HJEMMEGUDSTJENESTE
JULEAFTEN 2020
VIDEO MED LESING AV JULEEVANGELIET OG SANG AV CLARA HOLM
INNLEDNING
I Faderens og Sønnen og Den hellige ånds navn.
Herre, send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg og føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger.
Gud, kom meg til redning! Herre, skynd deg til min frelse!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som i begynnelsen, nå og alltid og i all evighet. Amen.
EVANGELIELESNING
(1.lesning: Jes 9,1a.2.6-7 og 2.lesning: 1 Joh 1,1-4)
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2.kapittel:
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
(Luk 2,1-20)
Slik lyder det hellige evangelium
PREKEN
Dette året har vært et mørkt år. I over 9 måneder har vi nå som samfunn, ja som en hel verden, vært belemret med et onde som påvirker både enkeltpersoner, familier og samfunn over hele kloden på ulike måter.
Det er sykdommen i seg selv, med et dødstall som nå har overskredet 1,7 millioner mennesker på verdensbasis. Det er en rekke med mennesker som har overlevd men fått varige mén eller lange ettervirkninger. Men det er også konsekvensene av tiltakene vi som samfunn har vært tvunget til å gjøre for å begrense sykdommens spredning. Det har forårsaket store økonomiske tap i samfunnet, mange har mistet jobb og med det mye av sin inntekt.
De nødvendige tiltakene har lagt bånd på våre sosiale liv og relasjoner. Mange er forhindret fra å se både venner og familie. Mange arenaer for fellesskap, livsutfoldelse og mening har stengt ned. Veldig mange mennesker, både gamle og unge er fanget i ensomhet. Alt dette vet dere jo. Vi lever jo alle i denne situasjonen. Jeg bringer dette opp, fordi det er umulig å snakke om jul i år uten å se det i sammenheng med det som har definert så store deler av vår virkelighet i nesten et helt år nå.
I julen feirer vi som kirke det store lyset sitt komme til verden. Guds Sønn, Guds frelse og Lys kommer til verden i dette barnet i krybben i en stall i den lille byen Betlehem i Judea. Men spørsmålet i er er vel hvordan skal vi se lys i det mørket som ligger som et teppe over våre øyne?
Nå er jo ikke alt mørkt. Vi begynner jo faktisk å ane håp. Det er lysglimt i horisonten. Vaksiner har blitt utviklet, godkjent og er nå på sin vei ut i verden. Det er jo nesten poetisk at disse nyhetene om disse lysglimtene kommer til oss akkurat rundt tiden for vintersolverv, når vår del av verden vender seg fra vintermørket og mot lysere tider.
Men dette er lysglimt, akkurat som pandemien er et mørke som også vil gå forbi. Verden har opplevd mørke før i form av kriger, sykdom og nød, og verden vil oppleve det igjen. Selv i dag finnes det for veldig mange mennesker i vår verden større nød og mørke i livet enn denne pandemien. Verdens mørke netter og verdens lysglimt kommer og går.
Julens evangelium og lys er ikke et lite lysglimt som glimter til og brenner ut. Julefeiringen er markeringen av det evige lys åpenbart for oss i Jesus Kristus. Det var ikke bare et glimt av lys for det jødiske folk under den romerske okkupasjon av landet da Jesus ble født for 2000 år siden. Det er et evighetens lys som har skint for mennesker gjennom alle krisetider og gullaldere siden det kom til syne i krybben omringet av bar mor og far, dyrene i stallen, gjeterne fra marken og vismennene fra øst. Og det skinner i dag.
Jesus Kristus: Hans liv, lære, gjerning, død og oppstandelse er for kristne lederstjernen som skinner med Guds lys for oss hele livet, i gode og onde tider. Lyset som vil lede oss mot evigheten, til Guds liv, sannhet og kjærlighet i det himmelske riket. I dette barnet svøpt og lagt på strå i Betlehem skinner den evige stjerne som forener himmel og jord i Guds rike.
Og en stjerne er lettest å se i mørket. Vi mennesker er veldig flinke til å holde mørket unna med våre kunstige lys. Så mye kunstig lys har vi mennesker at byene og boligområdene våre forstyrrer den økologiske balansen ved å påvirke livsformer som faktisk trenger mørket. Stjernehimmelen har for lengst druknet i våre elektriske lys.
Men jeg tror også dette speiler en sannhet om menneskers åndelige og sjelelige liv. Vi søker distraksjoner for å holde livets mørke, livets alvor og ubehagelige sannheter, på avstand. All vår komfort, underholdning og våre privilegier skyver livets alvor i bakgrunnen så vi slipper å bli konfrontert med det. Det er som George Orwell skriver om oss, kanskje særlig moderne vestlige, mennesker:
«Lysene må aldri slukkes.
Musikken må alltid spille,
for at vi ikke skal se hvor vi er –
gått oss bort i en hjemsøkt skog;
Barn som er redd for mørket,
som aldri har vært lykkelige eller gode»
Dette året har selv vi i den priviligerte vestlige verden blitt tvunget til å sitte en god stund i og erfare et mørke vi ikke kan enkelt jage bort med vår teknologi eller feie under teppet med våre distraksjoner. Nattens skremmende mørke har tvunget seg inn i våre liv. Men det er i nattens mørke at en stjerne skinner som klarest.
Dette er også sant om våre åndelige og sjelelige liv. Mørket i form av livets eksistensielle alvor og ubehagelige sannheter tvinger nesten et menneske til å reflektere og søke. Det er vel en kristen sannhet, og en sannhet i alle de store religionene, at det å vende seg mot lyset må begynne med en erkjennelse av at det faktisk er et mørke i våre liv. Vi må bryte illusjonen om vår egen selvtilstrekkelighet
I kristendommen er dette kalt syndserkjennelse. Syndserkjennelse er noe mer enn bare en erkjennelse av noen få vilkårlige utvalgte moralske feilsteg. Det er en erkjennelse av vår egen dødelighet, begrensethet og avmakt. Det er en erkjennelse av verdens lidelse som både påvirker våre liv, og som vi er med på å forårsake gjennom våre liv. Det er en erkjennelse av at vi mennesker ikke kan være vår egen gud.
Alt dette tror jeg veldig mange kjenner på i år, jeg vet i hvert fall at jeg har gjort det. Nå skal man heller ikke romantisere det å dvele i mørket. Kirken har også hatt perioder der den altfor ensidig har fokusert på mørket. Erkjennelsen av dette mørkets realitet er ingen endestasjon for troen, det er bare dens begynnelse. Troens endestasjon er Guds lys som av sin uendelige nåde strekker sin hånd mot oss i mennesket Jesus Kristus til vår og verdens frelse.
Så hvem i julens fortelling kan vi identifisere oss med i år? Jeg synes vismennene skal være vårt forbilde i år. De reiste gjennom nattens mørke, med blikket festet på og ledet av stjernen på himmelen som pekte ned mot Guds sanne lys som har brutt inn i verden. Guds visdom og frelse i kongesønnen som var født.
En ydmyk og sann konge hyllet av både østens konger og av fattige gjetere. En gudommelig konge som frelser og regjerer med Guds nåde og tilgivelse. Den gudommelige selvgivende nestekjærlighet som gir sitt liv for verden og har korset som sin trone. Et gudommelig lys som bryter mørkets og dødens makt i sin oppstandelse fra de døde. Et lys som til slutt skal omfavne og omskape hele skapelsen.
Når vi nå reiser gjennom et nattens mørke, la oss søke, la oss gripe og lede av dette julens lys, av barnet født i Betlehem, av dette mennesket fra Nasaret, av lyset fra det høye som gjester oss som en soloppgang og skinner for dem som bor i dødens skygge. La oss ta imot evangeliets gudommelige gave i takknemlighet, tilbedelse og etterfølgelse. La dets sannhet tenne håp og liv i våre hjerter.
Dette evighetens håp kan trøste og forsikre oss i verdens mørke tider. Når vi nå går mot lysere tider må vi ikke glemme hverken livets alvor eller julens lys. Ike la det kveles av våre distraksjoner og vår overflod. For vårt kall som kirke er å forkynne evangeliet: Guds lys som har brutt inn i verden i julenatt. Vi skal forkynne det i ord og sakramenter, men også i nestekjærlighetens handlinger til hele verden.
I møtet med juleevangeliets lys idag kan vi juble og glede oss og lovprise Gud slik gjeterne gjorde når de atter igjen gikk ut i nattens mørke. De gledet seg, for de hadde sett et lys som aldri skal slukke eller falme. Vi kan dele vår glede med verden som et tegn, som en julestjerne, som kan lede mennesker til Guds sanne lys og gi verden et sant håp.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
FORBØNN
Barmhjertige, evige Gud, du som til vår frelse har latt din enbårne Sønn komme til jorden, vi takker deg fordi du i din trofaste kjærlighet har oppfylt løftene til fedrene og velsignet verden med barnet Jesus.
Gi oss din hellige Ånd, så vi åpner vårt hjerte for ditt evige lys, og i hellig glede lover og priser deg for din usigelige gave, ved denne din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
Amen.
HERRENS BØNN:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
VELSIGNELSE
Velsign oss, Gud Fader.
Velsign oss, Guds Sønn.
Velsign oss, Gud, du Hellige Ånd. (+)
Amen.
SALME -nr.27: Et barn er født i Betlehem
(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/2/avspiller#t=1t38m48s)
1. Et barn er født i Betlehem,
i Betlehem.
Nå gleder seg Jerusalem.
Halleluja, halleluja!
2. En fattig jomfru satt i lønn,
hun satt i lønn,
og fødte himlens kongesønn.
Halleluja, halleluja!
3. Hun la ham i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom.
Halleluja, halleluja!
4. Men okse der og asen stod,
og asen stod.
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!
5. Fra Saba kom de konger tre,
de konger tre.
Gull, røkels, myrra ofret de.
Halleluja, halleluja!
6. Nå all vår nød og sorg er bøtt,
vår sorg er bøtt,
oss er i dag en frelser født!
Halleluja, halleluja!
7. Han selv som er Guds eget Ord,
Guds eget Ord,
han kom i kjød og ble vår bror.
Halleluja, halleluja!
8. Guds kjære barn vi ble på ny,
vi ble på ny,
skal holde jul i himmelby.
Halleluja, halleluja!
9. Lov, takk og pris i evighet,
i evighet,
den hellige Treenighet!
Halleluja, halleluja!
Tekst: Latinsk 1300-t
Ord: N. F. S. Grundtvig 1820 (v.4-5 eldre oversettelse) Bernt Støylen 1905 (N)
Melodi: Ludvig M. Lindeman 1870