I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet.» 

Det er et perspektiv på nåden. Det er ikke våre feil og brudd som definerer meg. Det er i Guds blikk jeg blir til, og er den jeg er. 

 

…………………………. 

 

16/7-21 

Livet er vondt og vakkert. Mange liv er krevende – mye i livet er vanskelig og det finnes ingen enkle liv. Og samtidig opplever de fleste av oss, at vi også rammes av godhet. Ethvert liv er et blandet regnskap. Mitt er og ditt er. Siden livet og verden er vondt og vakkert, er det mange av oss som strever med å holde sammen virkeligheten og troen på Gud. Det kan være krevende å tenke på Gud og på det vonde samtidig. 

I en periode leste jeg ganske mye av forfatteren Ronald Fangen. Like før krigen opplevde han å miste sin datter etter et tungt sykeleie. Han skrev kritiske artikler om nazismen, og i november 1940 havnet han i nazistenes fengsel i Oslo. R. Fangen gjennomgikk en religiøs krise i fengslet.  Hans tidligere tanker om Gud ble problematiske. Det var ikke Guds eksistens han tvilte på, krisen for R. Fangen handlet om hvem Gud er og hvorfor Gud handler som han gjør.  

Gud kan være vanskelig å få øye på og forstå. Ikke minst kan mange oppleve dette, når de mister fotfeste i livet. Den jødiske filosofen M Buber skriver et sted om «Guds solformørkelse.» Det er et godt bilde. En solformørkelse handler jo ikke om at solen er borte, men at vi for en tid ikke får øye på den. Solen er skjult. Formørkelsen skjer mellom solen og mine øyne, ikke med solen selv. Det samme kan skje med Gud, at han blir skjult for oss. Kanskje kan en tenke, at opplevelsen av Guds fravær er et nærvær som enda ikke er avdekket. 

I 2000 år har kirken holdt fast ved troen på Jesus og hans død og oppstandelse, og at livet seiret over døden. Så er det også mitt vitnesbyrd og min tro, at når mye rakner, når jeg mister fotfestet, så klamrer jeg meg til troen på at Jesus holder og bærer. Kristentro handler nemlig ikke om å ta seg sammen, men å ta imot. Og selv bli mottatt av Ham som aldri er langt borte fra en eneste en av oss. 

Biskop Eivind Bergrav tok imot Ronald Fangen da han kom ut av fengselet i juni 1941. Biskopen spurte: «Holdt troen?» R. Fangen svarte: «Nei, den holdt ikke, den glapp, men Jesus holdt.» 

 

………………………….. 

 

2/7 -21 

Magnus Malm er svensk forfatter og retreatleder som jeg ofte har latt meg inspirere av. Da han for noen år siden skulle utforme Bærekraftens ti bud, var jeg overasket over hvor jordnære og lite «åndelige» de var. Disse ble delt med menigheten sist søndag og nå også med deg! 

1. Sov. Antagelig skyldes ganske mye åndelig sløvhet at vi sover for lite og for uregelmessige. 
2. Spistilstrekkelig, godt og regelmessig. Kropp og sjel henger sammen.  
3. Hvil. Gud har gitt oss den ene dagen i uken for at vi skal legge fra oss arbeidet. La oss «frede» denne dagen, som en hjelp til å finne og vende tilbake til oss selv. 
4. Gå, og gjerne ut. Vi er ikke skapt for å sitte i en stol. Det er legedom i å bruke kroppen i naturen. Og regelen er her som alltid: Det er bedre med litt enn ingenting, regelmessighet er bedre enn skippertakene. 
5. Venner. Omgå noen som rett og slett bare er venner. Vær sammen med mennesker som ikke er en form for målgruppe for deg. Jeg trenger noen som møter meg som den jeg er 
6. Fritidsinteresse.  Alt du gjør skal ikke nødvendigvis bety noe for andre mennesker eller redde verden. Gjør også noe som du rett og slett synes er gøy, givende og interessant – tillatt deg å gjøre og være unyttig.
7. Daglig bønn. Hva slags bønn fungerer for deg? Vær fleksibel og prøve deg fram. Vær utholdende og gjør det enkelt. Når du har funnet formen, så slippden ikke. Og som med å gå: Det er bedre med litt enn ingenting, regelmessighet er bedre enn skippertakene.  
8. Retreat. En ukes retreat i året er en velprøvd grunnregel. Før det inne i almanakken, på samme måte som du fører inn ferien og andre avtaler
9. 9. Den åndelige samtalen eller veiledningen.Finn mennesker du kan snakke med om ditt forhold til Gud. 
10. Engasjement. Finn ut hva du vil prioritere, og la ikke skyldfølelse bestemme. Hva frigjør deg og hvor kan du få brukt dine gaver. Like viktig er det å finne ut alt det du ikke skal engasjere deg i. Parallelt med å finne ut hvilke nye ting du skal gå inn i, prøv å finne ut hva du skal slutte med. Forson deg med grensene i ditt liv.

Magnus Malm. «Et hjerte større en verden», s 258 - 261 

 

………………… 

 

25/6-21 

Sist søndag ble det lest flotte tekster om etterfølgelse og om nåden, og et bilde begynte å arbeide i meg. Jeg så for meg to jernbaneskinner, som begge er like nødvendige og som må gå parallelt for å være et jernbanespor. Og jeg landet på at den ene skinnen var «etterfølgelse» og den andre «nåde».  

Men det var noe som skurret med dette bildet. Til slutt konkluderte jeg med, at nåden heller må sammenlignes med jernbanesvillen – denne tverrgående bjelken av tre eller betong som jernbaneskinnene er festet til og hviler på. Nåden bærer alt og er fundamentet.  

Så gav det mye mer mening å tenke de to jernbaneskinnene som «KOM» & «GÅ». Kom i betydningen bruke tid hos Gud og sammen med Jesus. Gå i betydningen å ha et oppdrag og å være sendt 

Det er alltid denne dobbeltheten Jesus inviterer til. Og jeg vil påstå, at det viktigste i dette ordparet hverken er å komme eller å gå men det lille ordet «og». Det er først når disse to invitasjonene lyder samtidig og besvares samtidig, at etterfølgelsen vokser frem. Og både invitasjonen til å komme og til å gå hviler på Nåden – som jernbaneskinner på jernbanesvillene! 

 

……………….. 

 

18/6-21 

Filosofen Martin Buber skriver et sted om Guds solformørkelse – det er et godt bilde. Solformørkelse handler jo ikke om at solen er borte, men at vi for en tid ikke kan se den. Formørkelsen skjer mellom solen og mine øyne, ikke med solen selv. Det kan også skje med Gud, at han blir skjult for oss.  

Akkurat dette opplever vi forskjellig. For noen kan Gud være som en solformørkelse gjennom store deler av livet, og så på et tidspunkt trekker månen seg unna og en får øye på Gud. For andre har Gud stort sett alltid vært som en lysende sol. Så skjer det noe som er å sammenligne med en solformørkelse. Gud blir blir vanskelig å få øye på.. 

Jeg er så glad for at Jesus etter oppstandelsen brukte tid sammen med disiplene for å gi dem tilbake den troen og det håpet de hadde mistet langfredag. Det samme opplever jeg at han gjør med meg, når jeg er rammet av livet, og det er vanskelig å holde sammen troen på Gud og det krevende som skjer. Han bruker tid med meg. Og forhåpentligvis, etter hvert får jeg igjen øye på Gud bak formørkelsen. 

 

………………. 

 

11/6-21 

Treenighetstiden ja - leser du dette ordet litt raskt, kunne du kanskje trodd at det sto treningstiden, og det er en interessant feil-lesning. For treenighetstiden, som varer fra pinse til advent, det er en treningstid for troen - for hjertet – for sjelen.  

Leo Tolstoj skriver:  

I fangenskap hadde han plutselig forstått det hans gamle amme hadde sagt for lenge siden: at Gud er her og alle steder ... Han kjente seg som et menneske som finner det han leter etter like foran føttene sine, etter at han har stått og stirret ut i det fjerne. Hele sitt liv hadde han stått slik og stirret på måfå over hodene på folk. Også var det bare å se rett foran seg.  

Jeg bladde i boken «Mine tre liv,» av Geir Hellemo før helgen. Han skriver:  

Min utfordring er å få tak i hvor Gud er på ferde i min helt ordinære hverdag. Jeg begynner ikke letingen etter Gud i mitt hjerte. I stedet retter jeg oppmerksomheten mot den daglige dont. For Gud må jo finnes der. Derfor blir det så viktig å prøve å finne ut hvorledes gudstroen har blitt filtret sammen med mitt levde liv.  

Dette er på mange måter treenighetstidens prosjekt, å bli oppmerksom på Gud i det daglige. Og at hvis Gud er her og alle steder, så er i han også til stede i mitt daglige liv. Kan du ane Ham? 

 

………… 

 

28/5-21 

Kirkeåret forteller oss at vi lever i pinsetiden, og samtidig er kirkens tid - vår tid, en pinsens tid. Og søndag er det treenighetssøndagen.  

Jeg sa noe om dette sist søndag: 

«Gud er navnet på et fellesskap som åpner seg i evig kjærlighet mot verden!» Og den tyske teologen Moltmann skriver at den guddommelige treenighet er relasjonell mer en hierarkisk. Vi har kanskje lett for å tenke oss Gud på toppen, deretter Jesus Kristus og nederst Ånden. NT legger mer vekt på fellsskapsrelasjonen mellom disse tre, en kjærlighetens relasjon som åpner seg mot verden, mot oss, mot meg. Gud er et fellesskap som vi inviteres inn i. Jesus sier: «jeg er i min Far, og dere er i meg og jeg i dere.» (Joh 14,20)  

 

Hva er typisk for Ånden? Paulus avslører det i sin avslutningshilsen i 2. Kor 13 – «Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle». Det karakteristiske for Den hellige ånd er å skape fellesskap. Ånden binder sammen og gjør samtidig hvert enkelt individ unikt. Ånden forener oss og gjør oss avhengig av hverandre og av Gud, og samtidig bevarer Ånden mangfoldet. Hver enkelt får en stemme, et språk og en myndighet idet vi blir salvet med Ånden selv, slik profetene og kongene ble det i gammel tid. Åndens enhet, det er forening med Gud og forening med mennesker.  

 

Det er en tekst knyttet til pinsedag som sammenligner Åndens fellesskap med en kropp. La meg utvide versene fra 1Kor 12,12-13 noe: 

Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, … hvite eller fargede, streite eller skeive, konservative eller progressive, Frp’ere eller Mdg’ere, nordmenn eller innvandrere, barn eller voksne … alle fikk vi én Ånd å drikke.  

Gud er navnet på et fellesskap som åpner seg i evig kjærlighet mot verden! 

 

……… 

 

21/5-21 

Vår gode kollega Nils Terje Andersen i Vågsbygd, delte noen refleksjoner med prestefelleskapet i går.  

  

Høytidene, byr på både hendelser som kan feires og en nåde som kan tas i mot. … 

Julens nåde er at vi får kjenne Sønnens menneskelighet, som ender i åpenbaringsdagen hvor vi får kjenne Sønnens guddommelighet. 

Den stille ukes nåde hvor vi får kjenne Sønnens utmattelse, uttømmelse og død, og påskedagens nåde hvor vi får kjenne kraften av hans oppstandelse.  

Himmelfartens nåde hvor vi får kjenne den kosmiske Kristus som ikke forlater oss, men bare det geografiske stedet. Han setter seg ved Faderens høyre, i hjertet av all skapningen. Nåden vet at han ikke forsvinner… 

Og pinsens nåde? Mens nattverdens innstiftelsesord løfter opp brødet og vinen, løfter pinsens innstiftelsesord opp kirken, både fellesskapet og individet. Vi gjøres til ett og mangfoldet får farger. Individet får en stemme. De unge, de gamle, slaver og slavekvinner… «jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.» En vakker drøm, bare det at Gud ikke er en drømmer – men en skaper. Vi kalles til å tro det, at Ånden er kommet. 

  

Å tro at disse høytidene, disse mysteriene, denne nåden, kan inntas som tanker, lesning, forståelse og kunnskap, er naivt. De må erfares. «Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus» skriver Peter 2. Pet 3,18 

 

…………….. 

 

14/5-21 

Kristihimmelfartsdag handler paradoksalt nok om at Gud ikke har overlatt meg til meg selv .. (Joh 8,29) 

Selv om Jesus hadde forberedt disiplene på at han skulle bli usynlig for dem, må det ha vært et sjokk. De skjønte likevel snart, at dette ikke betydde at de var overlatt til seg selv. En kollega skriver, at Kr.himm.f.dag handler om at Jesus forflytter seg fra det ene stedet til alle steder – fra den ene tiden til alle tider. 

Menneskets skjebne er å gå inn i og på et senere tidspunkt gå ut av tiden. Med Jesus er det annerledes. Han går ut av tiden for å være der til alle tider. Han er ikke tidløs, Jesus er definitivt i tiden, til alle tider, også i den tiden og de årene som utgjør mitt liv. 

Og Jesus forflytter seg fra det ene stedet til alle steder. Da Jesus levde i Judea og Galilea, kunne han i likhet med oss bare være et sted om gangen. Da han ble usynlig, løftes han bokstavelig talt ut av disse begrensningene. Han forflytter seg fra det ene stedet til alle steder. Nå kan han være overalt - hos alle - samtidig.  

Jesus forflytter seg fra det ene stedet til alle steder – fra den ene tiden til alle tider. 

 

……………. 

 

7/5-21 

Noen av dere fikk med dere «Farmen» i høst, hvor en ung prest fra Bergen – Thor Haavik – var med. Han fremsto med integritet og frimodighet. En av de første dagene velsignet han en meddeltager før han skulle sove: 

«Må Herren velsigne deg og bevare deg fra alt ondt og føre deg frem til det evige liv. Må Jesu nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds fellesskap være med deg, Raymond. Du er trygg, du er elsket, Du er viktig. Amen» 

Å velsigne er ikke forbeholdt presten. Om du begynner å velsigne, blir du aldri arbeidsledig. Velsign: 

• dagen, når du våkner  
• når du passerer ukjente mennesker på gata  
• når du hører en sykebil  
• når du ser noen som krangler eller har det vondt 

• når du hører et barn gråte  
• når du tenker på deg selv, barna dine, på andre  
• før du skal møte noen, underveis i samværet og etterpå. 

Dette er Guds rikets karakter. Som en surdeig kan det gjennomsyre hverdagslivet ditt og mitt. 

 

……………. 

 

30/5-21 

Siterte sist søndag den tyske motstandspresten Martin Niemöller, en tekst fra 1946: 

Først tok de kommunistene,  

men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist. 

Så tok de jødene,  

men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde 

Så tok de sosialdemokratene,  

men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke sosialdemokrat 

 

Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.