VIDEOHILSEN
INNLEDNING
I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn, vår skaper, befrier og livgiver.
Kom, Hellig Ånd med skapermakt, opprett hva synd har ødelagt, og glede i hvert hjerte giv, som du har født til evige liv! Amen.
PREKEN
Pinse er fortellingen om skapelse, ånd, liv, ord, forståelse, bevegelse, nærvær og kjærlighet.
I dagens tekst fra Det gamle testamente tas vi med tilbake til skildringen av jordens skapelse i Bibelens første bok (1.Mosebok 1,1-5). Da jorden var øde og tom, og Guds ånd svevde over vannet og alt begynte. Da Gud skapte kosmos av kaos, orden av uorden, liv av tomhet.
Det var kaos på den første pinsedagen i Jerusalem. Mange mennesker var samlet. Apostlene ventet på Herrens time slik vi synger i den danske presten og salmedikteren Grundtvigs salme: ”Apostlenes satt i Jerusalem”. Salmen forteller hva som skjedde denne pinsedagen, det vi kan lese om i det andre kapittelet i Apostlenes gjerninger (Apg. 2,1-11).
Da hørtes på Sion sus og brus, som når en kraftig vind blåser. Da viste seg tunger som ild og glød, og plutselig hørte alle sitt eget morsmål bli talt. Den store menneskemengden skjønte hva apostlene fortalte om Guds nådes bud.
Pinsen er høytiden som befester Guds nærvær og kjærlighet. Pinsen lar oss fornemme og forstå at menneske ikke er forlatt. Vi er ikke igjen som foreldreløse barn som Jesus taler om til sine disipler i pinsedagens evangelium.
”Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.” (Johannes 14,15-21)
Som mennesker lever vi vårt liv sammen med andre. Vi opplever nærhet, tilhørighet og kjærlighet til familie og venner, til stedet vi kommer fra eller bor på. Livet lærer oss også at det ikke alltid er lett å være menneske. Den gode og trygge nærheten er sårbar. Kjærligheten som en gang var der kan bli borte. Sykdom kan ramme. Vi kan miste en vi er glad i. Pandemien som har rammet verden og ikke slipper taket, har gitt oss enda flere erfaringer av det sårbare og skjøre livet.
Jesu disipler opplevde den gode nærheten til han de var sammen med, deres mester og forbilde. Han som ga nytt liv og nye muligheter til mennesker han møtte. Men Jesus visste at han skulle forlate disiplene. Pinsedagens prekentekst beskriver nærheten som snart vil briste.
Nå er avskjedstimen nær. Jesus er på vei til Jerusalem for å lide og dø. Da sier han til sine venner: ”Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.” Underforstått: Jesus vil fortsatt være sammen med dem. Hans kjærlighet vil aldri bli borte. Det skal Den hellige Ånd, sannhetens Ånd, minne dem om.
Og det skjedde den første pinsedagen i Jerusalem for snart 2000 år siden. Disiplene og alle menneskene opplevde Åndens komme. Slik fikk kirken sin begynnelse, sin fødselsdag, på pinsedag.
I avskjedens stund hørte disiplene løfte om Åndens fortsatte nærvær i deres liv. Vi har også en gang fått løfte om Den Hellige Ånds nærvær i våre liv. Det løfte fikk vi i dåpen. I dag har to dåpsbarn i Strømmen kirke fått dette løfte. Løfte om den treenige Guds nærvær i deres liv. Dåpen er ikke vårt løfte til Gud, men Guds løfte til oss om at han vil gå veien gjennom livet sammen med oss.
I dåpen bruker vi vanlig vann og vanlige ord. Samtidig virker Ånden slik at vi fornemmer at det er noe mer enn det vanlige. Det som skjer peker utover her og nå.
Pinsens budskap åpner sansene våre for dette. Selv om talen om Åndens komme kan virke både uforståelig og temmelig luftig, så handler det om noe så konkret som ord, språk og forståelse. Vi kan bare forstå noe når det kommer til oss som et budskap, som ord ellers som berøring.
Pinsen handler om at Gud taler til oss med sine ord og sine hellige handlinger, dåpen og nattverden. At vårt morsmål også gir oss tilgang til Gud. Gjennom språket kan vi erfare at den nære og konkrete virkelighet overskrides og blir noe mer. Gjennom språket aner vi tingenes og tilværelsens dobbelte betydning; at noe er konkret, samtidig som den konkrete virkelighet overskrides og peker mot Gud.
Vann er konkret. Vi kan dyppe hånden i bekken som renner i skogen, eller skru på kranen på kjøkkenet. Vann er livsnødvendig for at vi skal leve. Samtidig er vannet et tegn på Guds nærvær og omsorg. Gud bruker vannet i dåpen. I det vannet øses over dåpsbarnets hode, hører vi Guds løfte til barnet, og til alle døpte, løfte om Den Hellige Ånds nærvær i våre liv, i glede og i sorg, alle våre dager. Vannet er både noe hverdagslig og noe som avspeiler Guds kjærlighet til sin skapning.
Kjærlighet er et ord på 10 bokstaver, og det fins et utall av ord som beskriver hva kjærlighet er. Følelser som bruser i kroppen, opplevelsen av tilhørighet, omsorg og omtanke. Kjærlighet er den sterkeste makt vi kjenner. Den får oss til å glemme oss selv og leve for andre. Derfor er det sterkeste språklige bilde på hvem Gud er, nettopp kjærlighet. Samtidig er det tale om en grenseoverskridende kjærlighet som vi bare kan fatte en flik av, men som ordene våre, språket, kan uttrykke fordi Ånden gjør det mulig å overskride det konkrete og nære.
Guds kjærligheten er som den dypeste tonen i verden. Den som bærer alt, som alltid er der, som vi kan la fylle oss. Tenk på den dypeste tonen på orgelet vårt i Strømmen kirke. Når kantor Eli spiller på tangenten til den dypeste tonen så dirrer det på galleriet, i kirkerommet og i oss. Den dypeste orgeltonen kan minne oss om Guds alltid nærværende kjærlighet.
Det tre år gamle flotte orgelet i Strømmen kirke står der i all sin prakt. Vi ser ikke luften som blåser gjennom pipene, men vi hører det luften skaper, tonene. Tonene fyller oss, slik Ånden fyller oss. Så konkret, så stort. Tonene fra kirkens orgel minner på sin måte om pinseunderet. Tonene til pinsedagens videohilsen er salmen ”Kom, hellig Ånd med skapermakt.” Salmens toner og ord er over 1000 år gamle, og de formidler at Ånden igjen og igjen skaper liv, gir liv og opprettholder liv.
Pinsedagens evangelium er at vi får leve i ånd og av ånd. I nåde og kjærlighet. Av nåde og kjærlighet. Vi er ikke foreldreløse barn. Vi er Guds barn, og Guds livgivende Ånd blåser i oss og i verden. Amen.
FORBØNN
Hellige Ånd, vår livgiver, vi takker og lovpriser deg.
Du kom med din ild over disiplene pinsedag og gav dem visdom og kraft.
Vi ber deg: Hold troen og kjærligheten brennende blant oss,
så vi frimodig forkynner evangeliet om Jesus Kristus,
han som ikke lar oss leve som foreldreløse barn.
Vi ber for vår verden. Vi mer om at det blir fred der ufred herjer.
Hellig Ånd, miskunn deg over oss. Amen.
HERRENS BØNN:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
VELSIGNELSE
Velsign oss, Gud Fader.
Velsign oss, Guds Sønn.
Velsign oss, Gud, du Hellige Ånd. (+)
Amen.
SALME nr.232 -I all sin glans nu stråler solen
(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/9/avspiller#t=1t23m28s)
1 I all sin glans nu stråler solen,
livslyset over nådestolen,
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!
2 Den korte natt som jorden svaler,
er fylt med sang av nattergaler,
og alt hva Herren kaller sitt,
kan drømme søtt og slumre blidt,
kan drømme skjønt om paradis
og våkne til vår Herres pris.
3 Det ånder himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det dufter liflig under sky.
Nu åpnes paradis på ny,
og yndig risler ved vår fot
en bekk av livets klare flod.
4 Alt skapes av den Ånd som daler,
alt virkes av den Ånd som taler,
den Ånd som skjenker lys og trøst
av kjærlighet med sannhets røst
i Ordets navn som kom til jord
og seierrik til himlen fór.
5 Våkn opp, all jordens dype toner,
til pris for menneskets forsoner!
Kom sammen, alle tungemål,
i takkesangens offerskål!
Og juble her ved Herrens bord
nu, menighetens glade kor!
6 I Jesu navn da tungen gløder
hos hedninger så vel som jøder;
i Jesu-navnets offerskål
forenes alle tungemål.
I Jesu navn skal tone da
det evige Halleluja!
T N. ES. Grundtvig 1853
M Henrik Rung 1859