HILSEN
Kjære menighet. Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Nå blomstrer påskeliljene i kirkeparken ved Strømmen kirke. De gamle bjørkene i kirkealleen har et grønt slør over seg. Nå opplever vi det at det skjer, det som Elias Blix uttrykker med ordene: ”No livnar det i lundar, nå lauvast det i li. Den heile skapning stundar no fram til sumars tid.”
Prekenen i denne hjemmegudstjenesten er skrevet av prest Anne Dalen.
INNLEDNING
I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn, vår skaper, befrier og livgiver.
Herre, send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg og føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger. Gud, kom meg til redning! Herre, skynd deg til min frelse. Amen.
EVANGELIELESNING (Johannes 10,11-18)
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes:
”Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.”
Slik lyder det hellige evangelium.
PREKEN
Denne søndagens bibeltekster handler om å være gjeter. Det er en lederjobb, det er å være den som samler og leder flokken i riktig retning.
En lederartikkel i avisen Vårt Land tidligere i denne uken hadde overskriften: ”God koronahåndtering”. Og så ble de rost de lederne vi stadig ser og hører i media: Politikerne, ledelsen i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. De som forklarer, gir retning, har lært oss å vaske hender og holde avstand. Som man kunne lese i avisen ”har håndtert pandemien med både stødig hånd og forbilledlig åpenhet, når den først kom til Norge. For det er ikke bare vårt dyktige helsevesen som har stått på døgnet rundt. Det har også våre politikere, særlig helseministeren og statsministeren. De fortjener også skryt og takk for innsatsen.”
For det krever innsats å være leder. Enten man er statsminister eller gjeter. Å være statsminister er å være valgt til å styre landet i gode og tunge tider. Å være gjeter er å samle flokken, enten det er sauer eller rein, lede den og sørge for den. Det er et gammelt yrke. Et yrke som krever et godt blikk og omsorg, og at man vet hvor man skal og hva man vil.
Å være gjeter er beskrevet i Bibelen. Der hører vi flere ganger om gjeterflokker og om gjeteren. Og vi hører at både Gud og Jesus omtaler seg selv som en gjeter. Eller hyrde som var benevnelsen i en eldre bibeloversettelse.
I to av bibeltekstene på denne søndagen hører vi om gjeter og flokker. Fra profeten Esekiel, som skrev ned sine visjoner og profetord mens israelittene var deportert til Babylon i det Babylonske fangenskapet fra 593 til 571 før Kristus, leser vi at Gud sier: ”Se, jeg vil lete etter sauene mine og ta meg av dem. Jeg vil føre dem inn i deres eget land. Jeg vil la dem hvile. Jeg vil lete opp de bortkomne, forbinde de skadde og styrke de syke.” (Esekiel 34, 11-16)
Her beskriver profeten at Gud er den gode gjeteren som ser, leder, trøster og sørger for flokken sin.
I prekenteksten fra Johannes evangeliet sier Jesus om seg selv: ”Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine. Jeg gir livet mitt for sauene.”
Jesus, Guds sønn, er gjeteren. Den som ser, trøster, reiser opp, leder og viser omsorg. Og noe enda større enn det: Gjeteren som gir sitt liv for sauene.
Helt konkret kunne en gjeter stå i fare for å risikere sitt liv på bratte fjellhyller på leting etter den ene sauen som var kommet bort fra flokken. Men Jesus snakker om at han gir sitt liv, at han skal dø, for at flokken skal få et liv som varer evig. Slik vi leser i det verset i Johannes evangeliet som kalles den lille bibel: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Da er vi fortsatt i gjeterbildet. Gjeteren kjenner dyrene sine, og de kjenner han. Det er tryggheten som beskrives.
Bildet av Gud som en gjeter, Jesu ord om at han er den gode gjeteren, gir oss et vakkert bilde av hvordan Gud er. Gud er den som leter etter sine bortkomne. Og bortkommenheten kjenner vi. Det er mange mennesker som føler at de ikke hører hjemme noe sted, verken på jorden eller i himmelen. Det er rotløshet og rastløshet til tross for at det mange steder i verden er overflod av så mye.
I den bortkommenheten vi av så ulike grunner kan kjenne på minner evangeliet oss i dag på at det er en som holder oss tett inntil seg og som ikke vil gi slipp på oss. En som alltid leter etter oss og vil gi oss et hjem i himmelen og på jorden. Det er den Gud som har skapt oss, og som i vår dåp tegnet sin sønns korsmerke på oss.
Vi har vår plass i Guds favn, den vi fikk i vår dåp. Og gjeteren leter oss opp, åpner favnen og lar oss alltid hvile og være der. Vi kan næres av kjærligheten, tilgivelsen og omsorgen fra Gud selv.
Denne søndagen er det er det tre dåpsgudstjenester i Strømmen kirke. Da vil tre barn tegnes med korsmerket og bekreftes som Guds elskede barn. De har sin plass i familieflokken med alle som passer på dem. De har sin plass i kirken og med seg på sin livsvandring i verden har de ordene fra Jesus: ”Jeg er med dere aller deres dager. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine.”
Det er hvile og trøst i disse ordene i livets mangfoldige dager. I dager med glede og dager med sorg, når sykdom og uro rammer, når vi er fylt av takknemlighet og glede. Vi er kjent, akseptert og elsket av Gud i liv og død. Den gode gjeteren forteller oss det. Amen.
FORBØNN
Kyrie eleison, Gud Fader miskunne deg!
Kriste eleison, Herre Krist miskunne deg!
Kyrie eleison, Hellig Ånd miskunne deg!
Evige Gud, vår tilflukt i liv og død.
Takk fordi du er trofast mot oss, dine skapninger.
Gi oss nye krefter når motet svikter, når sykdom eller frykten for sykdom gjør oss redde.
Vær nær hos alle som er syke og hos deres pårørende.
Hold din vernende hånd over alle mennesker.
Jesus Kristus, du gode gjeter.
Takk for at du gjennom din oppstandelse fører oss til nytt liv der kjærligheten er alle tings målestokk.
Du så hva mennesker trengte, hjelp oss å se hva mennesker trenger i denne annerledes påsketiden.
Gi oss tålmodighet til å vise nærhet ved å holde avstand.
Hellige ånd, vår Livgiver.
Takk for dåpens nåde, vann og ord. Takk for at vi får vår plass i Guds favn, en favn som alltid er åpen for oss.
Vær med de tre barna som blir døpt i Strømmen kirke i dag. Hold din vernende hånd over dem og gi kjærlighet og visdom til alle som har ansvar for dem. Amen.
Herrens bønn
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
VELSIGNELSE
Velsign oss, Gud Fader.
Velsign oss, Guds Sønn.
Velsign oss, Gud, du Hellige Ånd. (+)
Amen.
SALME
Norsk salmebok nr. 328 ”Min hyrding er vår Herre Gud”.
https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/12/avspiller#t=1t43m08s
1. Min hyrding er vår Herre Gud,
og inkje meir eg treng.
Han gjev meg kraft og leier trygt
til kvild på grøne eng.
2. På rette stigar leier han
til ære for sitt namn.
I mørke dalen er eg trygg,
mi borg er Herrens famn.
3. For du er med meg kvar ei stund,
om dagsens ljos døyr av.
Du gjev meg mot, og trøyst eg har:
din eigen kjepp og stav.
4. For fiend-auga dukar du
ditt rike bord for meg.
Med salva hovud får eg ta
mitt fylte staup frå deg.
5. Du gjev meg miskunn all min dag,
alt godt med handa di.
Og eg får bu i Herrens hus
i all mi levetid.
Tekst: Arve Brunvoll 1976, etter Sal 23
Melodi: Jessie Seymour Irvine 1882